AKP sin programdebatt

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]

Innlegg nr 15 - lagt ut 26. april 1999

Utkast til kortprogram

av Johan Petter Andresen

Mitt utkast til kort program for AKP har fått en del kritikk. En del av kritikken går på mangler. Og det skulle bare mangle om ikke det er mye å rette opp i et førsteutkast laga av en "amatør". Mitt utgangspunkt var nettopp at utkastet ikke skulle være første og siste ord, men en skjelett som det går an å bygge på. Jeg hadde håpa at det kom inn konkrete forslag til ny tekst. Det har det ikke gjort i særlig grad, men det kan komme framover. Jeg skal i hvert fall sette meg ned i nær framtid og prøve å forbedre førsteutkastet.

En annen type kritikk av forslaget er at den ikke er egna og at den blir for kort og utelater for mye. De som har fremma denne kritikken ser ut til å helle mot at den videre prosessen må legge det nåværende programmet til grunn.

Jeg har ikke lyst til å gi opp en kort versjon riktig ennå. Kanskje er jeg på jordet, men vi får ta noen runder først. Her er argumentene mine nå for et kort program.

1. Meninga med et program er å vise partiets viktigste målsettinger og analyser. Den skal ikke omhandle "underordna" saker og skal være retningsgivende for den generelle innrettinga til partiets praksis. Det nåværende programmet mener jeg er for analyserende og for detaljert. Programmet skal også være et kompromiss mellom kommunistene. Vi er et levende parti med høy aktivitetsnivå, vi kommer stadig bort i nye problemstillinger og ulike deler av partiet vil utvikle ny kunnskap som ikke andre deler av partiet har. Det må derfor alltid oppstå uenighet i partiet. Dersom uenigheten går på helt sentrale prinsipper må man ta en votering. Men dersom det er uenighet som man kan leve med, bør man søke kompromisser. En uenighet som vi bør leve med i partiet og unngå kampavstemninger om er f.eks. Sovjetsamfunnet på 50-tallet og Kina på 80-tallet. Programmet må altså virke samlende på kommunistene. Et kort program vil lettere kunne brukes i denne prosessen.

2. AKP er ikke et parti der medlemskap fåes ved at man sender inn en postgiro en gang i året. Vi er et aktivistparti der man må søke om medlemskap. Man kan heller ikke opprettholde medlemskap ved kun å betale kontingent. Det forventes at man er aktiv. Grunnen til dette er vår vurdering av hva slags parti som trengs for de oppgavene som vi stiller oss. Men dette betyr også at vi bør ha et program som alle medlemmene føler er sin eiendom, og som alle medlemmene kan stå inne for. Ikke et program som et fåtall har lest og som kun betraktes som eiendommmen til en liten klikk "partieiere". Et kort program som ikke er for detaljert, og som holder seg til det sentrale er å foretrekke. Et langt program virker ekskluderende.

3. Partiet har fått en del yngre medlemmer. Vi er i et generasjonsskifte. Det er en fordel om disse blir dratt med i arbeidet med å utvikle et program for de neste 10-åra. Her tror jeg også det er en fordel med et kort kontra et langt program.

4. Samtidig som vi utvikler diskusjonen om programmet internt i partiet, er det vedtatt at vi også skal invitere miljøer utafor partiet til å delta i programprosessen. Dette synes jeg er veldig positivt. I dag finnes mange kommunister utafor AKP. Vi bør ta initiativer til at disse miljøene kan delta i arbeidet. Også her må vi være innstilt på kompromisser der enhet om hovedsaker er overordna. Den organisatoriske splittelsen som preger situasjonen i dag svekker vår evne til å fremme kommunismen som alternativ. Også sett fra denne synsvinkelen tror jeg at et kort program er bedre enn et langt.

5. Et siste argument i denne omgang er at med et kort program går det an å fremme helhetlige alternative utkast. 

Det er brei enighet om at vi ikke kommer til å bli ferdig med programprosessen til først kommende landsmøte. Det gjør ingenting. Vi har god tid, og kan skynde oss langsomt. I den videre prosessen tror jeg at det er viktig å bli litt dristigere når det gjelder å trekke med flere miljøer.

Hittil har vi prioritert programmet, men flere av innleggene, særlig fra de yngre, er opptatt av hva slags parti AKP er. Vi bør derfor sette i gang en diskusjon om vedtektene framover.

Programarbeidet starter ikke på bar bakke. Det er en masse erfaringer vi kan bygge på. Men avgjøredne for utfallet tror jeg vil være om vi har en mobiliserende og inkluderende stil, eller går raskt ned i skyttergravene for å forsvare særstandpunkter i underordna spørsmål. 

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]