Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside
Leiv Olsen 8/11 | Morten Falck 8/11 | Leiv Olsen 11/11 | Morten Falck 19/11 | Leiv Olsen 19/11 | Morten Falck 23/11 | Terje Valen 24/11 | Leiv Olsen 25/11 | Morten Falck 27/11 |
Eg foreslår å stryka ei setning i utkastet til nytt partiprogram. Det gjeld den andre setninga i pkt. 2.6. Setninga lyder:
"Moderne genetikk viser at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å dele menneskene inn i raser."
Poenget er at denne påstanden står og fell med definisjonen av ordet "rase". Dersom ein med begrepet "rase" meiner 'grupper av individ innanfor ein art som skil seg ved genetisk arv frå andre grupper individ inannfor same art' (slik oppfattar Kunnskapsforlagets leksikon dette begrepet), så blir påstanden feil.
Den som vil, kan sjekka dette ved å slå opp i boka The history and geography of human genes av Cavalli-Sforza m.fl. frå 1994 (boka er tjukk, lån den på bibliotek). Boka ER vitskapleg genetisk forsking. Studer plansjen på omslaget, som også er den fyrste fargeplansjen inne i sjølve boka (og der følgjer ein forklarande tekst), så vil de sjå at det ER fullt mulig å dela menneska opp i grupper utelukkande på grunnlag av genetisk arv. Forfattarane gjer det, dei rekonstruerer faktisk stamtreet til heile menneskeslekta på dette viset. Utelukkande ved genetisk arv.
Pensjonert professor i biologi, Kåre Elgmork, seier i boka Menneskets opprinnelse (utgitt no i sommar) at menneske frå ulike delar av verda i dag "kan deles i 5 mennesketyper eller raser". Han bygger tydelegvis på resultata til Cavalli-Sforza m.fl.
Men Cavalli-Sforza bruker ikkje rasebegrepet, han hevdar tvert om at rasar ikkje finst? Ja, for han definerer "rase" annleis, han definerer - om eg har oppfatta det rett - rasar som noko som ikkje bare skil seg frå kvarandre ved ulik genetisk arv, men i tillegg må denne ulike genetiske arven gi ulik MENTAL utrustning til dei ulike gruppene dersom ein skal kalla dei "rasar". Slik har FN valt å definera rasebegrepet. Ein slik definisjon av rasebegrepet er ikkje opplagt, den er f.eks. ikkje i samsvar med korleis Kunnskapsforlagets leksikon definerer "rase". Etter mitt syn er definisjonen som FN har valt, temmeleg rasistisk.
For at diskusjonen om rasar ikkje skal enda i ein diskusjon om ordbruk, foreslår eg at setninga eg viste til - andre setning i pkt. 2.6 - rett og slett blir stroken.
Kamerat Leiv Olsen foreslår å stryke en setning i forslaget til prinsipp-program, fordi han mener rasebegrepet er omstridt. Jeg mener han tar feil på flere punkter her. En kort begrunnelse:
A. Rasebegrepet er et reaksjonært begrep som kommer fra politisk historieskrivning. Det er skapt for å begrunne undertrykking, og kan bare brukes til det. Begrepets historie er lang og svart, og det er politisk viktig for oss å avgrense oss fra det.
B. Rasebegrepet har vært bekjempet av verdens undertrykte folk gjennom hele tida siden 2. verdenskrig. Det har virkelig mista fotfeste i politisk sammenheng i alle de kretser vi bør ønske å knytte oss til. Årsaka til dette er kolonifolkenes opprør og den anti-imperialistiske kampen i verden, inkludert kampen mot undertrykking av fargede i USA, det sørlige Afrika, osv. Det er viktig å slå fast at vi står på linje med de tidligere kolonifolkene i dette spørsmålet.
C. Det er faktisk sånn at moderne genetikk slår beina under idéen om at det finnes menneskeraser. Det var en av konklusjonene da menneskets gener var ferdig kartlagt i februar i år, og har vært påvist lenge av mange genetikere.
D. I en verden der rasismen fortsatt representerer en trussel, bør partiet slå fast at det ikke finnes noe grunnlag for å dele menneskene inn i raser. Finnes det noen grunn til at partiet her skal være mere baktungt enn genetikerne?
Kamereat Leiv begrunner sitt syn med tre kilder: Store Norske Leksikon, en vitenskapelig bok på mer enn 1000 sider som svært få i Norge har lest, og en populærvitenskapelig framstilling av menneskets utvikling, av en pensjonert biologiprofessor fra Blindern. Om disse kildene er det følgende å si:
1. Store norske leksikon fra Kunnskapsforlaget definerer rase (biologene foretrekker faktisk begrepet UNDERART) som "En gruppe innenfor en art som har FLERE FELLES ARVELIGE EGENSKAPER som gjør at den kan skilles fra andre grupper". Kamerat Leiv utelater ordet "flere". Men det lille ordet "flere" er viktig. Min familie skiller seg fra Leiv Olsens familie ved genetisk arv. Og våre familier ('grupper av individ') skiller seg ved genetisk arv fra familiene til alle andre deltakere på denne diskusjonslista. Betyr det at kamerat Leiv Olsen og jeg tilhører forskjellige "raser"? Ja, dersom vi bruker den definisjonen han siterer, så gjør vi det. Men han siterer ikke nøyaktig. Dermed får han en definisjon som er fullstendig meningsløs.
2. Det ser ut som kamerat Leiv Olsen ikke har lest det viktige avsnittet der Cavalli-Sforza & Co begrunner hvorfor de ikke brukeer begrepet "rase". Det står på side 19 i boka, og heter "Scientific Failure of the Concept of Human Races". Det er altså en vitenskapelig argumentasjon for hvorfor begrepet er ubrukelig. Her sier de uttrykkelig at enhver slik inndeling er nødt til å bli tilfeldig og uvitenskapelig, fordi det ikke finnes klare genetiske grenser. "Alle populasjoner eller grupper av populasjoner overlapper når en betrakter enkeltgener, og i nesten alle populasjoner er alle alleler (nesten det samme som gener, MFs kommentar) til stede, men med forskjellig hyppighet. Derfor er ikke noe enkelt gen tilstrekkelig for å klassifisere menneskelige populasjoner i systematiske kategorier." (All populations or population clusters overlap when single genes are considered, and in almost all populations, all alleles are present but in different frequencies. No single gene is therefore sufficient for classifying human populations into systematic categories.)
Avsnittet fortsetter med å argumentere for at alle arvelige egenskaper hos mennesket går gradvis over i hverandre, og at dette blir tydeligere jo lavere nivå man befinnner seg på - samt at det er stor genetisk variasjon i selv de minste grupper av mennesker. Mennesket er en for ung art til at det har hatt tid til å utvikle klare karakterer som kan tjene til inndeling i underarter, og dessuten har mennesket hele tida vandret og vært mobilt, det har blandet seg med sine artsfeller overalt hvor det kom, og blandet egenskapene.
Det har ikke vært mulig for vitenskapen å komme fram til enighet om rasebegrepet, og det er ikke trolig at den vil klare det heller, skriver de videre.
Til slutt tar forfatterne opp de politiske fordommene osv. som knytter seg til rasebegrepet, og rasismens historiske rolle, og sier at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for den rasistiske påstanden at noen gruppe av mennesker er overlegen i forhold til andre grupper.
Denne svære boka er ganske riktig en fagbok skrevet av genetikere. Men skal du bruke den som argument, må du også sette deg inn i hva den sier. Den tar sikte på å kartlegge menneskets vandringer over kloden, og det at det finnes genetiske forskjeller, betyr ikke at det finnes raser.
3. Boka til Kåre Elgmork bygger ikke på Cavalli-Sforza & Co. Jeg har førsteutgaven av Elgmorks bok, den er fra 1988. Det er fremdeles noen få norske biologer som mener det finnes menneskeraser, Kåre Elgmork er en av dem. (Han er også en uttalt tilhenger av sosiobiologien.) Så vidt jeg kan vurdere, sier det mest om hvor oppdatert de er i forhold til moderne genetikk.
Jeg har ikke sett nyutgaven av boka til Elgmork, men i forhold til genetikken er han i alvorlig trøbbel. Jo mer forskerne finner ut om menneskets gener, jo tydeligere blir det at det ikke finnes raseforskjeller. Faktisk er dette så tydelig nå, at et oppegående forlag burde ha grepet inn mot påstanden om menneskeraser.
Dette får være nok i kveld. Jeg har diskutert rasebegrepet tidligere, se f. eks. "Rasismen, Valen og Marx" i Røde Fane nr. 3 1995, s. 4-10, hvor du blant annet finner historien om hvordan rasebegrepet er oppstått.
Takk for kommentaren frå Morten! Den avklarar nokolunde kva denne debatten faktisk dreier seg om. Eg kommentereer dei punkta som Morten sjølv listar opp.
A. Rasebegrepet er et reaksjonært begrep som kommer fra politisk historieskrivning. Det er skapt for å begrunne undertrykking, og kan bare brukes til det. Begrepets historie er lang og svart, og det er politisk viktig for oss å avgrense oss fra det.
Begrep er skapte av mange slags folk, t.d.blei begrepet "klasse" skapt av dei borgarlege lenge før Marx' tid, men overtatt og brukt av Marx. "Imperialisme" var eit begrep som imperialistane sjølv lanserte, og oppfatta som positivt. Sånn er det med alle begrep: dei skiftar. Ord i seg sjølv er ikkje eintydig reaksjonære eller progressive, men blir brukte, ber preg av bruken, og skiftar innhald med bruken. Så kan ein diskutera om eit spesielt ord har hatt ein så spesiell historie at vi av den grunn bør la vera å bruka det. DEN diskusjonen er eg med på. Men i så fall bør vi gjera klart at vi diskuterer ORDBRUK, ikkje beskriv virkeligheten. Føresetnaden er sjølvsagt at vi faktisk er einige i korleis virkeligheten er, så la oss gjera oss ferdige med den saka fyrst.
B. Rasebegrepet har vært bekjempet av verdens undertrykte folk gjennom hele tida siden 2. verdenskrig. Det har virkelig mista fotfeste i politisk sammenheng i alle de kretser vi bør ønske å knytte oss til. Årsaka til dette er kolonifolkenes opprør og den anti-imperialistiske kampen i verden, inkludert kampen mot undertrykking av fargede i USA, det sørlige Afrika, osv. Det er viktig å slå fast at vi står på linje med de tidligere kolonifolkene i dette spørsmålet.
Det du her seier, er at det ikkje er POLITISK korrekt å snakka om rasar. Det gir eg jamt blaffen i. Dersom virkeligheten er i samsvar med det som rasebegrepet gir best uttrykk for, så MÅ VI SEIA DET uansett kor "politisk feil" det er. Vitskap må aldri bli diktert av kva som er politisk "korrekt" (les: politisk opportunt).
C. Det er faktisk sånn at moderne genetikk slår beina under idéen om at det finnes menneskeraser. Det var en av konklusjonene da menneskets gener var ferdig kartlagt i februar i år, og har vært påvist lenge av mange genetikere.
Det er her vi er ueinige. Då vil eg tilbake til fargeplansjen eg nemnde, og som står trykt i boka til Cavalli-Sforza m.fl. (og som dessutan står på omslaget). Denne plansjen kartlegg noko som den fargelegg med kvar sin farge. Eg spør: KVA KARTLEGG DENNE PLANSJEN?
(...) 1. Store norske leksikon fra Kunnskapsforlaget definerer rase (biologene foretrekker faktisk begrepet UNDERART) som "En gruppe innenfor en art som har FLERE FELLES ARVELIGE EGENSKAPER som gjør at den kan skilles fra andre grupper". Kamerat Leiv utelater ordet "flere". Men det lille ordet "flere" er viktig. Min familie skiller seg fra Leiv Olsens familie ved genetisk arv. Og våre familier ('grupper av individ') skiller seg ved genetisk arv fra familiene til alle andre deltakere på denne diskusjonslista. Betyr det at kamerat Leiv Olsen og jeg tilhører forskjellige "raser"? Ja, dersom vi bruker den definisjonen han siterer, så gjør vi det. Men han siterer ikke nøyaktig. Dermed får han en definisjon som er fullstendig meningsløs.
Her er eg faktisk 100 % einig med Morten Falck. Eg meiner sjølvsagt ikkje at rasar kan definerast på grunnlag av tilfeldige eigenskapar, men at ein bare kan bruka dette begrepet dersom så pass mange arvelege eigenskapar peikar i same retning at det avdekker eit stamtre, sjølve HOVUDMØNSTERET innanfor arten. Poenget er at det er nettopp det plansjen eg heile tida snakkar om, gjer. Den kartlegg HOVUDTREKKA i HISTORIA til HEILE MENNESKESLEKTA. Den deler menneskeslekta opp i fire hovudgrupper, kalla (så vidt eg husker) afrikanske, kaukasoide, mongolide og australoide (desse begrepa tar eg etter husken), og gjer denne inndelinga UTELUKKANDE PÅ GRUNNLAG AV GENETISK ARV. Boka postulerer samtidig at denne inndelinga avspeglar utviklingshistoria til menneskeslekta. Det heile blir grundig underbygd på fleire hundre sider med tekst.
Boka viser at ein, om ein ønsker det, både kan gjera inndelinga grovare (f.eks. bare "afrikanske" og "ikkje-afrikanske") og meir detaljert (operera med fleire grupper, som då i aukande grad vil gli over i kvarandre og utviska kvarandre). Boka viser dessutan at dei fire hovudgruppene ikkje er "reine", dei gjer f.eks. overslag over kor stort innslag av "afrikanske" og "mongolske" gen ein kan finna i den gruppa som blir kalla "kaukasoide". Men for å gjera slike anslag må ein fyrst oppretta dei fire gruppene (som eg vil kalla rasar, men som boka IKKJE kallar rasar).
2. Det ser ut som kamerat Leiv Olsen ikke har lest det viktige avsnittet der Cavalli-Sforza & Co begrunner hvorfor de ikke brukeer begrepet "rase". Det står på side 19 i boka, og heter "Scientific Failure of the Concept of Human Races". Det er altså en vitenskapelig argumentasjon for hvorfor begrepet er ubrukelig. Her sier de uttrykkelig at enhver slik inndeling er nødt til å bli tilfeldig og uvitenskapelig, fordi det ikke finnes klare genetiske grenser. "Alle populasjoner eller grupper av populasjoner overlapper når en betrakter enkeltgener, og i nesten alle populasjoner er alle alleler (nesten det samme som gener, MFs kommentar) til stede, men med forskjellig hyppighet. Derfor er ikke noe enkelt gen tilstrekkelig for å klassifisere menneskelige populasjoner i systematiske kategorier." (All populations or population clusters overlap when single genes are considered, and in almost all populations, all alleles are present but in different frequencies. No single gene is therefore sufficient for classifying human populations into systematic categories.)
Nei, sjølvsagt kan ein ikkje gå ut frå fordelinga av enkelt-gen. Det er også korrekt at alle grupper av menneske overlappar kvarandre i større og mindre grad. Det betyr at "reine" rasar ikkje finst. "Reine rasar" er, så vidt eg veit, noko som bare kan skapast ved avl. Rasar som finst i naturen, og ikkje er avla fram, er aldri reine. Grupper av individ som ikkje formerer seg med kvarandre, og ikkje KAN formera seg med kvarandre, kallar vi ulike ARTAR (ikkje ulike rasar).
(...) Til slutt tar forfatterne opp de politiske fordommene osv. som knytter seg til rasebegrepet, og rasismens historiske rolle, og sier at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for den rasistiske påstanden at noen gruppe av mennesker er overlegen i forhold til andre grupper.
Heilt einig.
Akkurat det same kan vi få fram ved å peika på at dei grupper som tradisjonelt har vore kalla rasar, er ulike, men på alle måtar likeverdige: mentalt, psykisk, intellektuelt, kulturelt LIKEVERDIGE.
Som Egner sa: mykje er forskjellig, men inni er vi like.
Sjølv synest eg dette er det beste utgangspunkt for å tilbakevisa rasismen. Om vi seier det som no er politisk korrekt: "Rasar finst ikkje", så vil DEI SOM ER POLITISK INNSTILTE PÅ Å GODTA DET, nikka og vera einige, mens alle andre knapt vil bry seg med å høyra etter, for dei kan jo SJÅ at folk er openberrt ulike. Folks avstamming lyser faktisk lang veg. Så kjem vi og seier at det folk ser, det finst ikkje. Kor mange blir overbeviste av sånt?
Men om vi seier: ja, det stemmer at folk er ulike. Ja, det stemmer at vi tilmed eit stykke på veg kan sjå kor folk stammar frå. MEN VI KAN IKKJE SJÅ KVEN SOM ER GLUPE ELLER MINDRE GLUPE, DET ER INGEN FORSKJELL PÅ ULIKE FOLKEGRUPPERS MENTALE ELLER INTELLEKTUELLE ARV - DÅ er det større sjanse for å nå ut til dei mange.
(...) 3. Boka til Kåre Elgmork bygger ikke på Cavalli-Sforza & Co. Jeg har førsteutgaven av Elgmorks bok, den er fra 1988. Det er fremdeles noen få norske biologer som mener det finnes menneskeraser, Kåre Elgmork er en av dem. (Han er også en uttalt tilhenger av sosiobiologien.) Så vidt jeg kan vurdere, sier det mest om hvor oppdatert de er i forhold til moderne genetikk.
Dette er IKKJE eit opptrykk av boka frå 1988, men ei NY bok av Elgmork, ei lettfatteleg framstilling av menneskets opphav, spesielt retta til ungdom, men leseverdig for alle. Omtalen i Fri tanke ga inntrykk av at boka er oppdatert. I forordet takkar Elgmork bl.a. spesiallege i klinisk genetikk, Peter Jensen frå Århus, for fagleg gjennomlesing av manuskriptet. Uansett viser boka at det går an å argumentera for rasebegrepet.
Jeg har ikke sett nyutgaven av boka til Elgmork, men i forhold til genetikken er han i alvorlig trøbbel. Jo mer forskerne finner ut om menneskets gener, jo tydeligere blir det at det ikke finnes raseforskjeller. Faktisk er dette så tydelig nå, at et oppegående forlag burde ha grepet inn mot påstanden om menneskeraser.
Eit lynkjapt resyme av korleis folk har prøvd å dela inn menneskerasar: Fyrst opererte dei med nokre få, f.eks. kvite - gule- svarte - raude. Så begynte dei litt etter litt å operera med fleire rasar eller rasegrupper, men heile tida bare på grunnlag av ytre trekk. Det blei t.d. vanleg å snakka om nordisk rase, alpin rase, midelhavsrase. Mykje bygde på skallemålingar. Etter krigen kom desse teoriane i miskreditt, dessutan fekk ein betre metodar for å kartlegga arv, som blodprøver. Dette førte til finare og finare inndelingar, og det blei meir og meir problematisk å operera med rasegrupper, fordi alle desse små gruppene i aukande grad glei over i kvarandre.
Så kom den store kartlegginga av genmaterialet på 1990-talet. Den viste at det likevel FINST eit hovudmønster. Og det mønsteret som kom fram, var i forbausande godt samsvar med den eldste raseinndelinga, i svarte, kvite, gule og raude! Med ei femte gruppe, urbefolkninga i Søraust-Asia og Australia, i tillegg. Ikkje som fem klart skilde grupper, men som eit tydeleg grunnmønster, som avdekka ei tidleg utviklingshistorie for menneskeslekta.
Dette inneber at dei mest synlege forskjellene på menneska, dei som alle ser, dei svarar faktisk også til avstamningshistoria vår. DET er det moderne genetikk bekrefter. Så kan ein meina, om ein vil, at "moderne genetikk slår beina vekk under all inndeling i rasar".
Spørsmål til Falck:
Er du einig i at desse synlege ytre forskjellene, som låg til grunn for inndelinga i svarte - kvite - gule (og raude), svarar nokolunde til avstammingshistoria vår? At det FINST eit grunnmønster i den genetiske arven til alle menneske, eit grunnmønster som blir gjengitt på den fyrste fargeplansjen til Cavalli-Sforza, og som gjer at vi kan snakka om hovudgrupper eller hovudavstamningslinjer blant menneska?
Viss kan bli einige i det, kan vi i neste omgang diskutera kva slags begrep som er best egna som merkelappar.
[Et purrebrev fra Olsen er utelatt her.]
Kamerat Leiv Olsen purrer på svar. Det er utmerket. Jeg må bare beklage at tida har vært for knapp. Temaet er svært omfattende, og kamerat Leiv, du reiser mange spørsmål. Men du har sjølsagt krav på svar, og det er bare mangel på tid som har gjør at det drøyer. Men la meg begynne å svare deg.
Du sier vi begge bygger argumentasjonen vår på moderne genetisk forskning, men at vi tolker Cavalli-Sforza & Co noe ulikt. Ja, det gjør vi i høy grad. Jeg tolker dem i tråd med deres egne konklusjoner, du tolker dem motsatt av det de uttrykkelig sier. Mener du det er "å bygge på moderne genetisk forskning"?
Jeg blei gjort oppmerksom på diskusjonen du hadde på RV-lista i våres, men hadde ikke tid og krefter til å gå inn i diskusjonen den gangen. Den gangen fikk du derimot utmerket svar av kamerat Eivind Hovig, som sjøl er en framstående forsker på fagfeltet genetikk. Det ser ikke ut til at det får deg til å moderere påstandene dine.
Jeg mener ikke med dette at du på noen måte skal vise "blind tiltro" til "autoriteter" - men å si at du bygger påstandene dine på moderne genetisk forskning er kanskje litt drøyt, så lenge du ikke kan vise til noen forskere som er enige med deg?
Nå vel. Skal jeg svare deg skikkelig, er det nødt til å bli langt. Her er første delen av svaret mitt:
Kamerat Leiv Olsen insisterer på at det finnes raser av mennesker, for det kan han SE på hudfargen. Og da nytter det ikke å være "politisk korrekt" og si at rasene ikke fins. (Interessant at han mener det er POLITISK KORREKT å hevde at det ikke finnes menneskeraser, når dette standpunkt er blitt så godt som enerådende i det genetiske fagmiljøet, og i så anerkjente tidsskrifter som Science og Nature, mens det motsatte standpunktet fortrinnsvis er forvist til ytterste høyre fløy i politikken. Er det utenkelig at han tar feil, og at øynene aleine ikke er nok for å forstå virkeligheten? Er det overhodet tenkelig at sannheten ligger mer i retning av Hamlets kjente utsagn om at "There's more to this than meets the eye"?)
Som begrunnelse bruker han EN fargeplansje i en bok på 1.100 sider (halvparten tekst, halvparten plansjer) - en fagbok skrevet av genetikere, som uttrykkelig hevder at det ikke finnes raser av mennesker. Fargeplansjen er også gjengitt på omslaget til boka. Er det trolig at den ville vært det hvis den slo i hjel forfatternes konklusjoner? Blir ikke påstandene dine noe underlige, kamerat Leiv - eller bekymrer det deg ikke at du avfeier den uttrykkelige argumentasjonen hos svært anerkjente forskere?
La meg bruke litt plass på noen av påstandene.
EN DEBATT OM ORD
Kamerat Leiv viser til ord som klasse og imperialisme, som er skapt for andre formål enn marxismen. Det er snakk om å erobre orda og gi dem et innhold: "Sånn er det med alle begrep: dei skiftar. Ord i seg sjølv er ikkje eintydig reaksjonære eller progressive, men blir brukte, ber preg av bruken, og skiftar innhald med bruken."
Noen begreper dekker fysiske realiteter. Sånne begreper er klasse og klassekamp, som ikke forsvinner selv om borgerskapet prøver å gjøre ordet ufint og fordrive det fra paradiset. Begrepene holder stand fordi det reelle innholdet slår seg gjennom. Og imperialismen er jo der, enten den blir skjønnmalt som europeisk fellesskap, nordatlantisk sikkerhetspakt eller globalisering.
Andre begreper dekker bare politiske behov, og ikke noe fenomen i den sansbare virkeligheten. Når vi snakker om mennesker, dekker ordet "rase" ingen biologisk realitet, men et politisk behov. Begrepet "rase" betyr opprinnelig "familie, slektslinje". Det rasebegrepet Leiv Olsen tviholder på ble oppfunnet av grev Henri de Boulainvilliers omkring 1720 (offentliggjort 1727, fem år etter grevens død) for å rettferdiggjøre adelens herredømme over tredjestanden, det franske folket. Boulainvilliers mente at adelen var av "frankisk rase", mens tredjestanden var "gallere", som var beseiret militært. Før dette var det ingen som tenkte på afrikanere, kinesere, europeere eller andre folkeslag som rase. Ironisk nok var begrepet like nyttig for tredjestanden da den gjorde revolusjon, og f. eks. Napoleon tolket klassekampen i rasetermer.
Fra den politiske historieskrivninga trengte rasebegrepet inn i biologien. Linné beskrev fire raser, som han grupperte geografisk og uten rangordning. I 1795 skapte Johann Friedrich Blumenbach den kaukasoide "rasen" fordi han mente menneskets stamtre hadde stått i områdene rundt Kaukasus. De fire øvrige rasene så han på som degenererte i forhold til europeerne. Fordi det var politisk nyttig ble begrepet brukt for alt hva det var verdt av forskere i de ledende imperialistiske landene. Frankrike, England, Belgia, Tyskland, Italia og USA osv. har hatt en omfattende vitenskapelig raseteoretisk forskning og litteratur. Den har også sine avleggere her i det høye nord, med navn som militærlegen Halfdan Bryn og farmasøyten Jon Alfred Mjøen på svært framtredende plass.
Da darwinismen slo igjennom mot slutten av 1800-tallet, oppsto naturligvis ideen om en "rasehygiene" på vitenskapelig grunnlag. Dens opphavsmann var Darwins fetter Francis Galton. Den ble ofte fremmet av velmenende og radikale intellektuelle, men i praksis var den mest nyttig for undertrykkere og etniske rensere med økonomiske motiver. Mennesker ble veid og målt gjennom to århundrer, og vitenskapen prøvde å finne "objektive" kriterier til å dele menneskene inn i et hierarkisk system av raser etter forskjellige ytre kjennetegn. Slike "objektive" karakterer som hudfarge, neseform, hårtype, øyenform og -farge, skallens, lemmenes og kroppens proporsjoner, osv. For ikke å snakke om skallens volum. Objektive tyske forskere påviste at tyske menn var skapningens høyeste produkt, objektive franske forskere påviste at franske menn var skapningens klimaks, og engelske forskere påviste at engelske menn objektivt sett var det høyeste resultat av evolusjonen.
Etter 2. verdenskrig var hele dette kvasivitenskapelige byggverket kraftig diskreditert. UNESCO gjorde forsøk på å avskaffe rasebegrepet, men for mange forskere hadde investert karrière og livsverk i raseforskning. Organisasjonen måtte dempe seg. Imens gjorde forskerne fortvilte forsøk på å finne kriterier som var mer "objektive". Blodtyper sto høyt i kurs i en periode. Men alle karakterer varierer gradvis, og ulike karakterer gir forskjellig mønster. Det er to århundrers forskning Cavalli-Sforza & Co karakteriserer når de snakker om den vitenskapelige fallitten til begrepet om menneskeraser. Vitenskapen har ganske enkelt ikke klart å stille opp et holdbart rasebegrep som menneskene kan deles inn etter.
HVA ER EN RASE?
Skal vi diskutere biologiens rasebegrep, må vi være klar over at biologene har en helt klar definisjon, som vi må godta. Den definisjonen sier kamerat Leiv seg enig i, ut fra definisjonen i Store Norske Leksikon:
EN GRUPPE INNENFOR EN ART SOM HAR FLERE FELLES ARVELIGE EGENSKAPER SOM GJØR AT DEN KAN SKILLES FRA ANDRE GRUPPER AV INDIVIDER AV SAMME ART.
Store Norske presiserer også:
BEGREPET UNDERART ER NÅ FORETRUKKET INNEN BIOLOGISK SYSTEMATIKK.
En underart ("rase") er en del av en art som gjennom isolasjon over lang tid fra resten av arten utvikler flere felles trekk som den ikke deler med resten av arten. En slik underart vil enten utvikle seg til en ny art, eller dø ut. Underart er ikke noe klart begrep, og i moderne biologi er man ikke så glad i det. De fleste detaljerte raseinndelinger har vist seg å være mer til bryderi enn nytte når det gjelder å forstå de biologiske artene. De som jobber med biologisk systematikk sliter med å rydde opp i tidligere tiders henrykte beskrivingsiver. Men la oss holde fast ved at en rase er en art i emning, og at den per definisjon må ha flere trekk som særpreger den framfor andre medlemmer av samme art.
Det betyr at hvis du kartlegger utbredelsen av de trekkene du bruker for å karakterisere en rase, vil mønstrene falle sammen når du legger kartene på hverandre. For eksempel må utbredelsen av blå øyenfarge svare til utbredelsen av utstående tenner og til utbredelsen av store, utstående ører, hjulbeinthet, hårete fingre, krusete, halmgult hår, sammenvokste øyenbryn, fyldige lepper og blodtype O, hvis disse kriteriene skal kunne brukes til å karakterisere en rase.
Dette har nettopp vært raseforskernes problemer. De finner ikke noe klart, entydig mønster i de ytre karakterene de bruker for å karakterisere "rasene". Utbredelsen av de forskjellige trekkene viser mønstre som ikke stemmer med hverandre. Og genetikken, som skulle være det endelige svaret, gjør bare problemet større: Den viser at det er større variasjon innad i de såklalte "rasene" enn mellom dem. Derfor slår genetikerne helt klart fast at det ikke finnes grunnlag for å dele menneskene inn i raser.
HVA VISER FARGEPLANSJEN?
Men, sier kamerat Leiv Olsen, fargeplansjen til Cavalli-Sforza viser jo det alle kan se: "Folks avstamming lyser faktisk lang veg. Så kjem vi og seier at det folk ser, det finst ikkje. Kor mange blir overbeviste av sånt?"
Men fargeplansjen viser ikke noe alle kan se. Det vi kan se er enkelte ytre kjennetegn, som hudfarge, hårtype, øyenform og kroppslige proporsjoner. Men fargeplansjen har ingenting med sånne ting å gjøre.
Menneskene er jo forskjellige, og alle disse forvirrende forskjellene kommer til uttrykk i genene. Det Cavalli-Sforza & co har målt, er den relative hyppigheten til ulike gener i ulike folkeslag verden over. Den første fargeplansjen oppsummerer dette, og gir et det generelle mønsteret. Det forteller noe om hvordan menneskene har spredt seg over kloden, men ingenting om hvor grunnleggende forskjellene er.
At de genetiske forskjellene mellom ulike afrikanske folkeslag er større enn forskjellene mellom afrikanske folk og alle andre folk, er det ikke mulig å lese seg til ut fra denne figuren. Tvert imot ser den ut til å vise mye større forskjeller i Asia enn i Afrika, og større forskjeller i Norge enn i hele Europa vest for ei linje fra Svartehavet til Finskebukta. Den viser større forskjeller i Grønlands befolkning enn i Australias eller Indias befolkning. Mener du, kamerat Leiv, at dette er noe du kan se utapå folk, noe som bekrefter at det fins menneskeraser, noe som "lyser lang veg"?
La meg også få stille deg et spørsmål tilbake: Du tolker Cavalli-Sforzas ene plansje som om den viser det motsatte av det han og medarbeiderne uttrykkelig sier. Hvordan stiller du deg til Cavalli-Sforza og cos argumentasjon i avsnittet på side 19-20 i boka - hvor mener du de tar feil? Konkret?
Jeg holder en knapp på de ungene som skulle dele seg inn i lag ut fra hudfargen, og endte med det hvite laget, det brune laget og det prikkete laget. Akkurat så vitenskapelig er rasebegrepet, at folk med fregner like objektivt kunne ha utgjort en rase som de brune eller hvite.
Mennesket er en svært variabel art, med iøynefallende forskjeller. Det gjelder nok både utapå og inni. Men kan ikke brukes til å dele oss inn i kategorier. Forøvrig var det ikke Thorbjørn Egner som sa at "inni er vi like". Det var Jo Tennfjord.
Og nå venter jeg spent på svar, kamerat Leiv.
Takk for svar, Morten. Du fører ein fruktbar og sakleg diskusjon (men som eg har markert tidlegare: eg gidder ikkje gå inn i debattar av typen 'det-og-det ordet må vi ikkje bruka, for dei som brukte det før, var så fæle folk. ALLE ord har vore brukte av fæle folk. Ord som imperialisme, klasse og klassekamp var det borgarskapet som fann opp. Dei brukte dei i sin kamp, bl.a. for å fortella korfor det var bra at dei herska over alle underutvikla og ville folk i verda).
Eg skal her ta opp tre ting: (1) korleis få lagt denne plansjen ut på nettet til dykk andre, (2) Cavalli-Sforzas oppgjer med rasebegrepet, og (3) plansjen som eg heile tida masar om.
Advarsel: Dette blir FRYKTELEG LANGT.
1. PLANSJEN PÅ NETTET
Ottar Solberg spør om plansjen kan bli lagt ut på nettet. Eg kan ikkje med sånt, men skal spørra om hjelp. Håper eg kan få det til.
2. OPPGJER MED RASEBEGREPET
Morten spør korleis eg oppfattar det Cavalli-Sforza m.fl. skriv på s.19-20. Han har heilt rett i at dei argumenterer mot rasebegrepet. Eg skal gjengi og kommentera delar av det dei skriv:
"Although there is no doubt that there is only one human species, there are clearly no objective reasons for stopping at any particular level of taxonomic splitting. In fact, the analysis we carry out in chapter 2 shows that the level at which we stop our classification is completely arbitrary."
Med andre ord: Det er ingen tvil om at det bare finst éin menneskeART, men ein kan gjera finare inndelingar om ein måtte ønska, her kan ein gjera inndelingar etter kva nivå som passar, heilt vilkårleg. Det er med andre ord ingen vitskaplege grunner til IKKJE å operera med lågare nivå enn "art/underart".
"By means of painstaking multivariate analysis, we can identify 'clusters' of populations and order them in a hierarchy that we believe represent the history of fissions in the expansion to the whole world of anatomically modern humans."
Ved bestemte analysemetodar kan vi skilla ut "klyngar" (clusters) av folkegrupper som vi trur representerer menneskets utviklingshistorie (avspegler korleis det moderne mennesket splitta seg i ulike folkegrupper mens dei gradvis breidde seg over kloden).
"At no level can clusters be identified with races, since every level of clustering would determine a different partition and there is no biological reason to prefer a particular one."
Men slike "klyngar" kan ikkje oppfattast som rasar, fordi inndeling av klyngar på ulike nivå vil antyda ulike delingar, og det er ikkje biologiske grunner til å foretrekka ei bestemt inndeling framfor andre. - Dette fordi overgangane heile tida er glidande.
HER HAR MORTEN ABSOLUTT EIT VIKTIG POENG. Med desse orda forkastar Cavalli-Sforza totalt alle forsøk på raseinndeling. - Og så held dei fram:
"Only 'core' populations, selected because they presumably underwent less admixtures, confer greater compactness to the clusters and stability to the classification tree. Although the hope of producing a good taxonomy is a lost cause - a minor scientific loss - that of reconstructing evolutionary history retains full strength and has the advantage that hypotheses can be tested..."
Altså: Kjernebefolkningar som ikkje har blanda seg like mykje med andre, gir noko sikrare haldepunkt til eit klassifikasjons-tre. Sjølv om vi må gi opp håpet om ein "god taksonomi", KAN VI LIKEVEL PRØVA Å REKONSTRUERA VÅR EVOLUSJONÆRE HISTORIE, og det har den fordelen at hypoteser kan bli testa.
Min påstand er at her opnar Cavalli-Sforza på nytt for å innføra lågare inndelingsnivå enn "art/underart". Han ikkje bare opnar for det, SEINARE I BOKA GJENNOMFØRER HAN DET ÒG (men han vel å bruka begrep som 'clusters' og 'major ethnic groups').
Så seier han meir om ulempa med rasebegrepet:
"The word 'race' is coupled... with considerable prejudice, misunderstanding, and social problems... the belief that some races are biologically superior to the others... There is no scientific basis to the belief of genetically determined 'superiority' of one population over another. None of the genes that we consider has any accepted connection with behavioral traits,.. The claims of a genetic basis of a general superiority of one population over another are not supported by any of our findings."
Rasebegrepet er belemra med masse dritt, og trua på at ein rase er genetisk overlegen, er utan vitskapleg grunnlag. Ikkkje eitt einaste av studia til Cavalli m.fl. kan underbygga påstanden om ein slik overlegenhet.
Dette er også kva eg heile tida har understreka.
Altså:
- Viss vi vil, kan vi sjølvsagt operera med lågare nivå enn art/underart, - men dette er trøblete, då folkeslaga er så ihopblanda med kvarandre at genetiske trekk går på kryss og tvers,
- likevel er det truleg råd å kartlegga utviklingshistoria (avstammingshistoria) til det moderne mennesket, og hypotesar om avstammingshistoria er mulig å testa.
- Uansett må alle påstandar om at ei folkegruppe er andre overlegen, falla. Ikkje eitt einaste av studia til genetikarane kan bekrefta denne påstanden.
3. KVA VISER PLANSJEN MIN?
Så tilbake til plansjen min. Kva seier Morten om denne?
Fyrst seier han at eg bare trekker fram EN fargeplansje frå ei bok på 1.100 sider. Ja, men det er fordi det er lettare å diskutera éi sak enn mange. Eg kunne sjølvsagt underbygd argumenta mine med fleire ting frå boka. Når eg vel å konsentrera meg om denne plansjen, er det fordi den - frå forfattarane - står som ei HOVUDOPPSUMMERING. Og følgjeleg er det BESTE utgangspunktet for å diskutera boka.
Så seier Morten:
"Fargeplansjen er også gjengitt på omslaget til boka. Er det trolig at den ville vært det hvis den slo i hjel forfatternes konklusjoner? Blir ikke påstandene dine noe underlige, kamerat Leiv - eller bekymrer det deg ikke at du avfeier den uttrykkelige argumentasjonen hos svært anerkjente forskere?"
Greitt - men dette er ikkje noko argument. Og heller ikkje noko svar på spørsmålet mitt: kva viser plansjen?
Så går Morten innom fleire ting, før han kjem tilbake til plansjen, og då skriv han:
"Det Cavalli-Sforza & Co. har målt. er den relative hyppigheten til ulike gener i ulike folkeslag verden over. Den første fargeplansjen oppsummerer dette, og gir et det generelle mønsteret. Det forteller noe om hvordan menneskene har spredt seg over kloden, men ingenting om hvor grunnleggende forskjellene er."
NETTOPP!
Plansjen gir DET GENERELLE MØNSTERET. Plansjen viser nettopp det som Cavalli-Sforza m.fl. skreiv om på s. 19-20, at dei kunne prøva å kartlegga EIT MØNSTER SOM SPEGLA AVSTAMMINGSHISTORIA TIL DET MODERNE MENNESKET.
Altså det nærmaste ei hovudinndeling av menneska som vi er i stand til å koma. Bare med det atterhaldet at det ikkje er snakk om klart atskilde folkegrupper, for dei glir heile tida over i kvarandre, men like fullt slik at vi ut frå dette mønsteret, kan tyda ei utviklingsHISTORIE. Som dei har brukt ganske mange tekstsider på å kartlegga, før dei laga denne plansjen.
Cavalli-Sforza m.fl. har ein tekst under plansjen:
"1. WORLD. Four major ethnic regions are shown. Africans are yellow [på plansjen, ein vilkårleg valt farge, min kommentar, L.O.], Australians red, and Caucasoids green. Mongoloids show the greatest variation retaining some similarities with Europeans on one side (a light brown greenish tinge in middle Siberia), and with Australians on the other (a pinkish color in parts of America and on the way to it). The extensive radients due to admixtures between Africans and Caucasoids in North Africa, and between Caucasoids and Mongoloids in middle Asia, are clearly visible. (See chapter 2)"
Her bruker dei begrepet 'større etniske regionar' og kallar folkegruppene i dei for afrikanske, kaukasoide, mongolide og australske. Det bygger på kapittel 2. Desse gruppene skil seg så pass frå kvarandre at det er mulig å anslå kor langt tilbake i tida dei må ha skilt lag (dersom ein kan ganga genetisk avstand med den rette tidsfaktoren). Ikkje-afrikanske folk har truleg vandra ut frå Afrika for noko slikt som 120.000 år sidan, australske folk (rettare: urbefolkningar i Søraust-Asia, Melanesia og Australia) ser ut til å ha skilt lag med folka som vandra mot vest og nord for noko meir enn 50.000 år sidan, kaukasoide folk og mongolide folk kan ha skilt lag for noko mindre enn 50.000 år sidan, og amerikanske urbefolkningar har truleg skilt lag med mongolide folk (det vil seia: utvandra til Amerika) for bortimot 40.000 år sidan.
Etter dette har det vore stadig nye vandringar, som både har isolert folk frå kvarandre og gjort at dei har blanda seg med kvarandre. Derfor blir avstamminga meir og meir uoversiktleg di meir fingradert ein gjer henne. Men hovudmønsteret ser ut til å teikna seg.
Så viser det seg altså at dette hovudmønsteret faktisk stemmer forbløffande godt med dei eldste raseinndelingane, gjort på grunnlag av dei mest openberre YTRE trekka. Med det meiner eg ikkje at alle ytre trekk røper avstamminga vår, men at når folk - ut frå ytre trekk - innbillar seg at dei er i stand til å plassera folk i hovudgruppene 'afrikanske/svarte', 'søraustasiatiske/australske' (som også er temmeleg mørke i huda), 'europeiske/kvite', 'austasiatiske/gule' og 'indianske/raude', SÅ HAR DEI FORBLØFFANDE RETT.
Det er DETTE eg kallar rasar: samsvaret mellom avstammingshistorie og openberre ulikheter. Eg gjer det ikkje fordi eg liker ordet rase, men i mangel av andre ord som kan dekka virkeligheten betre.
Cavalli-Sforza m.fl. vel å bruka ordet 'major ethnic region'. Det synest eg er eit dårlegare ord, fordi 'etnisk gruppe' er noka heilt anna, og fyrst og fremst blir bestemt av samfunnsmessige forhold, IKKJE av genetiske forhold. Inndelinga til Cavalli-Sforza bygger utelukkande på genetisk arv.
Å kalla samtlege folk i Aust-Asia med Amerika for éi 'etnisk region', skapar bare rot. I dette området bur det tusenvis av etniske grupper! Det same gjeld for dei andre 'større etniske regionane' deira.
Endeleg: eg er sjølvsagt klar over at desse gruppene (som eg kallar 'rasar') ikkje er karakteriserte ved at dei har eit stort tal gen felles, som samtidig skil dei frå alle andre folkeslag på jorda. Men det er grunn til å tru at gruppene representerer avstammingshistoria vår. Derfor er det også nyttig å ha eit begrep som kan beskriva dei. Det er snakk om å ha ord som kan beskriva virkeligheten vi kartlegg. Kom gjerne med betre ord. Til no har eg ikkje sett at nokon har hatt gode forslag.
HVORFOR IKKE TA ARGUMENTENE ALVORLIG?
Kamerat Leiv Olsen insisterer på at det går an å dele menneskene inn i raser. Men han svarer ikke på motargumenter. Det gjør diskusjonen problematisk, men siden temaet er viktig, skal jeg følge det opp.
Han starter med å gi meg honnør for å føre "ein fruktbar og sakleg diskusjon (men som eg har markert tidlegare: eg gidder ikkje gå inn i debattar av typen 'det-og-det ordet må vi ikkje bruka, for dei som brukte det før, var så fæle folk."
Men jeg har faktisk ikke diskutert på den måten. Jeg sier:
Ord som klasse og imperialisme er oppfunnet av "fæle folk", men de har et faktisk, objektivt innhold, og vi trenger dem for å beskrive denne virkeligheten. Sånn er det ikke med begrepet "menneskeraser". Innvendingene mot å bruke dette ordet kan sammenfattes slik:
Rasebegrepet har ikke noe biologisk innhold, det er vitenskapelig ubrukelig og forkastet av genetikerne – blant annet av Cavalli-Sforza & co, som Leiv sjøl bruker som argument FOR menneskerasene. Likevel gjør han ikke noe seriøst forsøk på å påvise at de tar feil – eller kanskje han ikke skjønner argumentasjonen deres?
Rasebegrepet er et politisk begrep. Det har et politisk innhold som vi er imot, som vi må bekjempe med nebb og klør og avgrense oss fra. Kjerna i dette er en biologisk determinisme. Rasismen sier at dersom du tilhører den eller den rasen, har du de og de egenskapene, den og den verdien, og er berettiget til den og den sosiale stilling. Dette er noe du ikke kan løpe fra, det er innebygd i deg, bestemt av skjebnen, eller av genene, som i dette tilfelle bare er en moderne variant av skjebnen.
Leiv siterer noen løsrevne biter av det avsnittet hvor Cavalli-Sforza legger fram en sammenhengende framstilling av hvorfor rasebegrepet har spilt vitenskapelig fallitt og vrir og vender litt på dem. Men han imøtegår ikke argumentene! Se her, hvordan han siterer og kommenterer:
""Although there is no doubt that there is only one human species, there are clearly no objective reasons for stopping at any particular level of taxonomic splitting. In fact, the analysis we carry out in chapter 2... shows that the level at which we stop our classification is completely arbitrary." Med andre ord: Det er ingen tvil om at det bare finst éin menneskeART, men ein kan gjera finare inndelingar om ein måtte ønska, her kan ein gjera inndelingar etter kva nivå som passar, heilt vilkårleg. Det er med andre ord ingen vitskaplege grunner til IKKJE å operera med lågare nivå enn "art/underart"."
Men dette, kamerat Leiv, er bare forsøk på å trolle med ord. Cavalli-Sforza henviser til taksonomien, som er den biologiske systematikken. Han sier det ikke finnes objektive grunner for å stoppe den systematiske oppdelinga på noe nivå under ART. Det betyr jo at det ikke finnes noen objektive grupperinger innafor arten. Til og med de inndelingene Cavalli-Sforza sjøl har valgt å bruke (for å finne ut hvordan menneskene har spredt seg over kloden), er fullstendig vilkårlige. Men så snur du bare argumentet på hue og påstår det ikke finnes vitenskapelige grunner for IKKE å operere med lavere nivå enn "art/underart"!!
Dette er jo det reine galimatias. At det ikke finnes avgrensninger, betyr at det IKKE finnes grunnlag for inndeling. Det kan ikke bety det motsatte.
Videre hopper Leiv bukk over mesteparten av Cavalli-Sforzas argumentasjon, tar ikke opp argumentene, påviser ingen feil, men SYNSER om at vi like gjerne kan snakke om raser ut fra det sammenfattende kartet på plansje nr 1. Kamerat Leiv sier:
"Min påstand er at her opnar Cavalli-Sforza på nytt for å innføra lågare inndelingsnivå enn "art/underart". Han ikkje bare opnar for det, SEINARE I BOKA GJENNOMFØRER HAN DET ÒG (men han vel å bruka begrep som 'clusters' og 'major ethnic groups')."
Kan det tenkes at Cavalli-Sforza bruker andre begreper fordi han faktisk framstiller noe annet? I ett av avsnittene Leiv hopper over, står det bl.a: "En kan innvende at de rasemessige sjablongene har en fasthet som gjør det mulig til og med for lekmannen å klassifisere individer. Men hovedsjablongene baserer seg alle sammen på hudfarge, hårfarge og -form, og ansiktstrekk. De gjenspeiler overflatiske forskjeller som ikke blir bekreftet av en dypere analyse av mer pålitelige genetiske karakterer ..."
Likevel presterer Leiv å skrive: "Så viser det seg altså at dette hovudmønsteret faktisk stemmer forbløffande godt med dei eldste raseinndelingane, gjort på grunnlag av dei mest openberre YTRE trekka. Med det meiner eg ikkje at alle ytre trekk røper avstamminga vår, men at når folk - ut frå ytre trekk - innbillar seg at dei er i stand til å plassera folk i hovudgruppene 'afrikanske/svarte', 'søraustasiatiske/australske' (som også er temmeleg mørke i huda), 'europeiske/kvite', 'austasiatiske/gule' og 'indianske/raude', SÅ HAR DEI FORBLØFFANDE RETT."
Cavalli-Sforza & co reserverer seg uttrykkelig mot Leivs tolkning, og påpeker at deres resultater viser noe helt annet. I mitt forrige innlegg pekte jeg på noen av de tingene som det er lett å se på plansjen og som er klart i strid med det vi ser med våre øyne og som alle raseteorier hevder (f.eks større "raseforskjeller" i Norge enn på det europeiske kontinentet, større forskjeller på Grønland enn i India eller Australia). Dette svarer Leiv ikke på. Tvert imot sier han:
"Det er DETTE eg kallar rasar: samsvaret mellom avstammingshistorie og openberre ulikheter. Eg gjer det ikkje fordi eg liker ordet rase, men i mangel av andre ord som kan dekka virkeligheten betre."
Men kamerat Leiv - plansjen hos Cavalli-Sforza viser ikke samsvar mellom avstamningshistorie og åpenbare ulikheter. Det kan kanskje se slik ut ved første, kjappe øyekast. Men ser du på detaljene, går "samsvaret" i oppløsning. Fordi plansjen viser noe du ikke kan se, og som heller ikke bekrefter det du kan se. Hvis du ikke kan argumentere bedre enn dette for påstandene dine, er det kanskje på tide å revurdere dem?
LITT SYSTEMATIKK TIL SLUTT
Kamerat Leiv ser ut til å ha dårlig begrep om den biologiske systematikken, eller taksonomien. Det blir veldig tydelig når han om igjen og om igjen skriver "lågare nivå enn art/underart". Art og underart er forskjellige nivåer, og rase er ikke noe lavere nivå, men det samme som underart. Et lite "lynkurs":
Verden er ufattelig full av levende organismer. Hittil er det beskrevet noe sånt som halvannen million arter, og ingen veit hvor totaltallet ligger, om det ligger i nærheten av 10, 50 eller 100 millioner. Men et stort flertall av artene er ikke beskrevet.
Vi beskriver naturen for å kunne systematisere og holde orden på våre kunnskaper om den. For å kunne håndtere informasjonsmengden, har vi lagd et system der arten er den grunnleggende enheten, og så slår vi sammen arter i slekter, familier, ordener, klasser, rekker og riker. Alle nivåer over artsnivået er enheter i vår tenkning, og vi prøver å få disse enhetene til å svare til livets utviklingshistorie, slik at systemet gir uttrykk for utviklingshistorisk slektskap. Men ute i virkeligheten fins jo ikke disse enhetene.
Det gjør derimot arten. Blåbær er blåbær, uansett om vi beskriver dem eller ikke, og de smaker annerledes enn skinntryte uansett hva vi kaller dem. Artene er stabile over lange tidsrom. Blåbær var blåbær i istida også. Arten er biologiens grunnenhet. Det er ikke lett å definere art, biologien har minst 22 forskjellige definisjoner, som brukes for forskjellige grupper av organismer. I ett av innleggene sine siterte kamerat Leiv den "klassiske" definisjonen som franskmannen Buffon lanserte på 1700-tallet, og som vanligvis kan brukes om de fleste virveldyr: En art består av individer som kan formere seg med hverandre – og (det glemte kamerat Leiv) få fruktbart avkom. Det siste er viktig. Hest og esel kan formere seg med hverandre, og få avkom. Men avkommet er ikke fruktbart.
Problemet er at levende organismer hele tida utvikler seg, de er i forandring, "materie i bevegelse" som en filosof kunne finne på å uttrykke det. Derfor stemmer ikke alltid definisjonen med virkeligheten. Vi definerer ulv og tamhund som forskjellige arter. Men de kan pare seg med hverandre og få fruktbart avkom. Og noen arter har populasjoner som er isolert fra andre og gradvis utvikler forskjeller. Når disse forskjellene blir tydelige, og omfatter flere karakterer, kan vi beskrive dem som underarter. De er en del av arten som er i ferd med å utvikle seg til en ny art. Før eller siden har de utviklet så store forskjeller at de ikke er i stand til å formere seg med individer fra andre deler av arten, og en ny art er oppstått. Underart er det samme som rase, og det er også en enhet som ikke fins i virkeligheten, men bare i vår begrepsverden. Vi kan velge om vi vil bruke den eller ikke, for grensene er ikke stabile, og alle underarter/"raser" av en art kan formere seg med hverandre og få fruktbart avkom.
Utviklingen av underarter krever: A) lang tid (og her snakker vi i et evolusjonsperspektiv. For virveldyr er det ikke snakk om ti tusen år, men om mye lengre tid) - og B) geografisk eller økologisk isolasjon. Om det skjer endringer (f.eks i geografien) som gjør det mulig for ulike underarter å krysse seg, så vil forskjellene oppløse seg og underartene forsvinne. Underarter er potensielle arter, den mulige begynnelsen på en ny art.
Når det gjelder arten Homo sapiens, vår art av menneske, er det flere grunner til at vi ikke kan dele den inn i underarter/"raser":
250 års forskning har vist at det ikke er mulig å stille opp vitenskapelig holdbare kriterier for å dele Homo sapiens inn i underarter. Cavalli-Sforza & co er helt klare på dette punktet, fordi deres forskning viser det HELT ENTYDIG. Hvis kamerat Leiv Olsen studerer fargeplansje nr 2, 3, 4, 5 og 6, som viser de forskjellige kontinentene hver for seg, vil han se det. Og går han inn på et grundig studium av de 518 plansjene som viser utbredelsen av bestemte genkombinasjoner, vil han også se det. Ordet rase dekker ikke noen realitet hos arten menneske.
Cavalli-Sforza og rasene
Luigi Luca Cavalli-Sforza ga i år 2000 ut boken Genes, peoples and languages. Etter å ha forkastet rasebegrepet som ubrukelig handler hele boken om utviklingen av de forskjellig menneskerasene - bortsett fra at han kaller dem for genetiske greiner. Cavalli-Sforza sin forkasting av rasebegrepet er rent politisk. Han sier at dette er et begrep som er befengt med rasisme, dvs. at noen genetiske greiner er andre overlegen. Derfor må vi ikke bruke det. Det eneste argumentet han ellers har for å forkaste det er at det ikke finnes rene raser fordi de genetiske greinene er utvannet i kantene og at menneskeheten derfor ikke kan inndeles i klare eller reine underarter. Som dialektikere vet vi at dette gjelder alle naturfenomener.
Går en nøye inn på det, så er heller ikke grensen mellom artene helt entydige. Nå går det an å si at genetisk grein og rase ikke er det samme.
Men hele boken til Cavalli-Sforza handler jo om geneforskjeller og beskrivelse av store menneskegrupper ut fra dette. Følgende sitat er viktig i denne forbindelse:
"There are, however, exceptions to the tendency of populations speaking related languages to be close in the genetic tree. Ethiopans, for example, are part of the African genetic branch, but they generally speak languages from the Afroasiatic family, which are widespread in North Africa and the Middle East, where people are generally Caucasoid. Ethiopans are in effect a bit more African than Caucasoid genetically and more Caucasoid than most Africans linguistically. The Saami (Lapps) illustrate another exception to this rule: they are genetically Caucasoid but speak a Uralic language whose other representatives live mostly in northeastern European Russia and northwestern Siberia near Urals. The Uralic people of Asia are generally Mongoloid, and the Lapps are a mix of Caucasoid (probably from Scandinavia) and Mongoloid (of Siberian origin), with a prevalence of the former. Even without looking at their genes, we can see this in the color of their skin and hair, and in the color and shape of their eyes, which vary from Mongoloid to Caucasoid. There is a simple explanation for these disagreements between genetic and linguistic classifications." (Ovennevte bok, side 145.)
Oversatt: "Men der er unntak fra den tendensen at befolkninger som snakker språk som er i slekt med hverandre også er nært hverandre i det genetiske treet. Etiopere er for eksempel del av den afrikanske genetiske grein, men de snakker vanligvis språk fra den afroasiatiske (språk)familien som er mye utbredt i Nord-Afrika og Midtøsten der folk vanligvis er kaukasoide. Etiopere er i virkeligheten litt mer afrikansk enn kaukasoid genetisk sett og mer kaukasoid enn de fleste afrikanere språklig. Samene illustrerer et annet unntak fra denne regelen: de er genetisk sett kaukasoide, men snakker et uralsk språk som snakkes mest av folk som bor i det nordøstlige europeiske Russland og nordvest i Sibir, nær Uralfjellene. Det uralske folket i Asia er vanligvis mongoloid og samene er en blanding av kaukasoid (sannsynligvis fra Skandinavia) og mongoloid (av sibirsk opprinnelse), med mest av det først. Selv uten å se på genene deres kan vi se det ut fra fargen på huden og håret, og på fargen og formen av øynene, som varierer fra mongoloid til kaukasoid. Det finnes en enkel forklaring på disse forskjellene mellom de genetiske og språklige klassifikasjonene."
Det Cavalli-Sforza snakker om her er nøyaktig det jeg snakker om når jeg snakker om inndeling i raser. Og det er den samme inndeling som ligger til grunn hos Cavalli-Sforza som den Kåre Elgmork bruker i boken Aper, mennesker, slektskap og utvikling fra 1988. Her skriver han på sidene 144-146 om "Menneskeraser" og viser til fem hovedraser: kaukasoid, mongolid, amerind, australoid og negroid. Cavalli-Sforza har omdøpt den negroide rase til den afrikanske genegrein fordi det er knyttet negative følelser til bruken av negroid, men det forandrer jo ikke de genetiske fakta. For øvrig bruker han de "gode gamle" rasebegrepene.
Grunnen til at Cavalli-Sforza omdøper raser til genetiske greiner på det genetisk utviklingstreet er at han i utgangspunktet legger inn et politisk element i rasebegrepet, nemlig at begrepet rase i seg selv betyr ikke bare menneskelig underart, men at det betyr menneskelig underart der det finnes en rangering etter større eller mindre menneskeverd. Det er mange som ikke legger dette i rasebegrepet, men som bruker det synonymt med Cavalli-Sforzas genetiske grein-begrep. Det er veldig dumt å plassere oss som snakker om raser av mennesker i den rasistiske sekken av den grunn. Det innsnevrer den nødvendige bredden som må til dersom vi skal skape en antirasistisk front som kan driver rasismen tilbake. Mens Cavalli-Sforzo og Morten Falkc og andre kjemper for å fjerne begrepet rase, så bruker vi det nettopp om forskjellige grupper mennesker som skiller seg genetisk fra hverandre slik som Cavallo-Sforza så grundig har dokumentert - også i Genes, Peoples and Languages som bare er på 200 sider og interessant og lettlest. Hermed anbefalt.
1. La meg aller fyrst understreka: Eg ønsker ikkje at partiet skal slutta seg til mitt syn i diskusjonen om rasar. Eg meiner bare at dette er ein diskusjon om vitskaplege spørsmål, og i slike saker synest eg det er ein uting med programmatiske partistandpunkt. Vitskap blir ikkje vedtatt av politiske parti. Derfor bør partiet stryka den EINE setninga i programutkastet (andre setning i punkt 2.6.1), spesielt siste leddet:
"... moderne genetikk viser at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å dele menneskene inn i raser."
Vitskap utviklar seg ikkje gjennom vedtatte sanningar, men ved heile tida å stilla spørsmål ved det ein så langt har funne, revurdera gamle standpunkt, justera dei, djupa dei ut. Det arvelighetsforskarane er omtrent samstemte om I DAG om rasespørsmål, er totalt forandra frå kva dei var totalt samstemte om for 50 år sidan. Om 100 år kjem dei til å meina noko anna enn i dag. Kanskje ikkje totalt annleis, men gamle "sanningar" blir revurderte heile tida.
Det vi treng å ha programstandpunkt om, er kva POLITIKK vi skal føra. Eg kan ikkje sjå at denne eine setninga betyr noko som helst frå eller til for politikken vår. Logisk er det rett nok slik at dersom det ikkje finst rasar, så finst heller ikkje raseundertrykking eller rasediskriminering, men eg er 100% trygg på at alle i dette partiet er like mykje motstandarar av raseundertrykking og rasediskriminering heilt uavhengig av denne eine setninga i programutkastet.
2. Dessutan er det sånn - og det held eg fast ved - at kva det er vitskapleg grunnlag for å dela menneske inn, står og fell med ORDBRUKEN. Det står og fell med korleis vi VEL å DEFINERA begrepet "rase". Det er fullt mulig å definera ordet på ein slik måte at det ER vitskapleg grunnlag for å bruka ordet, OG SÅNN BLIR DET OGSÅ BRUKT, OGSÅ AV VITSKAPMENN I DAG. Noko eg dokumenterte i det fyrste innlegget mitt.
Eg meiner dessutan å ha påvist at genetikarane som avviser begrepet "rase", samtidig påviser fenomen som har godt samsvar med det som ANDRE har kalla rasar. Ein kan eventuelt seia at dette ikkje er rasar, men f.eks. avstammingslinjer eller genetiske greiner, men som sagt: då diskuterer ein ordbruk.
Innlegget til Terje Valen fekk dette endå tydelegare fram enn kva eg sjølv har klart.
3. Morten Falck pukkar på at ordet "rase" er eit politisk begrep, mens ord som "klasse" eller "imperialisme" er vitskaplege begrep. Men dersom Morten trur at det er ORDA I SEG SJØLV som skapar desse skilla, og ikkje korleis vi VEL Å DEFINERA OG BRUKA orda, då er han på bærtur. INGEN ord er i seg sjølv eintydig vitskaplege og garanterte å bli brukte på ein og bare ein måte, med ein 100% identitet med fenomenet det beskriv.
Ord som 'klasse' og 'imperialisme' er i seg sjølv ikkje det minste meir vitskaplege enn ord som 'rase' eller for den skuld 'dings'. Dersom eit miljø blir samde om å bruka eit bestemt ord på ein bestemt og nærmare definert måte, SÅ kan vi snakka om vitskapleg ordbruk.
Joseph Chamberlain (leiande engelsk imperialist rundt 1900, far til mannen med paraplyen) skrøyt av å vera imperialist. Han la nok eit litt anna innhald i ordet enn vi gjer i dag.
4. Morten meiner at eg lagar røre av vitskaplege begrep i taksonomien. Men kor vitskaplege er desse begrepa? Taksonomi opererer med mange begrep (rike, rekke, orden, klasse, familie, slekt, f.eks.), og dei ALLER FLESTE av dei bygger IKKJE på objektive kriterium. Ifølgje Hanno Sandvik er det bare begrepa 'individ' og 'art' som bygger på objektive kriterium (meiner IKKJE med det å ta Sandvik til inntekt for mitt syn i debatten om rasebegrepet). Dei fleste taksonomiske begrep er rett og slett definisjonar, og ikkje noko anna. Det betyr: vi kan VELJA å gi begrepet ein bestemt definisjon, og vi kan VELJA å gi det ein annan definisjon, og DEN EINE DEFINISJONEN ER IKKJE MEIR SANN ELLER VITSKAPLEG ENN DEN ANDRE.
Den interesserte bør finna fram boka Dyrenes evolusjon av Hanno Sandvik og f.eks. slå opp figuren på side 160. Så kan ein diskutera om taksonomiske begrep som klasse, underklasse, orden, familie, slekt (vi kan legga til: rike og rekke, med over- og under- og super-nivå til samtlege av dei nemnde begrepa) bygger på objektive kriterium.
Hanno Sandvik hevdar at dei einaste begrepa som bygger på objektive kriterium, er "individ" og til ein viss grad "art" (men f.eks. ikkje underart). Så dersom Morten meiner at begrepet "rase" må brukast i tråd med vitskaplege objektive kriterium, så finst ikkje slike kriterium for dette nivået, dersom vi skal tru på Hanno Sandvik.
Morten meiner at rase er det same som underart, det vil seia noko som held på å etablera seg som sjølvstendige artar. Slik kan sikkert begrepet brukast. Men det blir også brukt på andre måtar. Den mest vanlege bruken er tamdyrrasar. Parallellen haltar, for slike rasar er AVLA fram, men likevel: Vi hadde ein gong ein labrador. Ifølgje vanleg sråkbruk er labrador ein eigen hunderase, til forskjell frå f.eks. golden retriever, men ingen vil vel påstå at labrador og golden retriever er i ferd med å etablera seg som to sjølvstendige artar???
Eg er forresten ikkje så sikker på om den genetiske avstanden mellom to dyrerasar som labrador og golden retriever er større enn genetisk avstand mellom f.eks. afrikanske og europeiske folk. Eg har tidlegare spurt om dette, men ikkje fått svar.
5. Morten driv enkelte ganger med detaljpirk. Då eg i fyrste innlegget mitt viste til korleis Store norske leksikon forklarte begrepet "rase", skreiv han at eg utelot noko. Det er sant at eg ikkje siterte heile artikkelen, det må då vera lov å gjengi kortversjonar! Og det Morten la til, det er og var eg heilt 100% samd i, det var dessutan utan betydning for denne diskusjonen. På same måten no: eg definerer artar som grupper av individ som kan formera seg med kvarandre, Morten skriv at eg utelet noko vesentleg: og som kan få fruktbart avkom med kvarandre. Dette veit eg sjølvsagt. Ein kan alltid operera med lengre og meir fullstendige definisjonar, men dette tillegget var utan betydning i debatten vår. Må eg gjengi bøker frå perm til perm for å kunna delta i diskusjonar? Sånn detaljpirk oppfattar eg som ein herskarteknikk, ein måte å demonstrera at motparten er dum og uvitande. Dersom vi skal vera 100% presise, må vi elles legga til: einkvar definisjon av begrepet "art" er problematisk. Heller ikkje Morten sin definisjon er utan problem. Men då går vi inn på sånt som ikkje vedkjem DENNE debatten, og det er heilt unødvendig.
6. Morten skriv at eg ikkje svarar på motargument. Men det var nettopp det eg gjorde i det førre innlegget mitt, noko einkvar kan sjekka om dei les dette. Eg tok opp dei argumenta eg meinte Morten førte fram som var vesentlege for diskusjonen, gjekk nokså grundig inn på dei, gav han medhald i vesentlege poeng, og peika på kva eg meinte likevel blei ståande uløyst. Nemleg at det er eit påfallande samanfall mellom avstammingshistoria til det moderne mennesket (om du vil: genetiske greinar) og den eldste og mest utbreidde inndelinga av menneske i "rasar": svarte, kvite, gule og raude, eller om du vil: afrikanske, australske, kaukasoide, mongolide og amerinde. Eg skreiv òg at ein gjerne må bruka andre ord enn rase for dette fenomenet, dersom ein finn eit anna ord som er dekkande og godt, men advara mot å bruka begrepet "større etniske grupper", som Cavalli-Sforza la opp til i 1994.
7. Kva blir konklusjonen? At dette er ei sak som partiet ikkje treng ha ei vedtatt meining om, og ikkje BØR ha ei vedtatt, programmatisk meining om. Dette er eit spørsmål i vitskapen, og dei kjem til å drøfta desse spørsmåla vidare heilt uavhengig av oss likevel. Vi skal ha standpunkt til kva politikk vi skal føra, og det standpunktet kan vi ta heilt uavhengig av alle slags genetiske avstandar.
Kamerat Terje, du skriver:
"Luigi Luca Cavalli-Sforza ga i år 2000 ut boken Genes, peoples and languages. Etter å ha forkastet rasebegrepet som ubrukelig handler hele boken om utviklingen av de forskjellig menneskerasene - bortsett fra at han kaller dem for genetiske greiner. Cavalli-Sforza sin forkasting av rasebegrepet er rent politisk. Han sier at dette er et begrep som er befengt med rasisme, dvs. at noen genetiske greiner er andre overlegen. Derfor må vi ikke bruke det. Det eneste argumentet han ellers har for å forkaste det er at det ikke finnes rene raser fordi de genetiske greinene er utvannet i kantene og at menneskeheten derfor ikke kan inndeles i klare eller reine underarter."
Det er rart. I mitt eksemplar av boka handler første kapittel, som er på 30 sider, om hvorfor rasebegrepet er biologisk ubrukelig. Jeg kan ikke se at han argumenterer med at "de genetiske greinene er utvannet i kantene". Det hadde også vært underlig om han gjorde det etter et langt liv med genetiske analyser. I min bok skriver han at genene endrer seg i et kontinuum, og det er noe annet. For å ta et svært enkelt eksempel: Tenk deg at du har 100 klinkekuler liggende på rekke og rad. Den ytterste til venstre er reint grønn, den ytterste til høyre er reint blå, og overgangen fra grønt til blått fordeler seg jevnt over de resterende 98 kulene. Oppgaven med å sortere kulene i grønne og blå, vil raskt fortone seg meningsløs.
Det finnes ingen klare skillelinjer, ikke noe sted å trekke grensene, derfor er det meningsløst å operere med menneskeraser.
Det betyr ikke at det ikke finnes forskjeller, og at noen av dem kan sees med det blotte øye. Men verken de overflatiske skillene, som hudfarge, øyenform, hodeform, hårtypen eller utseendet på nesa, eller mer grunnleggende skiller som blodtype, vevstype e.l. danner noe felles mønster som gir mening. Det vi kan bruke av ytre kjennetegn til raskt å avgjøre sånn omtrent hvor i verden et menneske har sine røtter, svarer ikke til andre skiller, som kan være mer grunnleggende.
Når det gjelder genetiske skiller (som jo skulle representere "oppskriften" på alle arvelige trekk), viser det seg at de fleste anlegg er til stede i alle befolkningsgrupper. "For most genes, the frequency difference between populations are nil to very slight and their contribution to the global genetic dinstance between populations is close to zero." (side 21) (For de fleste gener er forskjellen i hyppighet mellom populasjoner ingen til helt ubetydelig, og deres bidrag til den globale genetiske avstanden mellom populasjoner er så godt som null.).
Dette er så ekstremt at han sier:
"Each population is a microcosm that recapitulates the entire human macrocosm even if the precise genetic compositions vary slightly. Naturally, a small village in the Alps, og a Pygmy camp of 30 people, is somewhat less heterogeneous than a large country, for example, China, but perhaps only by a factor of two. On average, these populations have a heterogeneity among individuals only slightly less than that in evidence in the whole world." (side 29)
(Hver populasjon er et mikrokosmos som gjentar hele det menneskelige makrokosmos selv om den nøyaktige genetiske sammensetninga kan variere littegrann. Naturligvis er en liten alpelandsby, eller en pygmeleir med 30 mennesker, noe mindre heterogene enn et stort land, for eksempel Kina, men kanskje bare ganget med to. I gjennomsnitt har disse populasjonene en heterogenitet som bare er ørlite mindre enn den som kommer til syne i hele verden.)
Jeg leser dette som en knusende faglig kritikk av rasebegrepet. Jeg ser ikke at du noe sted argumenterer mot disse konkrete argumentene. Hvis det Cavalli-Sforza her sier er riktig, hva slags "rasebegrep" er det du "velger" å bruke da - og hva skal du med det? Hva tjener det til - hva forteller det deg?
(Du sier videre at "Som dialektikere vet vi at dette gjelder alle naturfenomener. Går en nøye inn på det, så er heller ikke grensen mellom artene helt entydige." Det gjør meg svært nysgjerrig. Mener du at grensen mellom mennesket og andre arter ikke er entydig? Forklar! Men dette er kanskje ikke noe å trette lista med, du kan gjerne svare meg privat på akkurat dette.)
Videre sier du: "Grunnen til at Cavalli-Sforza omdøper raser til genetiske greiner på det genetisk utviklingstreet er at han i utgangspunktet legger inn et politisk element i rasebegrepet, nemlig at begrepet rase i seg selv betyr ikke bare menneskelig underart, men at det betyr menneskelig underart der det finnes en rangering etter større eller mindre menneskeverd."
Etter mitt syn er det slik: Cavalli-Sforza peker på at rase er et ubrukelig begrep når det er snakk om mennesket. Arten kan ikke deles inn i underarter. Men menneskerase er et politisk begrep, som har et sterkt politisk innhold. Det er ikke noe Cavalli-Sforza "legger inn" - det er bare å kaste et raskt blikk på de siste 200 års historie. Å si at "rase" er et nøytralt ord som "i seg selv" ikke har noe innhold, blir litt vel livsfjernt, spør du meg.
For ordens skyld: Når du sier "Det er veldig dumt å plassere oss som snakker om raser av mennesker i den rasistiske sekken av den grunn", så er jeg helt enig. Jeg har aldri gjort det, og kjenner heller ikke til at andre har kommet med sånne beskyldninger.
Men jeg mener dere tar alvorlig feil, og lurer svært på hvorfor dere insisterer på å bruke et begrep som fagkunnskapen dokumenterer er ubrukelig.
For øvrig er boka til Cavalli-Sforza absolutt anbefalelsesverdig. Støtter deg varmt der. En annen god og lettlest bok på dette området, som også kan anbefales: The Myth of Human Races av Alain F. Corcos, gitt ut av Michigan State University Press i 1997.
Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside