Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Det friske pustet av vår

av Morten Falck

Røde Fane nr 2, 1998


Etter den franske revolusjonens stormende år og Napoleons omveltninger over Europakartet inntrådte en periode av knugende reaksjon. Dette var Metternichs glanstid, den hellige alliansens tid, da målet var å bevare freden for enhver pris. Det vil si fyrstenes fred, reaksjonens fred. Alle opprør, alle forsøk på demokratiske omveltninger ble slått ned med hard hånd.

Men rett etter midten av 1840-åra blei det tydelig at denne tida var omme. Det var som om det lå vår i lufta. To tyske intellektuelle, den mørke, unge filosofiprofessoren Karl Marx (29 år) og hans fire år yngre venn Friedrich Engels, hadde utarbeidet sitt filosofiske grunnsyn, den dialektiske og historiske materialismen. Nå arbeidet de for å forene flest mulig av de tyske arbeiderne som var spredt i eksil i Europas byer, og bygge en demokratisk bevegelse som kunne lede en kommende omveltning. Hvor aktiv rolle de to spilte i dette arbeidet har ikke blitt kjent før i moderne tid.

Det kommunistiske manifest, som var programdokumentet til Kommunistenes forbund, er et dristig dokument, skrevet av unge menn med glødende viljer og tro på framtida. De har sett og opplevd undertrykkelsen, og de hater den intenst. Skarpt og malende beskriver de tida og de grunnleggende motsigelsene, og peker ut målet for arbeiderklassen: Det kommunistiske samfunn, uten klassemotsigelser, uten privateiendom, uten undertrykkelse. Veien til frihet går gjennom arbeiderklassens herredømme.

Manifestet blei skrevet av de to på oppdrag fra den andre kongressen til Kommunistenes forbund, som blei holdt i London fra 29. november til 8. desember 1847. Kongressen hadde diskutert et utkast til programdokument, og vedtok de prinsippene Marx og Engels la fram og som Marx endelig førte i pennen i januar 1848. I slutten av februar blei Manifestet gitt ut – og så kom februarrevolusjonens stormende vårløsning.

Organisasjonen som sto bak dette blei grunnlagt blant tyske håndverkere og arbeidere i Paris i 1836-37. Den bar navnet "De rettferdiges forbund" og var et hemmelig selskap, med oppbygging omtrent som frimurerlosjene – naturlig nok, for frimurerne var opprinnelig også en hemmelig, revolusjonær organisasjon, innrettet på å kjempe mot adelens herredømme. Engels beskriver utviklinga av Forbundet fra hemmelig selskap til det blei omdannet i 1847 og tok navnet "Kommunistenes forbund" og til nedleggelsen i 1852 etter Kommunistprosessen i Køln. Den som vil, kan lese om dette i Engels' artikkel Om historien til Kommunistenes forbund fra 1885. Men den grundige boka han hadde planlagt å skrive om dette emnet, fikk han aldri tid til.

Mye av arbeidet med omdanninga av "De rettferdiges forbund" har vært skjult i historiens mørke. Men på slutten av 1960-tallet forsket sveitseren Bert Andréas i arkivene i Stats- og universitetsbiblioteket i Hamburg. Her kom han over arkivene til Joachim Friedrich Martens, som hadde vært aktivt medlem av forbundet. Gjennom to verdenskriger og nazistenes herjinger var disse papirene blitt bevart, kanskje fordi ingen kjente til hva de inneholdt.

Her fant Andréas nemlig dokumenter fra prosessen med å omdanne "De rettferdiges forbund" til "Kommunistenes forbund" i 1847. Blant dokumentene var programutkast og vedtektsutkast fra Forbundets første kongress, 2.-9. juni 1847, som ikke var kjent fra før. Programutkastet, Utkast til en kommunistisk trosbekjennelse, er skrevet med Engels' håndskrift.

Siden vi kjenner de vedtektene som Kommunistenes forbund vedtok i desember 1847, gir utkastet fra juni oss mulighet til å se litt av den prosessen som foregikk for å omdanne forbundet. Engels deltok aktivt på begge kongressene. Han arbeidet for å gi organisasjonen et demokratisk grunnlag, og fjerne alle elementer av konspirasjon og sekterisme. Målet var en organisasjon med et sterkt medlemsdemokrati, og med en sterk sentralisme. Altså det vi i våre dager kaller demokratisk sentralisme.

