Til Røde Fane si heimeside
Artikkeloversikt sortert på forfattar
Artikkeloversikt sortert etter utgåve
Artikkeloversikt sortert på tema
Til heimesida til AKP

Et parti uten make

av Aksel Nærstad

Røde Fane nr 1, 1992


Mitt mål er at Rød Valgallianse skal utvikles til et revolusjonært parti av en ny type. Et parti vi aldri har sett i Norge tidligere.

RV må bli et parti som samler de få revolusjonære som finnes i det lille, rike, kapitalistiske Norge. Det må være ei aktiv kraft i klassekampen og samtidig syde av diskusjoner om sosialisme og strategi.

RV må drive både parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid. Det må bli et parti med mangfold både når det gjelder synspunkter, aktiviteter, arbeidsformer og kulturell utfoldelse. Partiet må være innretta på og ha hovedtyngden i arbeiderklassen. Kvinneperspektivet må gjennomsyre politikken og kvinner må ha en dominerende posisjon i partiet. Miljøhensyn, forsvarlig bruk av ressurser og hensynet til framtidige generasjoner må være innarbeida på alle områder av politikken.

RV må bli det første norske partiet med mange svarte medlemmer, og være en konsekvent støttespiller for verdens fattige og opprøret fra Sør. Partiet må systematisk bygges ut med medlemsgrupper over hele landet - i 120 kommuner i løpet av 1993. Vi må vinne stortingsmandat og ha som mål å bli et parti med 3-4 prosents oppslutning på landsbasis i løpet av 90-åra.

Utgangspunkt i virkeligheten

Det er enkelt å ta utgangspunkt i drømmer og ønsker når en skal legge opp linjer og målsettinger for en organisasjon som RV. Men vi er nødt til å forene store vyer og langsiktige mål, med jordnær vurdering av den virkeligheten vi står oppe i.

Norge er et lite, rikt, kapitalistisk og imperialistisk land som er med på den store utsuginga av flertallet av verdens befolkning. Arbeiderklassen er utbytta og får på mange områder sine kår forverra, men nyter samtidig fruktene av den imperialistiske utbyttinga. Miljøødeleggelser skaper store problemer i dag og truer med å ødelegge livsgrunnlaget for framtidas generasjoner, men er likevel ikke så akutte at det er grunnlag for revolusjonære stormløp. Kampen for å forsvare norsk sjølråderett og kampen mot EØS og EF, vil trekke nye tusener med i progressivt politisk arbeid. Den offentlige velferden, folks levekår og fagbevegelsens rettigheter vil bli utsatt for harde angrep i åra som kommer, og vil danne utgangspunkt for mange kamper. Radikalisering blant ungdom og revolusjonære strømninger blant innvandrere og flyktninger gir økte muligheter for oppslutning for revolusjonære organisasjoner.

Det er behov for revolusjon og sosialisme, men det er ikke en situasjon med muligheter for masseoppslutning om et revolusjonært parti. Det er derimot grunnlag for både hardere kamp mot makta og større oppslutning om en revolusjonær bevegelse enn det er i dag.

Sosialdemokratiet har en dominerende posisjon og preger hele det politiske livet og folks tankegang. Presset på et revolusjonært parti og de enkelte medlemmene for å "komme inn i folden" er sterkt. SVs store oppslutning og politiske bredde gjør at det suger opp mange som kunne vært med i et revolusjonært parti. Samtidig fører SVs politikk og praksis med å "ta ansvar" sammen med Arbeiderpartiet til et større rom for et revolusjonært alternativ til venstre for SV. Det er muligheter for å bygge et revolusjonært parti med en del tusen medlemmer og en oppslutning på 3-5 prosent på landsplan.

Hva er RV i dag?

RV fikk en oppslutning på 1,5 prosent og ca 33.000 stemmer ved lokalvalget i 1991. Ved stortingsvalget i 1985 var oppslutninga noe under halvparten (i 1989 deltok RVere i Fylkeslistene for miljø og solidaritet som fikk 22.000 stemmer). RV stilte lister i 110 kommuner i 1991, og har nå ca 1.500 medlemmer fordelt på permanente medlemsgrupper i ca 60 kommuner. Det finnes ingen oversikt over hvor mange av disse som er aktive, og hvor mange som er papirmedlemmer. Aktiviteten i medlemsgruppene varier sterkt. Inntil 1991 var RV organisert som medlemsorganisasjon bare noen få steder, og bortsett fra gruppene rundt kommunestyre- og fylkestingsrepresentantene, ble RV-grupper bare organisert i tilknytning til valg. Det er AKPs lokalgrupper og organisasjonsapparat som har utgjort ryggraden i RV, men flertallet av dem som har stått på listene, har ikke vært med i AKP. Sjøl om RV er 19 år, er det likevel en ny organisasjon i oppbygging.

