Programdebatten i AKP 2000 - 2001 [Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]

Fra Tromsø AKP, november 2000

Stikkord fra programdebatten

Programmet kap 1 og 2

Her er et stikkordsreferat fra lagsdiskusjonen i Tromsø. Det gir ikke uttrykk for lagets mening, men hva enkeltmedlemmer har sagt i debatten. De enkelte setningene kommer fra forskjellige innlegg, så kritikken er ikke så massiv som det her kan virke. Hovedinntrykket er likevel at den nye teksten ikke anses som noe stort framskritt fra gjeldende program. Kommentarene er basert på lesing av forordet og de to første kapitla. Forbehold om at mangler kompenseres for i seinere tekst.

Oppbygninga med tre nivåer virker interessant og nyttig. Problem: Det kan virke som punkter med mange underpunkter er viktigere enn de med få. Eksempel: Svært omfattende miljøpunkt (2.5), svært kort statspunkt (2.4).

Kapittel 1

Teksten har preg av deterministisk utopisme – verden vil med nødvendighet bli et fantastisk sted. Beskrivelsen av kommunismen er så fjern fra dagens virkelighet at den framstår som ubegripelig og uoppnåelig. Dette er ikke noe å kjempe for. Kommunismen er framstilt som den individuelle lykke – ikke som et samfunnsmessig, kollektivt system. Arbeid beskrives som et onde i seg sjølv, idet det ikke skilles mellom arbeidet som sådan og fremmedgjøringa og varekarakteren det får under kapitalismen. Samla sett er kapitlet her ubrukelig. Henviser i stedet til siste avsnitt i kapittel 1 dagens program.

Punktvise merknader (en del kan virke som ei overdrevent kritisk holdning, men vi bør naturligvis ha mest mulig uangripelige formuleringer:

Forordet, avsnittet "De sosialistiske revolusjonene …" (midt på side 3): Avsnittet tidfester denne politikken / disse hendelsene 40-50 år for seint. Klassekampen nevnes ikke.

Forordet, setninga "Alt i dag er volumet …" (midt på side 4): Tall som dette bør ikke brukes. De foreldes før trykksverta er tørr.

1.1.3: Det er ikke "det arbeidende folkets opprør" som er historias drivkraft, men "klassekampen" (altså aktivitet fra alle klasser).

1.3.1: Beskriver av kommunismen som et system uten enhver vareknapphet …,alle problem er tydeligvis oppheva. Tvilsomt.

1.4: "hele mennesker, som fritt kan utvikle alle sine sider …" Sikkert umulig, og antakelig ikke ønskelig heller.

1.4.1: "menneska [kan] utvikle den fulle individualiteten sin og utfolde alle de skapende og nytende kreftene sine." (sic!) Nei takk!

1.4.2: "Siden den materielle fremmedgjøringa er avskaffa …" Hva betyr dette?

1.5: Hva er "innbyrdes kriger" – finnes det noen andre? (Intergalaktiske??)

"en sivilisert fase uten … ødeleggelser av produktivkrefter", vil ingenting bli ødelagt eller endre seg, hva er usivilisert med endringer i produktivkreftene?

1.5.6: "Men forholdet mellom individene og de enkelte lokale formene for fellesorganisering vil være basert på felles normer og overenskomster om samfunnsmessig adferd." Hva betyr dette i praksis, jf 1.5.4 som snakker om et globalt perspektiv? Vil alle ha de samme normene?

1.6: "bråe naturbetinga skifte" – hvilke? kometer? vulkaner?

2.1.3: "Imperialismen fører derfor til hungerskatastrofe." Uklar årsakssammenheng ("derfor").

2.2 – tredje avsnitt: Hva med å skrive om klassekamp istf "utbrudd" av opprør? (Jf Harald Berntsens kritikk av Berge Furres norgeshistorie i Klassekampen sist vinter.)

2.2.1 - siste setning: "Den rådende kapitalismen bereder sjøl grunnen for en kommunistisk propaganda og agitasjon." Krever velvilje for å akseptere dette utsagnet.

