Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside
Tromsø AKP har i flere omganger behandlet det nye forslaget til prinsipprogram. Vi mener at det har store mangler. Vi har forsøkt å jobbe konkret med programmet for å gjøre det bedre- men synes det er svært vanskelig. Vi mener rett og slett at utgangspunktet er for svakt.
Tromsø AKP har tidligere ment at det gamle prinsipprogrammet burde legges til grunn, vi har ikke endret mening. VI MENER AT DET GAMLE PRINSIPPROGRAMMET BØR LEGGES TIL GRUNN FOR VIDERE BEHANDLING. Vi mener at det nye forslaget ikke på langt nær har kommet nærmere en forståelse på de punktene som var svake i det gamle programmet og mange politiske områder er blitt uklare.
Som eksempler kan nevnes kapitlet om kommunismen. Hele kapitlet er preget av et deterministisk syn. En kamerat med bakgrunn fra religiøse miljøer mente at kapitlet minnet mye om Johannes Åpenbaring. Beskrivelsen av det kommunistiske samfunnet er ingenting annet en en lang oppramsin med fine ting, som det blir slått fast vil være tilstede i det kommunistiske samfunnet. Vi er ikke så sikre. Vi har forsøkt med hård hånd å flisespikke og omarbeide kapitlet, og kutte bort det vi synes er uriktig eller usikkert. Det vi satt igjen med etter operasjonen var like trist. Vi synes i utgangspunktet at den korte beskrivelsen som var i det gamle prinsipprogrammet er mye bedre. ("Vårt strategiske mål er et globalt, kommunistisk samfunn: Et økonomisk system med en økologisk forsvarlig bruk av jordas ressurser, en samfunnsform uten lønnsslaveri, klasser, kvinneundertrykking og rasistisk undertrykking, der statlige grenser bygges ned.")
Vi mener denne forståelsen av hva kommunismen er er klarere enn det nye forslaget.
Et annet eksempel er behandlingen av kapitalismen. Det nye forslaget sprer behandlingen av kapitalismen og imperialismen over fire forkjellige kapitler (+ masse i forordet og kapittel 1). Mange ting blir gjenntatt mange ganger, andre ting blir over hodet ikke nevnt. Det har blitt til dels svært detaljrikt, svært langt. Kapitalismen alene tar 25 tettskrevne sider. Da burde en forvente at en etter å ha lest kapitlet burde sitte igjen men en god forståelse av hva kapitalismen er, og hvordan den fungerer. Det gjør en ikke. Vi vil oppmode alle kameratene til å lese kapittel 2.2 i det gamle prinsipprogramet. Språket er presist, og hovedtrekkene blir trukket frem.
Vi forstår enda ikke hvorfor kapitlet om kommunismen burde komme først. Etter vår mening er det en helt bakvent måte å gå til verks. Å først liste opp diverse motsigelser som vil være løst er meningsløst dersom man ikke allerede forstår hvorfor disse motsigelsene må være løst.
På forhånd har det vært nevnt en del saker som burde oppdateres i forhold til det nye programmet. Blant saker er:
Vi kan ikke se at det nye forslaget har brakt oss nevneverdig nærmere målet.
Det har bredt seg en myte i bevegelsen vår om at det gjeldende prinsipprogrammet er dårlig. Vi mener tvert om at det er riktig bra. Vi vil oppmode kameratene rundt om i landet til å ta en kikk på det gamle programmet. Det er åpenbart at det har mange svakheter, men vi mener likevel at det er et bedre utgangspunkt.
Her kommer noen konkrete forslag fra oss:
1) Det gamle prinsipprogrammet legges til grunn.
2) Forslag til nytt forord/politisk målsetning (uansett hvilket utgangspunkt en legger til grunn).
"Politisk målsetting
I vår tid finnes de materielle mulighetene for at alle folk på jorda kan leve et liv frigjort fra nød og undertrykking. Men det som skjer, er i stedet en stadig sterkere polarisering mellom rike og fattige områder; klasseskillene øker. Imperialismens rovdrift på mennesker og naturresurser fører til økologisk katastrofer som truer livsgrunnlaget på jorda.
Omdanninga av samfunnet skritt for skritt eller gjennom revolusjon har i generasjoner vært en sentral skillelinje mellom ulike retninger som har kalt seg sosialistiske. Klassekampen endrer styrkeforholdene og påvirker utforminga av det kapitalistiske samfunnet, men samfunnets grunnleggende karakter forandres bare gjennom et brudd - en revolusjon der borgerskapets herredømme styrtes og arbeiderklassen tar over.
