Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Frihet, frykt og kunnskap

av Morten Falck

Røde Fane nr 5, 1999


Det var to ting jeg ønsket å få fram i artikkelen om Natur- og miljøvern og kampen for kommunismen i Røde Fane nr 2. Nemlig på den ene sida at kapitalismen truer med å ødelegge naturen. Dens behov for kortsiktig profitt står i motsetning til vårt felles behov for å ta vare på naturen og alle dens arter. Om dette har vi omfattende kunnskaper, som kommunistene må ta i bruk.

På den andre sida at våre kunnskaper om naturen er utvikla til et trinn der vi tar den i bruk som produktivkraft på et nytt nivå. Bioteknologien er blitt for stor for kapitalismen, den krever ressurser og har konsekvenser som ligger utafor synsfeltet for et kapitalistisk selskap, om det er aldri så "multinasjonalt", eller imperialistisk. Dette må et parti som vil kalle seg kommunistisk i våre dager ta i betraktning i sitt program og i sin politikk.

Olav Randen tar opp hansken i Røde Fane nr 4, under tittelen Stutt steg i rett lei. Det skal han ha takk for. Det er bare når engasjerte mennesker hiver seg ut i debatten at vi kan utvikle tankene våre og gå framover. Så la oss se hvor langt på vei vi er enige - og mest spennende, hva vi er uenige om. Det er svært mye å diskutere i Randens artikkel, og plassen er knapp. Så her bare noen korte punkter.

Hva er frihet?

Hva Marx og Engels har skrevet om menneskets forhold til naturen kan sikkert gi litt forskjellige inntrykk, alt etter tidsperiode og sammenheng det er skrevet i. Men Engels skriver noe viktig om frihet i Anti-Dühring, og jeg siterte det i den andre artikkelen jeg skrev til samme nummer av Røde Fane, Frihet og liv er ett. Engels skriver:

"Friheten ligger ikke i den drømte uavhengigheten av naturlovene, men i kunnskapen om disse lovene og i den dermed gitte muligheten til å la dem virke planmessig for bestemte formål."

Det er ingen grunn til å pådytte Engels vår tids forståelse av naturen. Men når vi snakker om frihet, må vi være klar over at dette er marxismens frihetsbegrep. Det er ikke snakk om en frihet på tvers av naturens lover. Å herske over naturen kan bare bety å kjenne disse lovene, og "den dermed gitte muligheten til å la dem virke for bestemte formål".

Jeg synes ikke Olav Randen tar hensyn til dette når han kritiserer Marx og Engels.

Min mening om dette er at mennesket er et dyr som andre dyr, og at livsmiljøet i all sin variasjonsrikdom er like viktig for oss som for enhver annen art. Vi kan utnytte naturen til vår fordel, men bare innafor de rammene som naturen setter, og som det er opp til oss å utforske. Vi veit allerede så mye om dette at vi bør utvise stor varsomhet.

Det finnes ingen skjebne

Olav Randen mener jeg har en slags programmatisk framtidsoptimisme, som det ikke finnes grunnlag for. Dette begrunner han slik:

"Gong på gong møter vi framstegstrua hjå Falck:

Disse sitatene er hentet fra forskjellige steder i min artikkel. Randen river dem løs fra sammenhengen og setter dem inn i en de ikke er tenkt i. Men det gir et klart uttrykk for Randens oppfatning av hva jeg mener.

Men i forhold til framtida er alle disse sitatene nøytrale i min tekst. For selv om bioteknologien åpner for store muligheter, er jo ikke framtida fastlagt. Potensialet er ikke realisert.

Sitatene er en beskrivelse av nåtida, og bare det. Disse prosessene foregår foran øynene våre, og endrer verden, ugjenkallelig. Det som driver dem og gir dem retning er i det alt vesentlige kapitalismens behov for profitt. På akkurat det punktet kan vi endre verden.

Kunnskapen er der. Kampen står om hvordan den brukes. Og i hvilken retning menneskenes kunnskap skal utvikles videre.

Og sannelig, den verden vi ser omkring oss gir ingen overveldende grunn til optimisme.

Hva er vi enige om?

Randen fortsetter: "Etter denne utmålinga av framsteg kjem ikkje argument og ikkje grunngjeving. Falck går rett over til å skrive (konkret og skikkeleg) om problema kombinasjonen bioteknologi og profittjag fører med seg." Det er jo ikke underlig, når denne "utmålinga" skyldes hans egen redigering og ikke min tekst.

Den første, og lengste delen av min artikkel handler om hvordan kapitalismen er en trussel mot naturen, og vårt livsmiljø. Mot denne delen av artikkelen har Olav Randen ingen konkrete innvendinger, og jeg tolker det som det i hovedsak er den han kaller "(konkret og skikkeleg)", kanskje i tillegg til de kapitalismekritiske avsnittene i artikkelens annen del.