RV stiller lister i bare 1/4 av kommunene, men de dekker over halve befolkningen. Oppslutninga om RV varier mye fra de beste kommunene (9 prosent i Odda, 8,5 i Bodø, 5,9 i Bamle, 4,7 i Nøtterøy, 4,1 i Oslo) til de svakeste som ligger ned i 0,2 prosent. Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det en rekke kommuner RV ikke får noen stemmer i.

RV har et lite og dårlig utbygd organisasjonsapparat og små økonomiske ressurser. I flere av fylkene finnes det ingen fylkesledelse. Det sentrale kontoret har to ansatte, og av lokalgruppene er det bare bystyregruppa i Oslo som har en heldagsansatt. Fylkestingsgruppene i Østfold og Nordland har hver en deltidsstilling på ca 20 prosent av heltid. De offentlige inntektene på ca 2 millioner kroner fordeles med ca halvparten til lokalorganisasjonen og halvparten til sentralledelsen. Medlemskontingenten som utgjør rundt 10 prosent av totalinntektene går i helhet til lokalleddet.

Som kjent er det mange ulike syn på hvordan utviklinga skal være framover.

Bare en av flere organisasjoner

RV er ikke den eneste organisasjonen for revolusjonære. AKP er både mor og far til RV og vil bestå etter at barnet har flytta ut. I RV vil det være medlemmer av AKP, medlemmer av andre grupper og folk som bare er med i RV. Noen ser det som en styrke for RV at AKP finnes, andre skulle ønske at AKP la seg ned og at medlemmene bare jobba i RV. Igjen er vi nødt til å ta utgangspunkt i virkeligheten; AKP vil bestå, en del av medlemmene vil legge hovedtyngden av sitt politiske arbeid i RV og en del i AKP. I hvor stor grad RV og AKP kommer til å arbeide med de samme sakene, og i hvor stor grad det blir en form for "arbeidsdeling" vil framtida vise.

Arbeidermaktgruppa (AMG) har noen titalls medlemmer, og mange av dem er med i RV. NKP består fortsatt og har medlemmer som kan tenke seg å delta i RV. Internasjonale Sosialister (IS) som også består av noen titalls medlemmer, støtter ikke RV, men har en del medlemmer som gjør det. En del av flyktningene er medlemmer av revolusjonære partier i sine hjemland og ønsker fortsatt å være det. En del revolusjonære er i SV. Og ikke minst så er det mange med revolusjonære sympatier som ikke er organisert, enten fordi de ikke vil bli med i et parti der de er redd for å bli slukt opp, fordi ingen av gruppene har stor nok appell, eller fordi de ikke ser noen grunn til å organisere seg. Mange er lei krangling på venstresida mellom folk som er enige om det meste i den daglige klassekampen.

Rød Ungdom er ungdomsorganisasjonen både til RV og AKP. Det er en liten organisasjon, men er i fin framgang. Mange revolusjonære og opprørske ungdommer er med i Natur og Ungdom og/eller Sosialistisk Ungdom. Det er sterke radikale strømninger blant ungdom, og et godt grunnlag for å organisere mange i revolusjonære organisasjoner.

Når vi skal utvikle RV, må vi ta hensyn til denne situasjonen på venstresida. Vi kan jo like det eller ikke, og det er muligheter for å trekke ulike slutninger av det, men hensyn må vi likevel ta til det.

En ny type parti

RV bør utvikles til en ny type parti som vi ikke har sett maken til i Norge. Stikkorda bør være: både parlamentarisk og utenomparlamentarisk, spenn fra konkret lokalpolitikk til vyer om sosialismen, mangfold, kvinnedominert, både svart og hvitt, gjennomsyra av kulturaktiviteter, både nettverksorganisert og fast organisasjonsstruktur, både skole og læremester, dominert av politisk debatt om verden utenfor og ikke interne krangler. RV må bli et parti der uskolerte opprørere og revolusjonære kan jobbe og trives sammen med skolerte revolusjonære av ulike retninger. RV må bli en organisasjon som tiltrekker seg nye personer både på grunn av innsatsen i den daglige klassekampen, vyene om sosialismen, og pga et spennende og utviklende organisasjonsliv.

Jeg skal utdype en del av synspunktene om hva slags parti RV bør bli og gå inn på noen av problemene.

Politisk og ideologisk grunnlag: RV er i dag revolusjonært og sosialistisk, men har ingen programatisk tilslutning til marxismen. Noen ønsker at vi skal få det. Jeg synes ikke det er et stort og avgjørende spørsmål, men ønsker at programmet skal være omtrent som nå på dette punktet, dvs ta stilling til hva RV er for og i mot, ta opp hovedstolpene i RVs politikk både i dagens samfunn og for et sosialistisk samfunn. Jeg ønsker studier i marxisme i RV, og fora der det er mulig å føre skarpe ideologiske debatter. Det er det sammen med den daglige klassekampen som kan gi folk og organisasjonen kunnskaper og retning, ikke en programformulering med tilslutning til marxisme.

Jeg tror flertallet av medlemmene i RV har studert svært lite marxisme, og blant dem som har studert er det stor uenighet om hva som er en "riktig tolkning" av marxismen. Jeg tror RV får flere problemer enn vi løser ved å innføre noen honnørord i programmet.

Politisk bredde, lav terskel og mangfold: RV bør prøve å samle revolusjonære av ulike retninger og med ulik organisasjonsbakgrunn og -tilhørighet. Det er en smal politisk bredde vi snakker om. Det er noen få tusen personer (5-10.000?) som ser på seg sjøl som revolusjonære, som har et relativt likt syn på klassekampen og statens politikk. Vi har et valg om vi vil lage en organisasjon der de fleste av disse finner det meningsfylt å arbeide sammen, eller i "god venstretradisjon" lage det lavt under taket og ta sikte på å holde en del utenfor for å ha en mer enhetlig og "rein" organisasjon. Jeg vil samle flest mulig.

Det er et stort behov for folk som jobber hardt og oppofrende i RV, men jeg er i mot at det skal være et krav for å bli medlem. Det bør være en lav terskel for å bli medlem - lav kontingent og ingen krav til aktivitet. Det er et stort sprang for de fleste å bli medlem av et revolusjonært parti - sjøl om det er så løst i fisken som RV. Vi bør gjøre det spranget så enkelt som mulig. Gjennom aktiviteten i organisasjonen må vi prøve å få fram det beste i folk, skape et miljø der folk får lyst til å delta og yte mye.

Mangfoldet må være et varemerke for RV. Organisasjonen må bli summen av mange ulike syn og grupper. RV må prioritere arbeid og kamper, men samtidig være en organisasjon der mange undertrykte grupper ser det som viktig å delta for å føre "sin" kamp. RV må støtte opp under minoritetsgrupper som slåss for andre saker enn dem som er viktigst for flertallet, og ikke stille dem overfor valget om å delta i "hovedkampen" eller holde seg vekk. Det er en utrolig stor utfordring til organisasjonen!

Både parlamentarisk og utenomparlamentarisk: RV ble bygd opp for å stille til valg og drive arbeid i tilknytning til parlamentariske organ, fordi AKP ikke ble godkjent som valgnavn. Helt fram til nå har også den absolutt største delen av RVs arbeid vært knytta til kommunestyrer, fylkesting og valgkamp. Men RV har hele tida stått på at det utenomparlamentariske arbeidet er viktigst i dag, at sosialismen ikke skapes gjennom valg, og at RV-representantenes hovedoppgave er å støtte opp under den utenomparlamentariske kampen. Mange av de folkelige kampene har vært leda av folk som støtter RV, men i liten grad vært drevet fram gjennom arbeid i RV.

Vi har grunn til å være stolte av det RV har gjort i kommunestyrer og fylkesting. Våre erfaringer i å bruke plassene i folkevalgte organ til å støtte opp under og drive framkamper utenfor er av strategisk stor betydning. Det er behov for å oppsummere og systematisere disse erfaringene, og det er et behov for å bringe dem videre i arbeid på Stortinget. RV må fortsatt legge stor vekt på det parlamentariske arbeidet. Det er en hovedstolpe for å vinne oppslutning om revolusjonære ideer, for å vinne tillit og for å utvikle den daglige klassekampen.

RV må ta mål av seg til å spille en større rolle i den utenomparlamentariske kampen. Det store flertallet av medlemmene organiserer seg for å delta i den, ikke for å drive arbeid i kommunestyrer og fylkesting. RV har medlemmer med stor kamperfaring, viktige posisjoner og tillit i folkelige kamper. Både lokalgrupper, distrikts- og sentralledelsen må i langt sterkere grad enn til nå innrette seg på å spille en aktiv og pådrivende rolle i den utenomparlamentariske kampen. Det betyr at kampene må settes på dagsorden, og at linjer og arbeid må diskuteres.

