Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Armenia
- i stormaktenes smeltedigel

av Erling Folkvord og Arnljot Ask

Røde Fane nr 3, 2002

Erling Folkvord er nestleder i RV. Arnljot Ask er internasjonal sekretær i AKP.


Øvrige artikler om Armenia i dette nummeret: | Armenia ­ før sovjetperioden | Sovjetrepublikken Armenia 1921-91 | Republikken Armenia, fra 23. september 1991 | Norge i Kaukasus | Midt i "Det store spillet" | Kart over området | Faktaboks


Vi fikk muligheten til å besøke det lille kaukasiske landet Armenia våren 2002. Et land som det siste tiåret stort sett bare er kjent her i steinrøysa fordi Norge spilte VM-kvalifiseringskamper i fotball mot det. Men Armenia har flere tusen års historie som aktør på en arena hvor stormakter og sivilisasjoner har stått opp mot hverandre. Striden om innflytelse og dominans har pågått fra romerrikets tid, gjennom ottomanertiden og til nåtidens nye versjon av Det store spillet mellom USA og dagens annen divisjons imperialistmakter som slåss om råderetten over den såkalte euroasiatiske korridor.

Bakgrunnen for vår reise var en invitasjon fra Det armenske riksforbundet i Sverige og Armenian Popular Movement (APM), en regjeringsuavhengig organisasjon av armenere i både inn- og utland, om å delta i markeringen av folkemordet på armenerne i 1915. Arnljot Ask hadde hjulpet den norske avdelingen av APM med å lage et opprop til norske myndigheter om at Norge, på samme måte som Sverige alt hadde gjort, skulle oppfordre Tyrkia til å erkjenne folkemordet. Da ingen på Stortinget prioriterte å følge opp saken, ble tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord og Arnljot Ask bedt om å være med i en parlamentarikerdelegasjon fra flere land i Europa og Midt-Østen for å overvære minnehøytideligheten 24. april og delta i seminarer og ekskursjoner for å lære mer om landet.

Vår hensikt er å bruke det vi ble kjent med under besøket, til å bidra til at Norge gjør noe for at menneskeheten får gjort opp for denne skjendige forbrytelsen for snart 90 år siden. Det er et spørsmål som ikke bare angår mellomfolkelige forhold i dette turbulente området, men som også er nødvendig for at slike forbrytelser skal bli vanskeligere å gjennomføre i framtiden, hvor som helst på jorda. Desto mer som det som skjer i dette området, vil bestemme over krig og fred for hele menneskeheten de nærmeste tiårene, og fordi Norge mer og mer blir trukket inn i storpolitikken der som følge av de betydelige økonomiske investeringene som norske storselskaper står for.


Fakta om Hayastan

Republikken Armenia (Hayastan på armensk) ble uavhengig fra Sovjet den 23. september 1991. Hovedstad heter Jerevan.

Styresett
  • Armenia er en parlamentarisk republikk.
  • President (siden 30. mars 1998): Robert Kocharan. Valg igjen i 2003.
  • Lovgivende forsamling: Parlament med 4-årig valgperiode. Neste valg er våren 2003.
  • Høyesterett er øverste dømmende myndighet, og det er forfatningsdomstol som overvåker konstitusjonen.
Geografi
  • Landet har 11 provinser; hvorav ti landprovinser (marzer) og en byprovins (k'aghak'ner) rundt Jerevan.
  • Armenia er 29.800 km2 stort, dvs. på størrelse med Hedmark.
  • Høyfjellsplatå, med slettelandet i Aras-dalen på 8-900 m o.h. og store deler av landet rundt 1.500-2.000 m o.h. Allikevel gode jordbruksvilkår.
  • Høyeste fjell Aragats på 4.095 meter.
Folketall
  • 3,336 millioner (anslag juli 2001), som synker sakte pga utvandring (-0,2 % i 2001).
  • Nesten 70 % i byer, derav nesten 1,4 millioner i hovedstaden Jerevan. 23 % under 15 år, 67 % mellom 15 og 65 år.
  • Fødselsrate vel 11 per tusen, dødsrate knapt 10 per tusen. Levealder vel 66 år (62 for menn og 71 for kvinner) i 2001. Ca. 95 % armenere, 3 % russere og 2 % andre (mest Yezidi-kurdere). De fleste azerere, som tidligere utgjorde ca 3 %, er flytta ut etter Nagorno Karabakh-krigen.
  • Det er i tillegg 4-5 millioner armenere i utlendighet, ca en million i USA og en million i Russland. Under 100 i Norge, men flere titusener i Sverige.
Religion, språk og lesekyndighet
  • 94 % armensk-ortodoksk kristne
  • 96 % armensk-språklige, 2 % russisk, av resten flest kurdisk
  • Rundt 99 % over 15 år kan lese
Økonomi (hvis ikke angitt, for år 2000)
  • Myntenhet: Dram
  • Nominell BNP: 1,912 milliarder US $. Per capita: 503 US $. Siste 5 år årlig vekst i BNP på 5-6 %.
  • Utenlandsgjeld: 840 millioner US $
  • Eksport: 298 millioner US $; diamanter, skrapmetall, maskiner og utstyr, brandy, koppermalm
  • Import: 885 millioner US $; naturgass og bensin, tobakk, matvarer, diamanter
  • Utenlandsinvesteringer i Armenia: 104 millioner US $
  • Arbeidsstyrke (1999): 1,5 millioner; 55 % jordbruk, 25 % service og 20 % industri (1999). Ca 20 % arbeidsledighet (beregnet - vel 9 % offisielt).
  • Rundt 50 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen definert av FN, over 20 % ekstremt fattige. I tillegg over 20 % nært ned til fattigdomsgrensen. Levestandarden falt dramatisk de første årene etter frigjøringen. Nå stabilisert og sakte opp igjen, men langt under 1989-nivået.
Helse
  • Tilgang til helsestell: 67 %
  • Tilgang til rent vann: 84 %
Militæret
  • Alle over 18 år kan innkalles til militærtjeneste.
  • Beregnet 715.000 menn mellom 15 og 50 år egnet for militærtjeneste (2001).
  • Ca 35.000 når vernepliktsalder hvert år.
  • Utgifter til militæret i 1999: 75 millioner US $, dvs ca 4 % av BNP (verdensgjennomsnittet er 2,8 %).



Kilder: Opplysningene er tatt fra CIAs faktabok og FN-oversikter