AKP sin programdebatt

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]

Innlegg nr 07 - lagt ut 26. mars 1999

Prinsipper for Partiet?

av Kristine Nybø

 

Akp skal nyskrive programmet sitt og har bedt om innspill både fra medlemmer, og folk som ikke er medlemmer, på hva et program for et kommunistparti bør inneholde. Jeg er ikke medlem av Akp, men synes det er bra at jeg og mange andre blir bedt om å komme med innspill til debatten. Jeg beklager at jeg ikke har hatt tid til å lage et gjennomarbeida og velskrevet innspill.

Det begynner å bli lenge siden den radikale bølgen på 70-tallet, og den revolusjonære bevegelsen i Norge trenger å samle seg og styrke seg. Vi må utvikle en revolusjonær politikk for det 21 århundret, og vi må klare å reise en ny sosialismevisjon. Dette er vel de fleste enige om.

For å klare det mener jeg vi må vi ha det samme utgangspunktet som Marx: hvordan vise at det faktisk er mulig å skape et samfunn fritt for undertrykking?

Prinsippet er enkelt: Kapitalismen er et system hvor noen få utbytter og undertrykker flertallet av folk, arbeiderklassen. Dette er ikke rettferdig. Hva kan vi gjøre med det? Gjøre revolusjon og skape sosialisme, på sikt kommunisme.

Hva tror folk i Norge om den revolusjonære bevegelsen? Hva tenker de at er kommunisme? Når jeg står på stand for RV, spør folk om vi fortsatt er for væpna revolusjon. De blir oftest veldig overraska når det går opp for dem at det ikke er snakk om et militant mindretall som gjør statskupp, men at flertallet av folk tar makta over økonomien og i Norge. Og over at jeg ser på marxismen er en ideologi for frigjøring, ikke undertrykking. Det er dessverre sånn at det folk flest forbinder med revolusjon og kommunisme er Sovjet og statsdiktaturer, og væpna revolusjon i betydninga statskupp. Det bildet må vi vise at er feil.

Jeg mener det er mange i den revolusjonære bevegelsen er prega av denne tankegangen også. Til en viss grad er det sånn at de som legger vekt på statens voldsapparat under sosialismen oppfattes som "venstre". Vi må bort fra tankegangen om at det å legge vekt på statens undertrykkingsapparat er "venstre", og at det å legge vekt på sosialismen som folkestyre er "høyre". Hvis ikke vi tar et oppgjør med denne tankegangen i egne rekker tror jeg ikke at folk i Norge vil velge å gjøre revolusjon og skape sosialisme.

Folk i Norge har lange tradisjoner for borgerlige rettigheter. Jeg tror at skal en sosialismevisjon ha muligheter til å vinne gjennom, må prinsipper som organisasjonsfrihet, ytringsfrihet osv vektlegges sterkt av den revolusjonære bevegelsen. Vi vil ha en revolusjon for å utvide demokratiet til og å gjelde økonomien, og å gjøre demokratiet mer direkte. Jeg mener fokuset vårt må rette seg mot det.

Så over til et annet problem: det at den marxist-leninistiske delen av den revolusjonære bevegelsen lenge har vært en oppfatning at det bare er snakk om et kommunistparti med demokratisk sentralisme. Da jeg gikk på studiesirkel i Rød Ungdom i 95 ble partiet skrevet med stor P. Jeg mener vi må bort fra tanken om at det finnes Et Kommunistisk Parti, og at alle som ikke er med i dette Partiet er enten revisjonister, trotskister eller reformister, iallfall ikke kommunister. Det kommer til å være flere partier med program for kommunisme så lenge organisasjonsprinsippet er demokratisk sentralisme, og jeg synes i grunnen at de er helt greit. Det er også en svakhet ved den delen av den revolusjonære bevegelsen som opprinnelig tok utgangspunkt i Marxismen-Leninismen Mao Tse Tungs tenkning, at den har liten kjennskap til andre revolusjonære og marxistiske retninger. Jeg oppfatter også at det er liten interesse for, og vilje til å sette seg inn i hva andre på venstresida har produsert av teori. Det ser likevel ut til det er noen åpninger, f.eks at Kjersti Ericsson har skrevet ei bok som heter Den flerstemmige revolusjonen, hvor hun argumenterer for at det er nødvendig at det finnes ulike retninger som grunner i ulike interesser mellom kvinner og menn, i-land og u-land osv. Likevel argumentere også Kjersti Ericsson for at det gjør partiet, hun omtaler det i entall, enda viktigere for å samordne kampen til kvinnebevegelsen og den anti-imperialistiske bevegelsen.

Jeg vil ha en revolusjon med flere stemmer enn Partiets, kvinnenes og den tredje verdens.

 

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]]