Det er interessant å sammenligne de to versjonene. Allerede i juni-versjonen er forbundets navn slått fast og mottoet er forandret fra det tidligere "Alle mennesker er brødre" til parolen vi kjenner fra Manifestet: "Proletarer i alle land, foren dere!" Organisasjonen er bygd på klare demokratiske prinsipper, og på sentralismen. Men omdanningen er ikke ferdig. Fortsatt var det spor av det hemmelige selskapet. Det syns i formålsparagrafen (artikkel 1) og i flere av formuleringene i artikkel 3 (medlemmene skal oppføre seg mandig og overholde ærens lover), ikke minst i sekterismen i punkt e. Det henger tydelig igjen som en begrensning av kongressens makt i artikkel 21, en småborgerlig ultrademokratisme som gir fellesskapene rett til å forkaste kongressens beslutninger. Og det viser seg som et opptaksrituale med fast formulerte spørsmål i artikkel 36. Alt dette blei endra på kongressen i desember.

Mellom disse to kongressene lå det en demokratisk diskusjon på grunnplanet, som førte til at Forbundet godtok formuleringene til Marx og Engels. Kampen sto ikke mellom noen få kloke hoder på en kongress, men den sto om medlemmenes bevissthet i de lokale organisasjonene. Marx og Engels gikk skrittvis fram, og tok hensyn til tenkinga hos medlemmene. Skulle de vinne organisasjonen, måtte medlemmene vinnes over til de kommunistiske prinsippene, gjennom tålmodig diskusjon.

Det er interessant å legge merke til at alle medlemmene har dekknavn, at lokalorganisasjonene ikke kjenner hverandre, og at medlemmene har taushetsplikt utad om forbundssaker. Det var en dyd av nødvendighet. Da denne tausheten sprakk i 1852, gikk Forbundet mot sin oppløsning.

I våre dager hender det folk vil ha oss til å tro at den demokratiske sentralismen er noe Lenin oppfant, og som vi bør ta avstand fra. Vedtektene til Kommunistenes forbund viser at prinsippet ikke bare er eldre enn Lenin, men at det har sin rot i den proletariske bevegelsens barndom, i kampen for å forene den internasjonale arbeiderklassen foran de første store slagene for frihet og demokrati. Den demokratiske sentralismen er et organisasjonsprinsipp som bryter med de konspiratoriske tradisjonene til borgerskapets hemmelige selskaper. Det er uløselig knyttet til arbeiderbevegelsen. Men legg merke til at ikke bare er de lokale organisasjonene underlagt de sentrale og de sentrale underlagt kongressen. Medlemmene har også den demokratiske retten til å tilbakekalle representanter de er misfornøyd med – på ethvert tidspunkt. Og velge nye. Og de kan gi sine delegater til kongressen bundet mandat. Uten sentralisme fungerer ikke demokratiet – men demokratiet ligger alltid på bånn. Det er massene som er de virkelige heltene – i 1847 som i 1871, i 1917 som i 1949, i 1972 som i 1994. Og i 1998.


Vedtekter for Kommunistenes forbund

Vedtekter juni 1847

Proletarer i alle land, foren dere!

Vedtekter desember 1847

Proletarer i alle land, foren dere!

Avsnitt I - Forbundet

Art. 1: Forbundets mål er frigjøring av menneskeheten ved å spre teorien om felleseiet og innføre det så raskt som mulig.

Art. 2: Forbundet er inndelt i fellesskap og kretser, i spissen for det står sentralledelsen som det utøvende organ.

Art. 3: Det kreves av den som ønsker å slutte seg til forbundet:

  • a. at han oppfører seg mandig;
  • b. at han aldri har begått en æreløs handling;
  • c. at han godkjenner forbundets prinsipper;
  • d. at han har godkjente eksistensmidler;
  • e. at han ikke tilhører noen politisk eller nasjonal sammenslutning;
  • f. at han enstemmig blir tatt opp i et fellesskap; og
  • g. at han gir sitt æresord på at han skal arbeide lojalt og vareta taushetsplikten.

