En rapport fra
Argentina, Uruguay og Paraguay

Introduksjon ved internasjonalt utvalg i AKP

Desember 2002

Røde Fane nr 1b, 2003

Dette heftet er laget av internasjonalt utvalg i AKP. Det inngår i et informasjonsprosjekt om "arbeiderklassen i sør og globaliseringa", som AKP gjennomførte i 2002, støttet av Norad gjennom Studieforbundet for folkeopplysning. Reportasjeartiklene skriver seg fra et besøk i Argentina, Uruguay og Paraguay i første halvdel av oktober 2002.

Vi har valgt å ha noen artikler som tar for seg fakta om situasjonen i disse landene, mens andre artikler tar for seg hvordan situasjonen fortoner seg for besøkende fra Norge. Noen historiske tilbakeblikk er tatt med. Å ha en historisk forståelse, selv om den er overflatisk, er viktig for å forstå dagens situasjon.

Situasjonen for de tre landene vi besøkte, er på mange måter den samme som i de fleste latinamerikanske land i dag. De er alle land med stor utenlandsgjeld. Presset fra Pengefondet, Verdensbanken og USA om å føre en ultraliberalistisk politikk er sterkt. I neste omgang fører dette til en krymping av offentlig sektor, innskrenkninger i vare- og tjenesteproduksjonen. Økende arbeidsløshet og voksende fattigdom følger i kjølvannet. I de tre landene vi besøkte, er det en økende vilje til å slåss mot denne politikken og resultatene av den:

• I Argentina er det en voksende massebevegelse som særlig kommer til utrykk i samarbeidet mellom masseorganisasjonen Corriente Clasista y Combativa og fagbevegelsen CTA. Det skal holdes valg nå i 2003, samtidig som meningsmålingene viser at under halvparten av de stemmeberettigede har tenkt å stemme.
• I Uruguay er det store muligheter for en valgseier for presidentkandidaten i den brede venstrefronten Frente Amplio i 2004. Frente Amplio styrer nå hovedstaden og har der erfaring med at det ikke er lett å prøve å føre en politikk i arbeiderklassens interesser i et land under globaliseringens åk.
• I Paraguay har kampen primært vært på landsbygda, de jordløses kamp, leda av bondeorganisasjonen Federacîon Nacional Campesina. Men også en allianse mellom fagbevegelsen og forskjellige politiske krefter i kampen for å forsvarer det offentlige "arvesølvet" gror fram. Denne alliansen lover godt for framtida. I 2002 samlet de 150.000 mennesker i den største massemønstringen de hadde.

Lignende situasjoner finner vi i andre land på kontinentet. Vi har nylig sett opprøret i Bolivia, der hundretusener har gått i kjempemessige demonstrasjoner mot regjeringas godkjenning av Pengefondets politikk som innebar en lønnsnedskjæring på 12,5 % og en økning i arbeidsløsheten som allerede er stor. Den tilspissete situasjonen i Venezuela, hvor arbeidere og fattigfolk forsvarer presidenten Hugo Chavez mot forsøka fra den USA-støttete opposisjonen på å fjerne han, og valgseieren for venstrekandidaten Gutiérrez i Ecuador er andre eksempler på at arbeidere, bønder og andre som er misfornøyde med den rådende økonomiske politikken er på offensiven.

Vår beskrivelse av kampene og situasjonen i de tre landene vi besøkte, viser derfor på mange måter et tverrsnitt av situasjonen og kampene i Latin-Amerika, og slikt sett et bilde av situasjonen for arbeiderklassen og folk flest i sør under globaliseringa.