Til Røde Fane si heimeside
Artikkeloversikt sortert på forfattar
Artikkeloversikt sortert etter utgåve
Artikkeloversikt sortert på tema
Til heimesida til AKP

Debatt

Kommentar til Solbakken

av Harald Minken

Røde Fane nr 2, 1995


Siri Solbakken tar feil i at du blir fremmedgjort fra naturen av å bearbeide den med avansert utstyr.

Jeg leste et intervju med en av soldatene som lempa sandsekker på Kjeller under flommen. "Dette er meningsfylt!" sa han. Noe ved intervjuet fikk meg til å tenke at det som var meningsfylt, ikke så mye var å redde en eller annen offentlig bygning på Kjeller, som det

Jeg har følt det samme som denne soldaten. Ofte da jeg jobba i kabelfabrikken, og det oppsto driftsfeil som måtte rettes opp i løpet av minutter for å berge kabelen, eller når vi jobba dag og natt for å få ordren ferdig til båten skulle gå på mandag. Eller på øvelser i det militære, når vi pumpa vann i 40 kuldegrader. Vannet frøys i slangene, så vi måtte ta dem inn i teltet og tine dem sammen med soveposene.

Derfor skjønner jeg og setter pris på Siri Solbakkens innlegg i Røde Fane nr 1, 1995. Kommunismen må ikke fjerne oss fra arbeidet og fra kampen mot naturen. Menneskene er slik laga at hvis du fjerner det tunge og rutineprega arbeidet, tar det ikke lang tid før de melder seg på et acrobics-kurs. Allikevel blir det ikke det samme. Det som mangler acrobicsen, er kampen mot naturen. Så overnatter de i snøhuler. Men det blir heller ikke det samme. Det bidrar ikke til samfunnet. Det tjener ikke noen andre utenom deg sjøl.

Noe av det verste som har skjedd i Norge de siste åra, er at de unge guttene ikke trengs lenger (de unge jentene trengs til å trøste og bære). De trengs visst ikke, verken til å bære femtikilossekker, reparere traktorer eller måke snø fra tak? Det er lett å se på TV hvor lykkelige de blir når de blir utkommandert til flomsikring. De tror kanskje at de har blitt voksne når de kan være ute på byen hele natta, men de blir ikke voksne før de kommer inn i bakerlæra og må legge seg klokka ni.

Hvis dette er rett, må vi da gå mot den tekniske utviklinga, automatiseringa og fjerninga av det rutineprega arbeidet?

Er det kanskje slik at det som er feil, ikke bare er kapitalismen, men også den tekniske utviklinga? Er det slik som Horkheimer, Adorno og Schmidt sier (i artikkelen til Terje Valen i samme nummer) at jo mer utvikla produktivkreftene er, uansett samfunnsform, desto mer ødelegger vi både menneskene og naturen?

Jeg trur ikke det. Jeg trur at når vi avskaffer kapitalismen, kan vi

Jeg trur Siri Solbakken tar feil i at du blir fremmedgjort fra naturen av å bearbeide den med avansert utstyr. Han som sitter i en stor gravemaskin, er ikke nødvendigvis mer fremmedgjort enn han med slegge og spett. Poenget er at han kan det han gjør og veit hvorfor han gjør det, og hvilke virkninger det har.

Jeg jobba en gang i et steinknuseri. Det var bare meg på mitt skift. For det aller meste satt jeg i kontrollrommet, og alle lamper lyste grønt som de skulle. Noen ganger per skift målte jeg dybden i siloene. Det var rutinearbeid. Men til enhver tid kunne det skje at en maskin stoppa, og da gjaldt det å slå av transportbåndene raskest mulig, og så var det ut i anlegget med skuffe og ta opp det som hadde kommet på golvet. Det var da du måtte vite hva du gjorde, og hvordan anlegget virka.

Sjøl det best planlagte og automatiserte opplegget vil alltid gå i stå fra tid til annet. Derfor kan det bli ganske morsomt under kommunismen også.