Art. 4: Alle forbundsmedlemmer er like og brødre, og som sådan plikter de å hjelpe hverandre i enhver situasjon.

Art. 5: Alle medlemmene har forbundsnavn.

Avsnitt I - Forbundet

Art. 1: Forbundets mål er å styrte borgerskapet, proletariatets herredømme, opphevinga av det gamle borgerlige samfunnet som hviler på klassemotsigelsen, og grunnlegginga av et nytt samfunn uten klasser og uten privat eiendom.

Art. 2: Betingelsene for medlemskap er:

  • a. Et levesett og en virksomhet som svarer til dette målet;
  • b. Revolusjonær energi og iver i propagandaen;
  • c. At en anerkjenner kommunismen;
  • d. At en avstår fra å delta i noen antikommunistisk politisk eller nasjonal sammenslutning og at en varsler den øverste ledelsen om deltaking i enhver sammenslutning;
  • e. At en følger forbundets vedtak;
  • f. At en overholder taushetsplikten når det gjelder eksistensen av alle forbundssaker;
  • g. At en blir enstemmig innvotert i et fellesskap.

Den som ikke lenger overholder disse betingelsene, blir ekskludert (se avsnitt VIII).

Art. 3: Alle medlemmer er like og brødre, og plikter som sådan å hjelpe hverandre i enhver situasjon.

Art. 4: Medlemmene har forbundsnavn.

Art. 5: Forbundet er organisert i fellesskap, kretser, ledende kretser, sentralledelse og kongresser.

Avsnitt II - Fellesskapet

Art. 6: Et fellesskap består av minst tre og høyst tolv medlemmer. Økning utover det antallet vil hindres av oppdeling.

Art. 7: Alle fellesskap velger en formann og en viseformann. Formannen leder møtene, viseformannen har hånd om kassa, som medlemmenes bidrag betales inn til.

Art. 8: Fellesskapets medlemmer skal arbeide alvorlig for å øke forbundet ved å trekke til seg dyktige menn, og alltid prøve å arbeide på en slik måte at de lar seg lede av prinsipper og ikke personer.

Art. 9: Opptak av nye medlemmer settes ut i livet av fellesskapets formann og det medlemmet som har presentert søkeren for forbundet.

Art. 10: Fellesskapene kjenner ikke hverandre og har særegne navn som de sjøl velger.

Avsnitt II - Fellesskapet

Art. 6: Fellesskapet består av minst tre og høyst tjue medlemmer.

Art. 7: Hvert fellesskap velger en formann og en viseformann. Formannen leder møtet, viseformannen har ansvaret for kassa og representerer formannen hvis han er fraværende.

Art. 8: Opptak av nye medlemmer settes ut i livet av formannen og det forslagsstillende medlem etter forutgående enighet i fellesskapet.

Art. 9: Fellesskap av forskjellige slag kjenner ikke hverandre og fører ikke noen korrespondanse med hverandre.

Art. 10: Fellesskapene har særegne navn.

Art. 11: Ethvert medlem som skifter oppholdssted må først informere sin formann.

Avsnitt III - Kretsen

Art. 11: En krets omfatter minst to og høyst ti fellesskap.

Art. 12: Formennene og viseformennene i fellesskapene utgjør kretsens ledelse. De velger en president blant seg sjøl.

Art. 13: Kretsens ledelse er utøvende organ for alle fellesskapene i kretsen.

Art. 14: Isolerte fellesskap må enten slutte seg til en allerede eksisterende kretsledelse eller danne en ny krets sammen med andre isolerte fellesskap.

Avsnitt III - Kretsen

Art. 12: Kretsen består av minst to og høyst ti fellesskap.

Art. 13: Formennene og viseformennene i fellesskapene utgjør kretsledelsen. Denne velger en president blant sine medlemmer. Den står i korrespondanse med sine fellesskap og med den ledende kretsen.

Art. 14: Kretsledelsen er utøvende organ for alle fellesskapene i kretsen.

Art. 15: Isolerte fellesskap må enten slutte seg til en allerede eksisterende krets eller danne en ny krets sammen med andre isolerte fellesskap.

Avsnitt IV - Den ledende kretsen

Art. 16: De forskjellige kretsene i et land eller en provins er underlagt en ledende krets.

Art. 17: Oppdelinga av forbundets kretser i provinser og utpeking av den ledende kretsen utføres av kongressen på forslag av sentralledelsen.

Art. 18: Den ledende kretsen er utøvende myndighet for alle kretsene i sin provins. Den står i korrespondanse med disse kretsene og med sentralledelsen.

Art. 19: Nydannede kretser slutter seg til den nærmeste ledende kretsen.

Art. 20: Den ledende kretsen er løpende ansvarlig overfor sentralledelsen og endelig ansvarlig overfor kongressen.

Avsnitt IV - Sentralledelsen

Art. 15: Sentralledelsen er utøvende organ for hele forbundet.

Art. 16: Den består av minst fem medlemmer og velges av kretsledelsen på det stedet hvor den skal ha sitt sete.

Avsnitt V - Sentralledelsen

Art. 21: Sentralledelsen er utøvende organ for hele forbundet og som sådan er den ansvarlig overfor kongressen.

Art. 22: Den består av minst fem medlemmer og velges av kretsledelsen på det stedet hvor kongressen har bestemt at den skal ha sitt sete.

Art. 23: Sentralledelsen står i korrespondanse med de ledende kretsene. Hver tredje måned gir den rapport om tilstanden til hele forbundet.

Avsnitt VI - Generelle bestemmelser

Art. 24: Fellesskapene, kretsledelsene og også sentralledelsen møtes minst en gang hver fjortende dag.

Art. 25: Medlemmene av kretsledelsen og av sentralledelsen velges for ett år, og kan til enhver tid gjenvelges og tilbakekalles av sine velgere.

Art. 26: Valgene finner sted i september måned.

Art. 27: Kretsledelsen må lede diskusjonene i fellesskapene i samsvar med forbundets formål. Hvis det etter sentralledelsens vurdering er av generell og umiddelbar interesse å diskutere bestemte spørsmål, må den oppfordre hele forbundet til å diskutere dem.

Art. 28: Individuelle medlemmer av forbundet må opprettholde korrespondanse med sin kretsledelse minst hver tredje måned, individuelle fellesskap minst en gang i måneden. Hver krets må avlegge rapport om sitt distrikt til den ledende kretsen minst annenhver måned, hver ledende krets for sentralledelsen minst en gang hver tredje måned.

Art. 29: Ethvert ledende organ i forbundet er forpliktet til å treffe de tiltak i samsvar med vedtektene som er nødvendige for sikkerheten til og effektiviteten i arbeidet til den delen av forbundet som det leder, og å varsle den overordnede ledelsen med én gang om disse tiltakene.

Avsnitt V - Kongressen

Art. 17: Kongressen er forbundets lovgivende myndighet.

Art. 18: Hver krets sender én delegat.

Art. 19: En kongress avholdes hvert år i august måned. Sentralledelsen har rett til å innkalle en ekstraordinær kongress i viktige tilfeller.

Art. 20: Når kongressen er samlet, bestemmer den på hvilket sted sentralledelsen skal ha sitt sete det kommende året.

Art. 21: Alle kongressens lovgivende vedtak oversendes fellesskapene for godkjenning eller forkasting.

Art. 22: Som forbundets utøvende organ er sentralledelsen ansvarlig overfor kongressen for måten den har skjøttet sitt verv på. Derfor har den plass på kongressen, men ikke avgjørende stemmerett.

Avsnitt VII - Kongressen

Art. 30: Kongressen er hele forbundets lovgivende myndighet. Alle forslag om endringer i vedtektene sendes gjennom de ledende kretsene til sentralledelsen, og legges av denne fram for kongressen.

Art. 31: Hver krets sender én delegat.

Art. 32: Hver enkelt krets med under 30 medlemmer sender én delegat, med under 60 to, med under 90 tre, osv. Kretsene kan la seg representere av forbundsmedlemmer som ikke tilhører deres område. Hvis dette er tilfelle, må de imidlertid sende sin delegat et detaljert mandat.

