Fra doktor Francia til FNC

av Peter M Johansen

Røde Fane nr 1b, 2003


Analfabetismen ble nesten utryddet gjennom et avansert skolesystem før soktor Francia døde i 1840.

Nærmere 60 medlemmer av bondebevegelsen Federación Nacional Campesinas (FNC) har mistet livet i kampen for jord siden Stroessnes-diktaturet abdiserte i 1989. Det er langt flere enn blant Movimento Rurais Sem Terra (MST), De jordløses bevegelse, i Brasil. Jorda i Paraguay har lenge vært et krigsbytte, og det er fortsatt i hendene på oligarkiet og dets ministere.

De første jordokkupasjonene i moderne tid fant sted på 60-tallet og ble ledet av La Liga Agraria.

Paraguays frigjøringshelt, doktor José Gaspar Rodríguez de Francia, blir gjerne framstilt som en forskrudd diktator, ikke minst i disse globaliserte tider. El Supremo sperret Paraguay inne etter å ha erklært seg uavhengig av Spania og av visekongedømmet Río de la Plata som til da hadde administrert området, i 1811. På en folkekongress med 1.100 delegater i 1813 ble uavhengigheten stadfestet, og kongressen knyttet seg politisk til den franske revolusjonen.

I tre påfølgende valg - 1813,1814 og 1816 - ble Dr. Francia valgt til landets statssjef, i spissen for den revolusjonære prosessen som tok sikte på å bryte opp oligarkiets storgods og bryte ned den spanske dominansen. Godseierne og kirka ble fratatt sine eiendommer, og med støtte fra bondemassene ble det opprettet statlige gods som ga bøndene trygghet og førte til at Paraguays økonomi vokste med en rivende utvikling som var helt ulik resten av Latin-Amerika. Det skjedde helt uten investeringer utenfra. Grensene ble stengt; det var forbudt å ta seg ut og inn av landet. Paraguay ble selvforsynt med matvarer. Levestandarden blomstret og ble vesentlig høyere enn i resten av Sør-Amerika. Jordbruket og mineralressursene ga opphav til den første industrialiseringa, ingen utenlandske kapitalinteresser. Analfabetismen ble nesten utryddet gjennom et avansert skolesystem innen Francia døde i 1840.

Paraguay la grunnlaget for en moderne stat under Francia. Den radikale linja ble til dels ført videre av Carlos Antonio López (1841-62) som anla Latin-Amerikas første jernbane, skipsverft og telegraf. López lempet på Paraguays isolasjon, men ble raskt møtt av Storbritannias imperialistiske framstøt som tok sikte på sprenge landet åpent. Britene rigget til Trippelalliansen mellom Argentina, Brasil og Uruguay som angrep Paraguay i 1865, med politisk, økonomisk og materiell støtte fra Storbritannia. Det skulle være en lett kamp, men Paraguay holdt stand i fem år inntil over to tredeler av befolkningen på omlag en million var slaktet ned, 90 prosent av landets menn og 50 prosent av kvinnene. Leiesoldatenes drapsordre gjaldt alle fra 11 år og oppover.

Den radikale, nasjonale revolusjonen var rykket opp med rota, og jorda ble delt ut som krigsbytte da den utenlandske kapitalen tok over styringa av Paraguay som ikke ble totalt radert ut som land på grunn av motsetningene mellom oligarkiet i Argentina og Brasil som likevel forsynte seg med hver sin store del av landet. Et anglo-argentinsk selskap la beslag på fem million hektar i Chacó. Men motstandskraften var ikke brutt. Den første jordokkupasjonen fant sted i 1900. Men et nytt jordeiende oligarkiet, de fleste innvandrere, befestet sin makt - og rivaliserte seg imellom: De liberale var knyttet til det argentinske oligarkiet; Colorado-partiet til brasilianske interesser. Det ga militæret en enorm makt, og militærkuppene avløste hverandre på bestilling fra ulike interessegrupper i oligarkiet.

På 1960-tallet vokste bondebevegelsen La Liga Agraria fram, mens den maoistiske delen av Partido Comunista Paraguayo (PCP) innledet sin geriljavirksomhet i fjellene mot det brutale, blodstenkte diktaturet til general Alfred Stroessner som ranet til seg makta i mai 1954. Ved midten av 70-tallet var den væpna kampen knust, og under offensiven sveipet myndigheten alle lovlige organisasjoner med seg, inkludert La Liga Agraria. Da Colorado-partiet gjorde et internt kupp og fjernet Stroessner i juni 1989, åpnet det seg nye muligheter for bondebevegelsene. 6. juli ble FNC dannet.

Over 150.000 hektar har blitt okkupert, men fortsatt er 80 prosent av jord i hendene på bare én prosent av befolkninga og 300.000 bønder står uten jord, mens en stor andel andre står til knes i knugende gjeld som det er umulig å komme ut av uten drastiske tiltak som okkupasjon. Caaguazú, San Pedro og Canindeyu er det tre mest strategiske provinsene for FNCs videre kamp, med å bygge ut folkeråd (assemblea popular) og parallelle organisasjonen for folkemakt.