2.2.2: "Sjøl om disse hadde opphørt å være sosialistiske lenge før de dramatiske omveltningene rundt 1990, representerte de en motpol til den erklærte borgerlige samfunnsmakta og organiseringa som det gikk an å utnytte for proletære og andre antikapitalistiske bevegelser." Viss vi skulle mene at dette skjedde (i så stor grad at det er verdt å ta med i programmet), så bør det absolutt belegges med eksempler.

2.2.3: Kan det foregå vareproduksjon uten merverdiproduksjon?

2.2.4 – siste setning: Deterministisk.

2.3: "Den unormalt lange oppgangssyklusen vi har hatt vil avløses av sykliske kriser dypere enn vi noen gang har sett." Deterministisk.

2.3.4: Skjønner ikke punktet.

2.4: For kort og allment. Staten bare som maktapparat.

2.5: "Mennesket er et pattedyr og styres av de samme betingelsene som andre pattedyr." Men mennesket forandrer og overskrider betingelsene!

2.5.4: El Niño er ikke et fenomen knytta til menneskelig forurensing, men det finnes forskning som tyder på at global oppvarming kan føre til hyppigere og kraftigere niñoer. Drivhuseffekten er i seg sjølv ikke skadelig, men tvert imot nødvendig for livet på jorda som vi kjenner det. Beskytter osonlaget mot "radioaktiv, ultrafiolett stråling"?

2.6.4: "Gjeldskrisa … har akselerert tempoet og omfanget av menneskehandelen:" Nei, kapitalismen!!

2.7: Svært kort!

2.7.1: Genetikken like undertrykkende som rasismen? Tvilsomt.

2.8: Er dette slik å forstå at vi har analysert hovedmotsigelsen i verden i dag?

Kapittel 3

Se innledninga øverst når det gjelder karakteren til dette referatet.

Overskrifta ("Norge: imperialistmakt eller halvkoloni") stemmer ikke med innholdet (mest klasseanalyse og analyse av motsetninger mellom grupper i folket).

Begrepet "halvkoloni" – uvitenskapelig, ikke korrekt ... Hva er det som gjør Norge mer kolonialt enn andre små kapitalistiske stater? Er ikke Norge av de mer sjølvstendige landa? Er det behov for en for frigjøringskamp eller klassekamp?

Ikke kolonitrekk som brukes i argumentasjonen, men systemtrekk fra kapitalismen.

Kapitlet tar ikke innover seg at arbeiderklassen er fundamentalt endra (produksjonsenheter osv) i forhold til den klassen vi opprinnelig organiserte oss i forhold til. Hvordan skal vi organisere klassen og klassekampen?

Teksten er prega av stammespråk og vanskelig formuleringer. Det beste er antakelig kvinnekapitlet. Og her har vi en konkret og god politikk! Det er antakelig en sammenheng her.

Jeg kan ikke vise dette til en politisk interessert arbeider og tru at han/ho vil ha noen glede/nytte/interesse av det. Det vedkommer dem ikke. De vil ikke kjenne seg igjen i det.

Det er ikke nødvendig med stadige elendighetsbeskrivelser. Vi trenger ikke ved hver programrevisjon å forklare alt forholda har blitt verre på alle fronter (mer fattigdom, mer arbeidsløyse, ..).

Noen detaljer:

• Kapitalen i Norge har ikke vært lite konsentrert (side 19, linje 6), men den har hatt et sterkt statlig innslag i 150 år.
  "Den økonomiske stagnasjonen" (side 20, andre avsnitt) – er dette noe folk vil kjenne seg igjen i. "Arbeiderklassen får ikke lenger noe tilbake for sin underordning" - det var da veldig.
• Den revolusjonære enhetsfronten omtales i 3.1.4 – hva er det i Norge i dag?
• Ny definisjon av arbeiderklassen (3.3, første avsnitt). Blander inn familiene og inntekta. Betyr dette at arbeidere som får et ekstra godt lønnsoppgjør, forlater klassen?
• Innvandringa har økt kampevnen til arbeiderklassen (side 23, linje 7). Er det en like stor tendens at føydale familiebedrifter har fått innpass?