Art. 33: Kongressen møtes i august måned hvert år. I saker som haster kan sentralledelsen sammenkalle en ekstraordinær kongress.

Art. 34: Kongressen bestemmer hver gang på hvilket sted sentralledelsen skal ha sitt sete det kommende år og hvor kongressen skal møtes neste gang.

Art. 35: Sentralledelsen deltar i kongressen, men har ingen avgjørende stemme.

Art. 36: Hver gang den har sittet sammen sender kongressen i tillegg til sitt rundskriv ut et manifest i partiets navn.

Avsnitt VI - Generelle bestemmelser

Art. 23: Enhver som handler uærlig mot forbundets prinsipper blir, alt etter omstendighetene, (strøket) enten strøket eller ekskludert. Eksklusjon utelukker gjenopptaking.

Art. 24: Medlemmer som forbryter seg, dømmes av den (øverste) kretsledelsen, som også tar seg av å sette dommen ut i livet.

Art. 25: Hvert fellesskap må holde den strengeste oppsikt med dem som er blitt strøket eller ekskludert. Videre må det holde godt øye med mistenkelige individer på sitt sted og øyeblikkelig rapportere til kretsledelsen alt de gjør som kan skade forbundet. Kretsledelsen må deretter treffe de nødvendige tiltak for å beskytte forbundet.

Art. 26: Fellesskapene og kretsledelsene og også sentralledelsen skal møtes minst én gang hver fjortende dag.

Art. 27: Fellesskapene betaler ukentlige eller månedlige bidrag. De respektive kretsledelsene avgjør bidragenes størrelse. Disse bidragene vil bli brukt til å spre prinsippene om felleseie og til å betale for postsendinger.

Art. 28: Kretsledelsene må overfor sine fellesskap hver sjette måned avlegge regnskap over utgifter og inntekter.

Art. 29: Medlemmene av kretsledelsene og av sentralledelsen velges for ett år og må deretter enten gjenvelges til sine verv eller erstattes med andre.

Art. 30: Valgene finner sted i september måned. Velgerne kan dessuten tilbakekalle sine tillitsvalgte på ethvert tidspunkt hvis de er misfornøyd med måten de skjøtter sine verv på.

Art. 31: Kretsledelsene må sørge for at deres fellesskap har materiale for nyttige og nødvendige diskusjoner. På den annen side må sentralledelsen forplikte seg til å sende ut til alle kretsledelsene slike spørsmål som det er viktig for våre prinsipper å få diskutert.

Art. 32: Enhver kretsledelse, og i mangel av det ethvert fellesskap, til og med ethvert forbundsmedlem som står aleine, må opprettholde en regelmessig korrespondanse med sentralledelsen eller en kretsledelse.

Art. 33: Ethvert forbundsmedlem som ønsker å endre oppholdssted, må først informere sin formann.

Art. 34: Enhver kretsledelse står fritt til å treffe ethvert tiltak den ser som tilrådelig for å sikre kretsen og dens effektive arbeid. Disse tiltakene må imidlertid ikke stå i strid med de generelle vedtektene.

Art. 35: Alle forslag om endringer av vedtektene må sendes til sentralledelsen og legges fram av den for vedtak på kongressen.

Avsnitt VIII - Forbrytelser mot Forbundet

Art. 37: Den som overtrer betingelsene for medlemskap (Art. 2) blir alt etter omstendighetene enten strøket som medlem av forbundet eller ekskludert. Eksklusjon utelukker gjenopptaking.

Art. 38: Bare kongressen kan avgjøre eksklusjoner.

Art. 39 Individuelle medlemmer kan strykes av kretsen eller det enkelte fellesskap, med øyeblikkelig varsling av overordnet ledelse. Også i disse tilfellene er det kongressen som endelig avgjør.

Art. 40: Gjenopptaking av strøkne medlemmer foretas av sentralledelsen etter forslag fra kretsen.

Art. 41: Kretsledelsen avsier kjennelse angående forbrytelser mot forbundet og sørger også for at dommen blir satt ut i livet.