Jeg oppfatter det altså som vi er enige om at kapitalismen må avskaffes, og langt på vei om grunnene til det. Det er bra, det gir oss en felles plattform. Så la oss da gå over til det vi ikke er enige om, og se om vi kan utvikle og klargjøre standpunktene våre.

Noen korte punkter

Jeg mener følgende:

(Folkeopplysning er et utmerket ideal, enda viktigere nå enn på 1700-tallet.)

Kunnskap og uvitenhet

"I høve til naturens mangfald, kompleksitet og kreativitet forstår vi framleis svært lite," skriver Randen. Det er helt riktig. Men vi forstår en hel del. Og først og fremst forstår vi at det er mye vi ikke veit og mye vi ikke forstår.

Det er ingen uviktig erkjennelse. Men at vi veit at det er lite vi veit, betyr ikke at vi ikke veit noe. Det betyr heller ikke at våre kunnskaper ikke går raskt framover. Jeg synes Olav Randen ikke bare undervurderer dette, men lukker øynene for det.

Han forteller at i gamle dager hadde folk mer allsidig kunnskap. Eksemplene er kårkallen på gården hans og urinnvånerne i Australia. Men det er feil. Vi har en mye mer allsidig kunnskap nå, blant annet fordi vi har så mye større kunnskaper om så enormt mange ting. Og det er heller ikke sant at vi er blitt dårligere "til å tenkje på heilskapen". Det er nå vi veit noe om økologi, om samspillet i naturen, om hvordan mylderet av arter henger sammen. Det er nå vi begynner å få begreper om hvor mange arter som faktisk fins, hvor stor variasjonen er og hvor viktige de enkelte ledd i denne kjeden er for hverandre. Det som gjør at vi ikke greier å anvende denne kunnskapen, er profittjaget.

Randen konkluderer med at behovet for kunnskap øker mer enn kunnskapen. Han gjør ikke forsøk på å dokumentere påstanden. Jeg tror ikke han kan. Og jeg er sterkt uenig. Men så lenge han ikke kommer med konkrete argumenter, blir diskusjonen om dette vanskelig.

Og jeg får lyst til å spørre Olav Randen om hva han mener er den største trusselen: Utvikling av ny kunnskap, eller kapitalismens jag etter profitt.

"Tukling" gjør oss til mennesker

Etter mitt syn står Olav Randen i fare for å ende i et standpunkt som er mer preget av urasjonell angst enn av fornuft og logikk. Det kan virke som han er mot "tukling med naturen". Men det er jo den som gjør oss til mennesker. "Tukling" med naturen er grunnlaget for alt jordbruk og husdyrhold, håndverk, industri og alle andre former for produksjon.

Noen mener vi har nådd et nivå som ikke naturen selv befinner seg på. Men det er lenge siden. Tenk på hvordan vi har avlet fram dyr som ethvert naturlig utvalg ville ha utslettet fortere enn svint. Katter uten hår, hunder som bare kan vralte, griser som ikke kan bære sin egen rygg, eller belgisk blå! Takke meg til en sunn og frisk sau som Dolly.

Sveitsiske forskere har genmodifisert en ris så den motvirker a-vitaminmangel og jernmangel. Dette er forskning som ikke er finansiert av industrien, og risen kan om få år bli stilt til rådighet for verdens fattigbønder helt gratis.

Det drives i dag genteknologisk forskning for å finne fram til en kur mot malaria. Den forskningen er ikke bare "tukling" med naturen i seg sjøl, den hviler også på de kunnskapene vi oppnår ved annet arbeid innafor genteknologien.

Sykdommer som skyldes ødeleggelse av hjernevev, nerveceller eller ryggmargsceller har hittil vært uhelbredelige. Nå prøver forskerne å finne kurer ved å dyrke stamceller fra fostre. Det innebærer kloning, genmanipulering, bruk av fosterceller. Men er ikke disse eksemplene framskritt?

Kort om kommunismen

Randen slutter med å si at "Kommunismen er kanskje ein føresetnad, men ingen garanti". Jeg er helt enig, og Randen nevner viktige problemer, som frihetens begrensninger og forholdet mellom individ og samfunn. Kommunismen blir ikke noe jordisk paradis, den blir et samfunn der en bestemt type grunnleggende motsigelse er avskaffa. Det vil sikkert dukke opp andre.

Framtida er ikke forutbestemt, ikke under kommunismen heller. Menneskene må løse nye problemer og lære mer om naturen. Historien vil aldri stoppe opp. Men vi slipper å la oss styre av profittmotivet. Vi kan strekke oss etter fornuften, etter kunnskap om både detaljer og sammenheng. Vi har forutsetningene for å kunne løse miljøproblemene. Våre kunnskaper vil alltid være begrenset, og naturen står ikke på stedet hvil. Men med fornuft og kunnskap kan vi løse problemene, innafor de vilkår naturen setter.