Dette prinsipprogrammet klargjør AKPs syn på strategien for en sosialistisk revolusjon i Norge som en del av en internasjonal, revolusjonær kamp for å fjerne kapitalismen og imperialismen.
Vårt strategiske mål er et globalt kommunistisk samfunn: et økonomisk system med en økologisk forsvarlig bruk av jordas ressurser, en samfunnsform uten lønnsslaveri, klasser, kvinneundertrykking og rasistisk undertrykking, der statlige grenser bygges ned.
Dette programmet er preget av at det er vanskelig å skrive om et nytt samfunn, nye organisasjonsformer, helt nye forhold mellom mennesker. Vi er alle fanger i det samfunnet vi lever i. Dette samfunnet bestemmer horisonten vår, det bestemmer språket og måten å tenke og føle på.
Kampene i dag må brukes til å bygge opp sosiale bevegelser, organisasjoner, organisasjonsformer, allianser, arbeidsmåter, kunnskap og bevissthetsformer som peker fremover, som "foregriper" sosialismen og kommunismen. Framtida skapes nå."
3) Vi har noen konkrete forslag til forbedringer til det nye forslaget, noen kommer her, noen kommer senere:
Kapittel 1
Første setning endres til: Kommunismen er samfunnsforma når perioden med klassesamfunn er avslutta. (vi FÅR ingen samfunnsformer- vi må lage dem) Andre setning - fjerner ordet andre (foran samfunnsklasser). Tredje setning: stryker fra og menneskene...
Legger til: Kommunismen er ikke et samfunnssystem som en erklærer. Kommunismen vil først komme etter en lang periode med sosialisme, med utvikling av samfunnsforholdene.
1.1 Tre første avsnitt strykes. Fjerde avsnitt flyttes til forordet, eller strykes.
1.2 Ordet samfunnsmedlemmene byttes ut med ordet folk.
1.3 Ordet gratis byttes ut med ut i fra behov
1.4 strykes, hele.
1.5 Stryker første og andre setning.
1.7 Første setning: strykes fra og med på grunn av ...
Siste setning strykes (Sjøl om...)
2.1.2 Ved slutten av 1800-tallet førte økonomiske kriser og rivalisering mellom kapitalgruppene til en sterk monopolisering av kapital. Dette gjaldt ikke bare produksjonen, men også finanskapitalen, som fikk en helt dominerende stilling. Opphopningen av kapital, og den synkende profittraten i de europeiske stormaktene, førte til at de begynte å ekspandere og eksportere kapital på jakt etter stadig høyere profitt. Dette førte til en sterk rivalisering mellom imperialistmaktene, og en sterkere utbytting av landene i den tredje verden. Nesten hele verden ble dradd inn i den kapitalistiske økonomien, og imperialistmaktene delte opp verden mellom seg. Storkonsernene kontrollerte store deler av verdenshandelen, råvaretilgangen og prisfastsettelsen. Det er denne formen for kapitalisme som vi kaller for imperialisme.
2.1.3 Stryk første setning.
Resten erstattes med:
Siden slutten av 1980-tallet har det vært mye snakk om "globalisering". Globaliseringen har blitt fremhevet som et slags nytt samfunnssystem, nesten som en gave til menneskene. Når vi studerer nøyere ser vi at det som skjer i dag ikke er noe nytt. Det er akkurat de samme økonomiske drivkreftene som styrer utviklingen i dag som for hundre år siden. Monopoliseringen skjer i et enda høyere tempo. Kapital hoper seg opp på børsene, og kapitaleksporten er stor. Det som i dag omfavnes som globalisering er ikke noe annet enn den gamle imperialismen. Ny teknologi har ikke endret de økonomiske lovene.
2.2.1. Siste setning strykes. Den hører ikke hjemme i kapittel 2.2, men i 3.5 hvor det er lignende formuleringer.
2.4.1, tredje avsnitt: Stryk ordet dialektisk.
2.4.5 fjerde avsnitt, legg til i slutten av avsnittet: Norge, som en av verdens største olje-produsenter, har et særskilt ansvar for å redusere olje- og gass-produksjonen.
3.5.4 strykes
4) Vi foreslår å flytte kapittel 1 til slutten av kapitlet.
På grunn av datatekniske problemer vil en rekke andre endringsforslag bli sendt inn seinere.
på vegne av Tromsø AKP
kameratslig
Bjørn Egil Johansen
Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside