Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside
Lønnsarbeidet er avskaffet, familien vil ikke lenger ha noen økonomisk betydning og den kjønnsbestemte arbeidsdelingen er opphevet. Kvinnene vil være sjølstendige og likeverdige mennesker med like muligheter for menneskelig utfoldelse.
Nytt avsnitt som erstatter gammelt 2.5.2/2.5.3 (foreslår at det er ett punkt, det henger sammen)
Helt siden kapitalismens barndom har kvinnene kombinert lønnsarbeid med ansvaret for arbeidet som trengs for at arbeiderklassen og det arbeidende folket skal overleve, oppfostre barn og fortsette å være effektiv arbeidskraft (reproduksjon). Perioden der mange kvinner i den vestlige verden var hjemmeværende var relativt kort. Kapitalismens lønnsarbeid og utbytting bygger på og videreutvikler familien som institusjon og økonomisk grunnenhet med ansvar for forsørging og reproduksjon. Arbeidskraftas verdi, og dermed lønna, bestemmes i forhold til det som skal til for å forsørge en familie, med mannen som hovedforsørger.
Omfanget av kvinners lønna arbeid har økt, men det at kvinner fortsatt har ansvaret for det ulønna hus- og omsorgsarbeidet setter grenser for deltakelsen i lønnsarbeidet. Dette bidrar til å opprettholde forsørgingssystemet, med kvinnene som tilleggsarbeidskraft med lavere verdi enn menns, uansett om de lever i familier eller ikke. Her ligger hovedårsaken til den lave kvinnelønna. Kvinners rolle i familien bidrar også til at kvinner utbyttes og undertrykkes særegent som lønnsarbeidere på andre måter, bl.a. gjennom større grad av ugunstige arbeidstider og midlertidige og usikre kontrakter. Familiens rolle som forsørgersystem gjør at borgerskapet kan bruke kvinnene som reservearbeidskraft.
Hus- og omsorgsarbeidet i familien gjør at disse tjenestene ikke må kjøpes i et marked. Dette bidrar til å holde lønningene i den kapitalistiske produksjonen nede og profitten høyere. Enkelte deler av det private arbeidet ble fra 1970-tallet trukket ut av familien og gjort til offentlige tjenester. I dag bygges slike tjenester ned over hele verden og omgjøres til tilbud til de rikeste.
Familien sikrer også at borgerskapets eiendom videreføres gjennom arv, dette forutsetter kontroll av kvinners seksualitet og legger grunnlaget for ideene om menns eiendomsrett til kvinner og barn.
Slik er familien kjerna i det systemet som opprettholder maktforholdet og arbeidsdelinga mellom kjønnene, og den gjenskaper stadig djupe psykologiske strukturer som støttepunkter for disse.
Familieinstitusjonen kan ikke oppløses uten at lønnsarbeidet og privateiendommen oppheves.
Nytt 2.5.3 (flyttet fra 2.5.8)
I den 3.verden utnyttes kvinners ubetalte arbeid i sjølbergingsjordbruket og i hjemmet til å holde lønningene nede. Dette er noe av grunnlaget for den billige arbeidskrafta i denne delen av verden og for de imperialistiske profittene. Unge, kvinnelige arbeidere i eksportsonene utbyttes ekstra hardt, gjennom lange arbeidsdager, høyere arbeidsintensitet, sterkere disiplinering og ingen faglige rettigheter. Samtidig som imperialismen angriper og undergraver livsgrunnlaget og rettighetene til kvinnene i den tredje verden, fører det økte antallet kvinner i samfunnsmessig produksjon til større muligheter for organisering og motstand. (Slik skaper imperialismen sine banekvinner?)
Nytt 2.5.4 som er kombinert gammel 2.5.4 og 2.5.9
Dette kommer seinere.
Nytt 2.5.5
Kvinneundertrykkinga gjennomsyrer alle samfunnets institusjoner, som skoleverket, kirken, media og de store organisasjonene i arbeidslivet. Synet på mannen som mennesket og kvinnen som den andre dominerer den rådende tenkemåten.
Deretter tidligere avsnitt 4.6.3. Endring i siste setning: "Jenter lærer å ikke være hovedpersoner i sitt eget liv, men å ta ansvar for alle andres."
Så gammelt 2.5.5.
Vold mot kvinner, inkludert seksualisert vold, er en følge av kvinneundertrykkinga og kvinneforakten i samfunnet. Samtidig bidrar den til å opprettholde maktforholdet mellom kvinner og menn og styrke kvinneforakten. Samfunnet gir kvinner og barn minimal beskyttelse.
Så gammelt 2.5.7. - Så gammelt 2.5.6. - 2.5.10 flyttes til kapittel 4.
Først et forslag som bare er fra SJ:
4.4.3 (dette er bare et forsøk, synes dette trenger gjennomarbeiding).
Sentralisering av kapitalen og den teknologiske revolusjonen har ført til oppsplitting og nedlegging av store arbeiderkollektiver i den tradisjonelle industrien og svekket deres kampkraft. Til tross for at arbeiderne her ofte kjemper med ryggen mot veggen, spiller de en viktig rolle i klassens kamp.
Samtidig fører økt antall ansatte og økt utbytting i den private tjenestesektoren til styrket kampvilje, på tross av lavere organisasjonsgrad og spredning på mindre arbeidsplasser.
Noen av de største arbeiderkollektivene, med i hovedsak kvinner, finner vi i dag i helsesektoren. Hele offentlig sektor trues i dag av privatisering, nedskjæringer og omorganiseringer, og dette utløser viktige kamper.
Arbeiderklassen er i ferd med å utvikle nye organisasjonsformer og kampformer for møte denne utviklinga. Dette avspeiler seg i endringer i hovedsammenslutninger og fagforbund og i et økende samarbeid på tvers av tradisjonelle organisatoriske skillelinjer.
Foreslår at avsnittet 4.6.2 flyttes til arbeiderklassen og samskrives med 4.4.4:
Nytt 4.4.4
Kvinnene i arbeiderklassen er undertrykt både som klasse og kjønn. De trekkes mellom stillingen som arbeider og hovedansvaret for det private, ubetalte arbeidet i familien. Økt deltaking i arbeidslivet gjør at presset blir hardere. Denne posisjonen fører til at kvinnene går i spissen i kampen for krav som er viktige for hele arbeiderklassen, som 6 timers normalarbeidsdag, økning i kvinnelønna og for best mulig offentlige tjenester. Økt kvinnebevisshet og egen kvinneorganisering spiller en viktig rolle for å samle den kvinnelige delen av klassen til kamp. Framveksten av kvinnene i arbeiderklassen som en sjølstendig ledende kraft har styrket arbeiderklassen.
De to siste linjene i gammelt 4.4.4 behandler to andre og ulike spørsmål. Første setning flyttes til 5.3.5. Andre setning flyttes til. 5.3.1.
Nytt 4.6.1
Kvinnene i Norge har gjennom aktiv kamp kommet langt i retning formell likestilling i lovverket. Kvinnene utgjør nesten halvparten av arbeidsstyrken, og fins i alle yrker. Dette opphever ikke kvinneundertrykkinga som er innbakt i måten samfunnet er organisert økonomisk, politisk, sosialt, kulturelt, i de rådende ideologier eller menns undertrykking av kvinner. Menns og kvinners liv er forskjellige, sjøl når de lever under samme tak. Kvinnene tilpasser i regelen lønnsarbeidet sitt til arbeidet i familien, mens menn vanligvis gjør omvendt.
Nettopp motsetningen mellom de store endringene som har skjedd i kvinners liv og muligheter og det at den grunnleggende kvinneundertrykkinga ikke er avgjørende forandret, skaper grunnlag for opprør.
4.6.2 er innarbeidet i 4.4.4. - 4.6.3 er flyttet til kap. 2.
Nytt 4.6.2 = gammelt 4.6.4 - 4.6.4 etter 2. setning:
Kvinnene tjener mindre fordi mange kvinner jobber deltid, dels på grunn av omsorgsoppgavene hjemme og dels fordi de ikke får andre jobber. Mange har også ulike former for korttidskontrakter, kontrakter uten fast arbeidstid etc. Lønnet arbeid hjemmefra bidrar til å splitte kvinnekollektiver og slår ulikt ut for kvinner og menn, fordi kvinner i større grad forventes å kombinere dette med hus- og omsorgsarbeid.
De seinere år har det ....En allianse mellom kvinnerike fagforbund og kvinnebevegelsen har gjennom bl.a. Kvinner på tvers satt søkelys på ...
Nytt 4.6.3 = gammel 4.6.5. Foreslår: "Privatisering og nedskjæringer", både i første setning og der det står privatisering i 4. linje.
4.6.6. Vi foreslår dette flyttet til kapitlet om arbeiderklassen og samskrives i et avsnitt om endringene når det gjelder ansettelsesforhold/oppløsning av normalarbeidsdagen.
Nytt 4.6.4 = gammelt 4.6.7 - Nytt 4.6.5 = gammelt 4.6.9 - Nytt 4.6.6 = gammelt 4.6.8.
Nytt 4.6.7 = gammelt 4.6.10. Foreslår: "Noen grupper kvinner utsettes i tillegg for andre former for undertrykking. Dette gjelder bl.a. lesbiske og minoritetskvinner. Det er en styrke for kvinnekampen og klassekampen at disse gruppene organiserer seg særskilt, i tillegg til å delta i felles kvinneorganisering og kvinnekamp."
Nytt 4.6.8 = gammelt 4.6.11, kombinert med flyttet 2.5.10. Tekst kommer seinere.
5.1.3. Siste setning endres til: "Kontantstøtten er et tilbakeskritt for kvinner som fullverdig arbeidskraft."
5.2.2. I annen linje: "Kravet om innføring av 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et eksempel ..." Sett punktum ved enden av 4. linje og stryk bisetningen som begynner med "men ...". Deretter følger følgende setning: "Sekstimersdagen vil føre til at flere kvinner kan jobbe full tid og få full lønn, og det vil legge et bedre grunnlag for at menn tar en større del av det private arbeidet og dermed bidra til å endre kjønnsarbeidsdelinga." Fortsetter som før med "Å redusere lønnsarbeidsdagen ..."
5.3.1. Her omtales enheten i arbeiderklassen, men 5.3.5 omhandler enheten med andre kamper og blander dette. Foreslår at det som angår enheten i klassen flyttes til 5.3.1. Derfor i 5.3.1: Foreslår at setningen "En av de viktigste oppgavene vil være ..." flyttes til etter beskrivelsen av flertall kvinner og flere innvandrere. (altså sist i nåværende 5.3.1.) Deretter følger (bl.a. fra 5.3.5):
Enheten i klassen må bygge på felles forståelse, gjensidig respekt og en positiv holdning til mangfoldet. Det er nødvendig å ta opp og slåss mot undertrykkingsforhold innad i klassen, som kvinneundertrykking, rasisme og homofobi. Dette er ikke til skade for den felles kampen, tvert imot er det en forutsetning for en virkelig enhet.
Mannssjåvinisme og undertrykking fra menn i arbeiderklassen splitter og undergraver arbeiderklassens kampkraft. Det er viktig å studere hvordan kvinnenes interesser har blitt satt til side "for enhetens skyld".
5.3.2. Foreslår at det lages et nytt avsnitt 5.3.3 som begynner med "For å styrke enheten ...", og at de andre numrene flyttes nedover. Siste linje i nytt 5.3.3: "... for å utvikle sine egen styrke, skape nye organisasjonsformer og bli seg bevisst sin rolle i kampen for et annet samfunn. Samarbeidet mellom kvinnefagforeninger og kvinneorganisasjoner i Kvinner på tvers må sees i dette perspektivet."
Nytt 5.3.4 = gammelt 5.3.3. "Blir tildelt" i 2. linje erstattes med "får" og "måtte ha" i 3. linje erstattes med "får".
Nytt 5.3.5 = gammelt 5.3.4. Etter første setning: "Flere arbeidere, av dem flest kvinner, blir ansatt på ulike former for korttidskontrakter, kontrakter der du blir oppringt når det er bruk for deg, delte vakter o.l., og de får mindre mulighet til å bestemme over egen arbeidstid."
5.3.6 = gammelt 5.3.5
For arbeiderklassen er det avgjørende spørsmålet å forstå sammenhengen mellom kampen til de enkelte delene av det arbeidende folket og arbeiderklassens felles interesser. Særlig viktig er det å hindre at enkelte grupper påtvinger enhetsfronten sin politikk og strategi.
Kampen for kvinnefrigjøring er avgjørende for frigjøringa av arbeiderklassen som helhet.
Arbeiderklassen og det arbeidende folket må kjempe mot mannssjåvinisme i egne reker, og for en allianse med kvinnenes kamp som betyr frigjøring for begge kjønn.
5.8: Merk – ikke forslag om å endre overskrift.
5.8.1. AKPs mål er full kvinnefrigjøring. Men også kravet om virkelig likestilling mellom kvinner og menn er et rettferdig og viktig krav som bryter med kapitalismen. Kvinnene er undertrykt som kjønn, og undertrykkinga berører alle kvinner. Kvinnenes kamp gir grunnlag for breie allianser. Vi kjemper for en kvinnebevegelse som også retter kampen mot imperialismen, solidariserer seg med undertrykte folks kamp, støtter kvinneopprør i alle deler av verden og bekjemper all rasisme.
5.8.2. For å oppnå likestilling og frigjøring er det ikke nok med individuell bevisstgjøring og kamp for egen karriere. Organisering og kollektiv kamp er av avgjørende betydning, på alle områder i samfunnet. Kvinnene trenger en sterk og uavhengig kvinneorganisasjon, både for å utvikle kvinnebevissthet og kvinnepolitikk og reise kamp for kvinners interesser.
I den felles kampen er hver enkelt et middel til å oppnå det vi slåss for, men også sjøl et mål for forandring. Utvikling og bevisstgjøring av hver enkelt som deltar er en egen målsetting i alle kamper.
5.8.3: "Alle kvinner har ikke felles interesser, i mange saker vil klassetilhørighet være avgjørende. Kravet om økt kvinnelønn osv." fra og med 4. setning i gml. 5.8.2.
5.8.4. Kvinnene må kjempe både mot menns undertrykking og for en allianse mellom kvinner og menn i arbeiderklassen og det arbeidende folket. En slik allianse kan ikke bygges på at kvinnene innordne seg de rammene mennene setter. Kvinnekampen betyr en styrking og utviding av den revolusjonære enhetsfronten.
5.8.5. For at kampen under kapitalismen skal utvikle seg til en sosialistisk revolusjon og for å bygge enhet, er det nødvendig at arbeiderklassens kvinner spiller en sentral rolle både i arbeiderklassens kamp og i kvinnekampen.
1.avsnitt - Foreslår tillegg i 3. linje: "Også under sosialismen ..." I siste setning: "Kvinnene må ha makt både innafor staten, økonomien, partier ..." Tillegg: "Dette må sikres ved hjelp av kvinnekvotering."
3. avsnitt
Sosialismen må straks begynne arbeidet med å oppheve familieinstitusjonen og hele den kjønnsbestemte arbeidsdelinga (i familie, arbeidsliv og samfunn). Dette er helt nødvendig for å frigjøre kvinners krefter både som produktivkrefter og til å delta i styringa av samfunnet.
Å oppheve familien vil være en forholdsvis lang prosess, som må skje fullt ut frivillig, med kvinnene som drivkraft. Det krever utviklet andre løsninger på de oppgavene som familien nå ivaretar, måter som folk synes er bedre. Dette krever store endringer i økonomi og organisering av samfunnet og i menneskenes tenkning.
For å oppheve familien som privat forsørgelsessystem må alle tiltak ta utgangspunkt i at alle skal bli økonomisk sjølstendige personer. Kvinner må ha arbeid, økonomisk sjølstendighet og økte lønninger til å leve av som er virkelig like menns. Arbeidstida må settes ned. Kvinnene må sikres innpass i jobber som tidligere i hovedsak var for menn, særlig på politisk og økonomisk viktige områder. Barna må sikres egen inntekt fra staten.
En stadig større del av hus- og omsorgsarbeidet for barn, eldre og sjuke må organiseres samfunnsmessig og tilbudet må utvides. Det må startes eksperimentering med andre måter å organisere menneskenes dagligliv.
Slik vil folk få større frihet til sjøl å velge ulike bo- og samlivsformer basert på likeverd.
Det er et mål at menna tar halvparten av hus- og omsorgsarbeidet (eller det er et mål at hus- og omsorgsarbeidet deles likt mellom kjønna), uansett om dette er organisert privat eller i samfunnets regi.
Fordi kampen for kvinnefrigjøring krever en så omfattende endring i samfunnsorganiseringa, vil den være avgjørende for om sosialismen vil utvikle seg til kommunisme
Foreslår at vi ikke bruker begrepet massearbeid.
Nytt 7.2.4.
AKP ser det som nødvendig både å synliggjøre og styrke kampen til kvinnene i arbeiderklassen og å støtte og delta i kvinnekampen. Kvinnepolitikken må legge premisser for partiets politikk på alle områder. Vårt mål, kommunismen, er bare mulig dersom kampen for kvinnefrigjøring og mot alle former for kvinneundertrykking spiller en sentral rolle både under kapitalismen og sosialismen. For å sikre dette, må kvinnene både delta i ledelsen i partiet og organisere seg særskilt. AKP slåss mot kvinneundertrykking innad i partiet
Annet avsnitt 7.2.4 (bør være 7.2.5; det om kvinners deltakelse er jo egentlig eget punkt)
Medlemmene må delta i politiske bevegelser. Gjennom å jobbe sammen med og diskutere med andre kan man lære og få nye erfaringer, samtidig som man kan vinne flere for tanken om sosialisme og kommunisme.
AKP har medlemmer i ulike folkelige bevegelser. Dette gjør partiet i stand til å utvikle politiske linjer som tar opp i seg erfaringene fra disse bevegelsene og bidra til å skape enhet mellom dem.
Punkt 7.3.1 strykes, er ivaretatt andre steder.
7.4.1: Punktet deles, slik at avsnittet om vår kvinneteori blir eget punkt.
Tilbake til programdebatt | Programutkast 3 | Gjeldende program | AKPs heimeside