Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Offentlig pensjon
- spekulasjon eller trygghet?

av Rolv Rynning Hanssen

Røde Fane nr 4, 2002


De offentlig ansattes pensjon er et stort gode. Men i disse dager kan den også være årsaken til at du står uten jobb. Markedstenkninga er på full fart inn i offentlig sektor, og konkurranse gjennom anbudsutsetting er et virkemiddel for å få bygd ned sektoren. Og i det offentlige handler det om tjenesteproduksjon, i det alt vesentlige mennesker som arbeider med mennesker. Det handler om en arbeidskraftintensiv virksomhet hvor opp til 85 % av kostnadene er personalkostnader.

Den viktigste konkurransefaktoren i en anbudskonkurranse er da åpenbart prisen på arbeidskrafta. Og prisen på arbeidskrafta er ikke bare timelønn, men blant annet sosial goder og ikke minst pensjonen som utgjør over en tidel av totalkostnadene.

Noen sier dette betyr mindre, men særlig i forbindelse med at flere blir støtt ut av arbeidslivet, er pensjon blitt viktigere og viktigere. Derfor ønsker også mange å redusere prisen på den kasserte arbeidskrafta, dvs. de uføretrygda.

Dersom man tar et eksempel som er høyst aktuelt i kommunesektoren, så viser tallene seg klart: Kommunen ønsker ikke lenger å drive renholdet i egen regi, men legger det ut på anbud og et firma som har pensjonsordning (ISS) vinner. Da vil man kunne lese ut pensjonen av tabellen.

Alders-pensjon 62-67 år 67 - 82 år 82 år - livsvarig
  Folke-trygd Tjeneste-pensjon Sum Folke-trygd Tjeneste-pensjon Sum
ISS 108.149 96.749 4.411 101.160 96.749 0 96.749
KLP 125.400 96.749 28.651 125.400 96.749 28.651 125.400
Ikke tjenestepensjon 0 96.749 0 96.749 96.749 0 96.749
KLP

KLP er den største kommunalt eide pensjonskassa. Dersom den renholderen forblir i kommunen, vil hun bare i perioden fra hun er 67 til hun er 82 år tjene 360.000 i pensjon totalt.

Tabellen er basert på at renholderen har 190.000 i årslønn og full stilling og mulighet for full opptjening (30 år). Det er også andre vesentlig ulikheter knytta til pensjonen, for eksempel vil vår renholders etterlatt få 400.000 mer i engangsutbetaling dersom hun dør i yrkesaktiv alder.

Når jeg velger ISS som sammenlikningsgrunnlag, så er det fordi svært ofte er det den typen selskap man konkurrerer med. Men når det gjelder renhold kunne det like gjerne vært et lite firma uten pensjonsavtale i det hele tatt. I alt er det i følge LO omkring 800.000 arbeidstakere i privat sektor som ikke har noen pensjonsordning gjennom sine arbeidsgivere. Da blir forskjellene store.

Ordningene i offentlig sektor er under press. Et argument er at alle arbeidstakere bør ha like gode pensjonsordninger. Selvsagt, sier jeg. Men det er ingen grunn til at noen skal kaste vrak på gode ordninger for å imøtekomme dette kravet. Det er de som ikke har noen ordning, som må løftes.

Et problem for de som ønsker å redusere ytelsene, er at pensjonene følger lovverket for Statens Pensjonskasse, men selve ytelsene er tariffestet. Dermed er det ikke uten videre slik at man gjennom lovforslag kan endre pensjonsvilkårene. Dette viser en dom som nylig falt i arbeidsretten.

Pensjon i arbeidsretten

Saken er til nå den mest omfattende som er ført i arbeidsretten og kommunene, og private forsikringsselskaper har brukt kanskje 100 millioner i saksomkostninger for å rasere tariffbestemmelsene. LO og Kommuneforbundet fikk refundert saksomkostninger på 18 millioner kroner. Det er klart at når forsikringskapitalen stiller opp med så mye penger, så er det fordi en seier ville bety at man åpnet et enormt nytt marked for disse selskapene.

Det viktigste spørsmålet er om tariffavtalene i kommunesektoren (hvor pensjonsytelsene er avtalt) var i strid med konkurransereglene i EØS-avtalen. Saken har vært framlagt for EFTA-domstolen som har fastslått at tariffbestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår ikke berøres av EØS-avtalens konkurranseregler. Noe annet skulle bare mangle, det er den frie forhandlingsretten det står om.

Hvorfor så viktig?

Striden i arbeidsretten sto om bestemmelsene om at pensjonsordningen i kommunene måtte bygge på et "finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere".

Ordningene i offentlig sektor er basert på at man skal ha 66 % av sluttlønna i pensjon. Altså ikke noe system som i folketrygden hvor det er de 20 beste årene som teller. Imidlertid reduseres ytelsen dersom du ikke har full opptjeningstid (30 år), og har arbeidet deltid gjennom deler av yrkeslivet. Dette er ikke gunstig for kvinner, de rammes både begge bestemmelsen. Imidlertid er det kvinner som virkelig tjener på bestemmelsene om kjønnsnøytrale ordninger. I et privat forsikringsselskap opparbeider du ditt eget "pensjonsfond" som spres ut over de årene du er pensjonist. Det betyr at sluttlønn betyr mindre, det er totallønna som er viktigst. Samtidig vet vi at kvinner lever lengre enn menn, og at de derfor mottar pensjon gjennom flere år enn menn. Samla sett betyr dette at arbeidsgiver må betale en betydelig høyere premie for kvinner enn menn i private ordninger. Og det samme gjelder eldre arbeidstakere.

Det riktige i et marked er at du betaler mer dersom du forventes å koste mer i framtida. Da står vi overfor at arbeidstaker vil vurdere kvinner opp mot menn ved ansettelse. Er de noenlunde likt kvalifisert, tenker man kanskje på at kvinner koster mer. Ikke at de tjener mer, men at pensjonsutgifter og lignende fører til at de ikke er lønnsomme. Det sikre valget er mannen.

At prisforskjellene har betydning for arbeidsgiverne, viser undersøkelsen MMI har gjort. Her sier fire av ti ledere i privat og offentlig virksomhet at de tror forsikringspremiene kan spille en rolle ved ansettelser. 14 prosent sier de vil legge stor vekt på at kvinner er dyrere å forsikre enn menn, mens bare halvparten sier at de ikke vil ta hensyn til dette i ansettelsesprosessen.

Storkapitalen på oppkjøpsraid

Etter at LO vant pensjonssaken, er det klart at det kommer nye angrep på den offentlige pensjonen. Til nå har det store offentlige pensjonsselskapet Kommunal Landspensjonskasse, KLP, vært et gjensidig selskap, dvs. eid av kommunene. Nå skal selskapet omdannes til at aksjeselskap for å kunne hente inn mer egenkapital.

KLP er ingen liten bedrift. Tvert om er det en gedigen pengebinge. I følge årsberetningen hadde de ved utgangen av 2001 eiendeler verd 103 milliarder kroner og 275.000 betalende medlemmer. Med kjennskap til den elendige kommuneøkonomien, vil en spådom være at mange kommuner kommer til å selge sin del av KLP dersom det blir et AS og de dermed får anledning til det. Krisa i kommuneøkonomien har jo allerede ført til man har solgt profittmaskinene som energiselskapene var, bare for å greie seg gjennom de neste 2-3-4-5 årene.

Dermed vil man åpen for forsikringskapitalen også på offentlige pensjoner, og da er det tvilsomt om kjønns- og aldersnøytrale ordninger overlever. Det er lite trolig at kapitalen vil tilby slike ordninger, selv om det nå ser ut til å bli lovlig for alle typer forsikringsselskap.

Dermed er de offentlig pensjonene, og særlig kvinnenes pensjoner, utsatt for et mye sterkere press.

For offentlig ansatte er det meget viktig å slå ring om de offentlige pensjonsordningene. Særlig gjelder dette for de gruppene som har de dårligste vilkårene ellers når det gjelder lønn og arbeidsmiljø. Der er her kjønns- og aldersnøytraliteten særlig slår inn. Men samtidig er det umulig å se på at skillet mellom tjenestepensjon og folketrygda blir større og større. Da vil det bli svært så vanskelig å holde på de gode ordningene i offentlig sektor. Derfor vil den beste måten å slå ring om fordelaktige pensjoner på, være å styrke folketrygda.