Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Reform 94 - to år etter

av Solveig Aamdal

Røde Fane nr 3, 1996


Reform 94, den store reformen i videregående skole som framstilles som den reformen som skal gi alle rett til tre års videregående opplæring, samt at de tre åra skal føre fram til enten studie-, yrkes- eller delkompetanse, har virka i to år.

En kan nå slå fast at reformen ikke klarer å oppfylle de antall lærlingeplasser som ligger i intensjonene, at økonomiske midler blir overført fra det offentlige skoleverket til næringslivet, og det åpnes for privatisering. Denne privatiseringa skjer både utafor og innafor den offentlige skolen. Vi ser nedskjæring i antall elevplasser og oppsigelser av lærere.

Lærlingeplasser

Sommeren 1996 kan en slå fast at det er for få lærlingeplasser.Som følge av reformen blir de videregående kursa på tredje årstrinn lagt ned. Tidligere skulle de elevene som ønska seg en yrkesfaglig utdanning, gå et år på grunnkurs, deretter to år på videregående kurs. Dette er nå forandra. De elevene som skal ha en yrkesfaglig kompetanse skal, i følge Reform 94, gå to år på skole og være to år som lærlinger i bedrift. Nå viser det seg at det er umulig å skaffe alle elevene to år i bedrift. Til tross for at næringslivet får overført penger for å ha lærlinger, er det ikke nok bedrifter som vil ta ansvaret for denne opplæringa.

De elevene som har begynt i videregående skole etter høsten 1994, og som er innafor den aldersgruppa reformen gjelder for,har rett til tre års utdanning. De som ikke får lærlingeplass, har derfor rett til et ekstra år i videregående skole.

Overføring av penger fra den offentlige skolen til næringslivet

Bedrifter som tar inn lærlinger, får overført penger som tidligere blei brukt i skolen. Bedriftene får overført en sum på i gjennomsnitt 55.000 kroner pr. lærling de tar inn. I tillegg får de et tilskudd når lærlingen har avlagt fagprøva. Dette tilskuddet er på mellom 7.500 og 15.000 kroner. En skulle tru at det offentlige skoleverket ville ha et ord med i laget når det gjaldt inntak av lærlinger. Men bedriftene står helt fritt når det gjelder hvilke elever de tar inn som lærlinger. De kan velge på øverste hylle blant alle de som ønsker lærlingkontrakt.

I mange år har det vært slik at elever med ulike problemer har hatt rett til ei utdanning på linje med de andre elevene. De har hatt en såkalt "fortrinnsrett" til inntak. Denne retten er fjerna med Reform 94. Når alle elever har rett til plass, vil alle komme inn. Det er igjen ei gruppe, nemlig de som har behov for stor grad av tilrettelegging som fremdeles kan tas inn på primært valgt grunnkurs. Men når denne gruppa skal søke etter lærlingeplass, er det den enkelte bedrift som sier ja eller nei. I og med at tilskuddet på mellom 7.500 og 15.000 kroner er knytta til om lærlingen består læreprøva, kan en regne med at bedriftene velger seg de elevene som har best karakterer fra videregående skole.

Privatisering

Reform 94 gir rett til skoleplass for de som er mellom 16 og 19 år. Retten til tre års utdanning må en bruke i løpet av de første fire åra etter avslutta grunnskole. Mange elever som tidligere gikk i videregående skole har nå store problemer med å komme inn. De som er såkalt "overårige", det vil si at de er over 19 år, kommer bare inn på de plassene som er ledige etter at de som har rett, har kommet inn. Det vil, i de fleste tilfellene, si at de kommer inn på kurs som ikke er populære. Og om de kommer inn på et grunnkurs, har de ingen sikkerhet for å komme videre i systemet. For hvert år må de søke på nytt, og usikkerheten er like stor hver gang.

Dette fører til at det startes mange tilbud utafor det offentlige skoleverket. Dette er i stor grad tilbud som elevene sjøl må betale, eller de betales av offentlige instanser, f.eks. arbeidskontor. Det er etter hvert mange som selger kurs på den videregående skolens nivå til de som ønsker ei utdanning, men som i følge reformen er "overårige".

Privatisering av den offentlige videregående skolen

Også den offentlige videregående skolen selger ulike kurs. Dette har vært ei utvikling som vi har sett lenge, men som har tatt av etter at reformen blei satt ut i livet. En god ting med reformen er at flere fag, og da særlig "jentefag", har kommet inn under lov om fagopplæring. For eksempel har omsorgsarbeider blitt et fag på linje med murere og snekkere. Dette kunne naturligvis vært innført uten Reform 94, men kom med reformen. Mange som har jobba i omsorgsyrker ei årrekke, ønsker nå å bli fagarbeidere. Og for å bli det, går de på kurs i videregående skole. Disse kursa ligger utafor det ordinære tilbudet.

Det er mye penger å tjene på ulike kurs for voksne. Den videregående skolen kaster seg på kurskarusellen, og selger kurs som aldri før. En kan knapt bebreide skolene at de gjør dette. De har både kompetanse, lærere, klasserom og behov for penger. Men dette fører til at deler av den offentlige videregående skolen blir privatisert.

I tillegg til denne formen for privatisering, skjer det også en mer direkte privatisering. Som følge av Reform 94 er en delkurs lagt ned. Fylkene står fritt til å opprettholde disse kursa, men de legges ned for å spare penger. Dette er i stor grad kurs som førte fram til en spesiell form for kompetanse. I hele Norge var det for eksempel to steder en kunne få opplæring i bildende kunst. Det ene av disse kursa var ved Verdal videregående skole. Denne linja har stor prestisje, det er mange som etter å ha gått denne linja kom inn på kunstakademier både i Norge og i utlandet. Disse linjene er nå lagt ned som en del av det ordinære, offentlige skoleverket. Men ved Verdal videregående skole er det fremdeles mulig å få denne utdanninga. Den eneste forskjeller er at elevene må betale skolepenger for å gå på kurset, i 1996/97 20.000 pr år pr elev.

Denne utviklinga innafor den videregående skolen er med på å undergrave hele systemet med en offentlig, gratis skole. For viss en må betale for et kurs innafor skolen, kan en like gjerne velge en skole som er helt og holdent privat.

Nedskjæring av antall elevplasser

Vi ser også ei nedskjæring i antall elevplasser. I følge reformen skal alle fylker har tilbud til alle som går ut av grunnskolen. Ett årskull settes til 100%, tre årskull er 300%. I tillegg skal fylkene ha noen ekstra plasser, slik at de skal ha plasser til 375% av ett årskull. For de fleste fylker i Norge betyr det færre elevplasser enn de hadde tidligere. Og nedskjæringene er i full gang.

Oppsigelse av lærere

I følge reformen skal nå de elevene som velger yrkesfag ha to år i bedrift. Det fører til at kursa på videregående nivå 2 blir lagt ned. Av det følger at det er behov for færre lærere i den videregående skolen. Disse lærerne blir nå sagt opp, de er, som det kalles innafor reformterminologien, "overtallige". Det må være et tankekors for det gamle faglærerlaget, som støtta reformen fullt ut, at medlemmene deres nå er de som blir sagt opp.

Rett til tre års utdanning

Reform 94 gir elevene rett til tre års utdanning. For de som ikke får lærlingeplass, må det derfor lages kurs på det gamle videregående kurs 2-nivået. Disse tilbuda blir ikke satt igang før man veit hvor mange elever som ikke har fått lærlingeplass ved skolestart. Fylkene skal altså, etter at skolen har begynt, lage kurs for elever som mangler skoleplass. Og det vil bli fullt kaos. Elevene skal gå på kurs som mangler fagplaner, de skal ha lærere som er oppsagt, de skal være i verksteder som er bortleid til AMO-kurs. At departementet nå sier at skolestarten kan utsettes til oktober for disse elevene, løser ingen problemer.

Sum = en billigere skole

Den videregående skolen skal ha færre ordinære elevplasser, færre lærere, flere kurstilbud som elevene sjøl må betale. Pengene skal overføres til næringslivet, som også får full kontroll med fagopplæringa. Vi ser at Reform 94 betyr flere enn en spiker i likkista til den offentlige videregående skolen i Norge.