Kvinnedominert: I mange år har RV prøvd å utvikle et kvinneperspektiv på politikken. Politikken er ikke kjønnsnøytral. Det er gjort mye bra arbeid, og jeg vil påstå at ikke noe annet parti har kvinneperspektiv bedre integrert i sin politikk. Men det er en dårlig målestokk, og det er langt fram før RV kan si seg fornøyd. RV er i dag en organisasjon som domineres av menn. Av representantene i kommunestyrer og fylkesting er det 19 kvinner og 45 menn. Vi har ikke undersøkelser på styreverv o.l., men det er antagelig like skeivt (bortsett fra i landsstyret, der det er halvparten kvinner).

RV har ikke klart å bli kvinnepartiet, men vi må ta mål av oss til å bli det. Kvinneperspektivet må kjempes inn i alt politisk arbeid, det må utvikles kollektive arbeidsformer, og arbeides systematisk for at kvinnene skal få rom, anledning og lyst til å spille hovedrollen i organisasjonen. Ansvaret for det hviler både på kvinner og menn. Spesielt er det vi menn som må sette oss inn i kvinnepolitikk, jobbe med oss sjøl, og bevisst gjøre det vi kan for å slippe kvinner fram.

Salt og pepper: RV må bli et mindre hvitt parti. Samene har lenge vært ei viktig politisk kraft i Norge. RV har gjort en del bra for å støtte den samiske kampen, og enkelte samer spiller en framtredende rolle i RV. Vi kan likevel ikke si oss på langt nær fornøyd, og må se det som en viktig oppgave å utvikle RV til å bli en viktigere støttespiller for den samiske kampen.

Innvandrere og flyktninger utgjør en stor revolusjonær ressurs i Norge, og RV må satse på å få mange med i RV. Klarer vi det, vil det bety mye for å utvikle RVs politikk og praksis både når det gjelder politikk i Norge, og i forhold til den tredje verden. Det er ingen enkel sak, og det er erfaringer med at både de språklige og kulturelle problemene er store, men de få svarte som er med i RV, utgjør i dag ei viktig kraft. La oss satse på å gjøre RV til partiet for revolusjonære innvandrere og flyktninger. Det er muligheter for å få med hundrevis i løpet av kort tid.

Innretta på arbeiderklassen: RV må være et parti av og for arbeidsfolk. Det er arbeiderklassen som står i sterkest og mest direkte motsetningsforhold til borgerskapet, og som kan være den krafta som knuser kapitalismen. Også i dagens kamper - enten det er EØS/EF, kampen for offentlig velferd, antirasistisk kamp eller miljøkampen, så er arbeiderklassen av helt avgjørende betydning.

I det offisielle politiske livet er arbeiderklassen så si fraværende, og det politiske arbeidet er arbeiderundertrykkende. På samme måte som for å bli et kvinneparti, må RV slåss mot en sterk vind for å bli et arbeiderparti. Og om vi ikke kontinuerlig slåss for å gå fram, så blir vi blåst tilbake. RV trenger mange intellektuelle og folk som ikke tilhører arbeiderklassen, men om vi ikke har røtter i arbeiderklassen og slåss for arbeiderklassens interesser, da har RV svikta.

Ungdommen avgjør: Den revolusjonære bevegelsen i Norge er i stor grad et generasjonsfenomen. Hovedtyngden av medlemmene i RV er mellom 35 og 45 år. Spørsmålet om oppslutning fra ungdom vil avgjøre RVs framtid.

Ungdom har behov for særegen organisering. Ungdomskulturen er annerledes, arbeidsstil er annerledes, og det er særegne politiske saker i tillegg til det som er felles for flere generasjoner. Rød Ungdom er inne i en positiv utvikling med økt oppslutning, sjøl om organisasjonen fortsatt er liten. Politisk utvikler Rød Ungdom seg i retning av mindre omfattende program og uten tilslutning til marxismen-leninismen. Rød Ungdom ønsker fortsatt å være RVs ungdomsorganisasjon, og RV bør satse mye på å hjelpe fram flere Rød Ungdom-lag.

Det må samtidig utvikles organisasjons-, møte- og arbeidsformer i RV som sikrer samarbeid mellom ungdommen og eldre i RV. Felles praksis i de viktigste politiske sakene som kampen mot EF/EØS er det viktigste, og det må lages felles møter, seminarer osv.

Både nettverk og stram organisasjon: RV må bygge ut en organisasjon over hele landet. Det ble stilt lister i 110 kommuner ved valget i 1991, og vi har kontakter i en god del kommuner til. Det må drives et systematisk arbeid for å bygge organisasjonen alle disse stedene. Her er det ingen enkle triks som må til, men seigt og tradisjonelt organisasjonsarbeid. Folk må snakkes med om igjen og om igjen. Det må reises til nye steder fra fylkesledelsen og sentralt. Det må knytes personlige bånd, og opparbeides organisasjonsrutiner. Mesteparten av dette er felles for de fleste organisasjoner - og ikke noe spesielt for revolusjonære.

RV må ha en stram organisasjon i den forstand at det er god kontakt mellom de ulike organisasjonsledda, skikkelige rutiner på organisasjonsmessige spørsmål, effektivitet i organisasjonsapparatet, medlemsavis som når alle medlemmene, utvalg og tett kontakt med folk som jobber på de viktigste politiske områdene, og vedtak som er fattet må følges i alle organisasjonsledd. Det kan ikke godtas at lokalgrupper eller ledelsen bryter programmet, vedtak av landsmøtet el.l. Muligheten til å ekskludere medlemmer som "skader eller motarbeider RV eller bryter vedtektene" (vedtektenes paragraf 10) bør opprettholdes.

Samtidig må RV ha en løs og uformell struktur ved siden av et effektivt organisasjonsapparat og klare organisasjonsnormer. Det må oppmuntres til og drives fram kontakt på kryss og tvers i organisasjonen. Folk som arbeider med de samme politiske spørsmåla må vite om hverandre og ha kontakt. Lokalgrupper og fylkesledelser må utveksle erfaringer og synspunkter. Datanettverk, telefaks og telefon må være viktige hjelpemidler.

Folk fra ulike organisasjoner er med i RV. Det ønsker jeg fortsatt, og det betyr også at jeg er i mot "fraksjonsforbud". Folk som er med i en organisasjon som AMG, NKP eller AKP, må kunne møtes. Andre innen RV som ser behov for det, må kunne møtes for å drøfte felles synspunkter uten å bli trua med utkastelse. Men vi må slåss i mot at RV skal bli en arena for fraksjonskamper. Behovet for egne møter for ulike grupper bør bli så lite som mulig gjennom åpne demokratiske diskusjoner i RV.

En sterk økonomi er en forutsetning for en sterk organisasjon. RV har i dag en velordna økonomi, men altfor små ressurser. Det er stort behov for å samle folk til møter og konferanser for å diskutere viktige kampavsnitt, for å utveksle erfaring o.l., men med et konferansebudsjett på 20.000 i 1992 er det svært begrensa hva som kan lages. Det er behov for propagandamateriell, ansatte reisesekretærer og folk til å drive fram både politikk og organisasjon lokalt, men det finnes ikke penger.

Det er derfor en viktig oppgave å øke inntektene gjennom frivillig støttebidrag (det er opprettet et RV-fond til det), mange medlemmer som betaler kontingent, bruk av offentlig studiestøtte, kakebasarer o.l. Det bør være et mål å doble de totale økonomiske ressursene til RV i løpet av 3-4 år.

Klassekampen

Avisa Klassekampen er av uvurderlig betydning for RV. Daglig kommer den ut med nyheter, bakgrunnstoff og analyser som ingen andre aviser. Avisa gir et felles grunnlag for revolusjonære i Norge som det ikke ville vært mulig å få uten den avisa. Og den er med på å binde lokale kamper sammen, og synliggjøre arbeiderklassen og ulike kamper. Ingen annen riksavis gir tilnærmelsesvis så stor og god dekning av RV som det Klassekampen gjør. RV bør ha salg av Klassekampen og verving av abonnenter til avisa som en av sine faste oppgaver.

Politikken i sentrum

Jeg vil til slutt understreke et par poenger som også er tatt opp tidligere i artikkelen, fordi jeg ser på det som noe av det aller viktigste for å utvikle RV framover nå:

Møtene i RV-gruppene og hele organisasjonslivet i RV må domineres av diskusjoner om politiske spørsmål i samfunnet. Det er klassekampen og den politiske situasjonen som må stå i sentrum, og ikke interne diskusjoner om organisasjonsutvikling, ml-bevegelsens historie eller forholdet mellom ulike revolusjonære grupper.

Det må være ei bevisst linje for mangfold, åpenhet og toleranse i organisasjonen. Det må være en stil og kultur der folk kommer fram med sine meninger, der det er åpen debatt og samarbeid til tross for uenigheter på en del områder.

Det er viktig å bygge ut RV med flere medlemmer og på flere steder. Det gjør seg ikke sjøl eller ved hjelp av fikse tiltak, men krever grundig, systematisk og seigt arbeid.