Art. 42: I forbundets interesse skal det holdes oppsyn med strøkne og ekskluderte medlemmer i likhet med mistenkelige individer generelt. De skal forhindres fra å gjøre skade. Slike individers intriger skal med én gang rapporteres til det fellesskap det angår.

Avsnitt IX - Forbundets midler

Art. 43: Kongressen fastsetter for hvert land det minimumsbidrag hvert medlem skal betale.

Art. 44: Halvparten av dette bidrag går til sentralledelsen, den andre halvparten forblir i kretsen eller fellesskapets kasse.

Art. 45: Sentralledelsens midler brukes:

  • 1. til å dekke kostnadene til korrespondanse og administrasjon;
  • 2. til å trykke og spre propagandaløpesedler;
  • 3. til å sende ut utsendinger fra sentralledelsen til spesielle formål.

Art. 46: Den lokale ledelsens midler brukes:

  • 1. til å dekke kostnadene til korrespondanse;
  • 2. til å trykke og spre propagandaløpesedler;
  • 3. til å sende ut utsendinger i forekommende tilfeller.

Art. 47: Fellesskap og kretser som ikke har betalt sine bidrag på seks måneder blir av sentralledelsen gjort oppmerksom på at de er strøket fra forbundet.

Art. 48: Kretsledelsene skal avlegge regnskap over sine utgifter og inntekter for sine fellesskap minst hver tredje måned. Sentralledelsen avlegger regnskap for kongressen over administreringen av forbundskassa og status for forbundets finanser. Ethvert underslag av forbundsmidler er gjenstand for den strengeste straff.

Art. 49: Ekstraordinære utgifter og utgifter til kongresser dekkes av ekstraordinære bidrag.

Avsnitt VII - Opptak

Art. 36: Etter at vedtektene er blitt lest opp for ham, blir søkeren spurt av de to medlemmene som er nevnt i artikkel 9 om å svare på følgende fem spørsmål. Hvis han svarer «Ja» blir han bedt om å gi sitt æresord, og erklæres for forbundsmedlem.

Disse fem spørsmåla er:

  • a. Er du overbevist om at prinsippet om felleseie er sant?
  • b. Mener du at et sterkt forbund er nødvendig for å virkeliggjøre disse prinsippene så snart som mulig, og ønsker du å melde deg inn i et slikt forbund?
  • c. Lover du at du alltid vil arbeide i ord og handling for å spre prinsippene om felleseie og for å sette dem ut i livet?
  • d. Lover du å overholde taushetsplikten om eksistensen av forbundet og alle dets affærer?
  • e. Lover du å følge forbundets vedtak?

Gi oss da ditt æresord som garanti!

Avsnitt X - Opptak

Art. 50: Formannen i fellesskapet leser Art. 1 til 49 for søkeren, forklarer dem, og legger i en kort tale særlig vekt på de forpliktelsene det nye medlemmet påtar seg, og stiller ham så spørsmålet: «Ønsker du nå å gå inn i dette forbundet?» Hvis han svarer «Ja», mottar formannen hans æresord for at han vil overholde et forbundsmedlems forpliktelser, erklærer ham for medlem av forbundet, og presenterer ham for fellesskapet ved neste møte.

I kongressens navn og på dens ordre

Karl Schill (Karl Schapper),Presidenten

Heide (Wilhelm Wolff), sekretær

London, 9. juni 1847

London, 8. desember 1847

I navnet til den andre kongressen, høsten 1847

Presidenten Signert Karl Schapper

Sekretæren Signert Engels

Oversatt etter den engelske teksten i Karl Marx / Frederick Engels: Collected Works, Vol. 6, side 585-588, Lawrence & Wishart, London 1976. Først offentliggjort i boka Gründungsdokumente des Bundes der Kommunisten (Juni bis September 1847), Hamburg 1969.

Oversatt etter den engelske teksten i Karl Marx / Frederick Engels: Collected Works, Vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976. Først trykt i vedlegget til boka Wermuth und Stieber: Die Communisten-Verschwörungen des neunzehnten Jahrhunderts, Erster Teil, Berlin 1853.