Lars Gule slår inn åpne dører

av Jorun Gulbrandsen
leder i AKP

Trykt i Klassekampen 20. august 2003
Gjengitt med forfatterens tillatelse

Tilbake til hovedsida for denne debatten


Human-Etisk Forbunds generalsekretær Lars Gule skriver 11. august: "En påstand om våpentrening, i AKPs egen regi, er trolig uriktig." Takk, det er også hva AKP sier. Men likevel forsøker Gule å så tvil: "Men Steigan og Gulbrandsen kan ikke benekte at det var partiets linje at medlemmene skulle skaffe seg våpentrening. Det skulle - blant annet - skje ved at man gjorde militærtjeneste."

Det er helt riktig at AKP vil at medlemmene skal avtjene sin verneplikt. Vi er ikke pasifister. Vi ønsker også verneplikt for kvinner, vi vil ikke at verneplikta skal erstattes av en verva hær, vi vil ha Norge ut av Nato, vi vil ha et nasjonalt, uavhengig forsvar og vi er imot oppsetting av internasjonale utrykningsstyrker.

Det er lov å drive med våpentrening. Jakt- og friluftsliv populært. I Norge er det ca 1,5 millioner våpen utenom forsvarets og politiets. (Jeg tror venstresidas hang til møter i helgene gjør at dens andel av disse er nokså liten ...) Når AKP blir anklaget for å drive våpentrening, er ikke det fordi anklageren tenker på militærtjenesten eller jakt. Det tenkes på noe som er forbudt, nemlig å danne grupper av militær karakter med henblikk på å omstyrte den rådende orden i Norge.

Norge deltar i krig. Norge bomber Afghanistan. Men målene hemmeligholdes sjøl for Stortinget. De norske spesialtroppene i Afghanistan er i realiteten leiesoldater for USA. Da USA og Storbritannia ønska at Norge skulle delta med okkupasjonssoldater i Irak, ble den første kontingenten sendt uten at saka ble behandla i Storting og regjering. USAs angrep på Irak var folkerettsstridig, det er også okkupasjonen Norge deltar i. Grunnlovens §25 sier at Norges væpnede styrker ikke skal overlates i fremmede makters tjeneste. Er en "diskusjon" om 70-åras Norge en beleilig lynavleder fra dette?

Det er tydelig at irakerne også ser de norske soldatene som en del av okkupasjonsstyrken. De er faktisk under britisk kommando. Vi ser hvordan norske soldater i Irak kler seg i stadig tyngre beskyttelsesutstyr og studerer kart for å omgå dem de i stedet for å kalle befolkningen, kaller "opprørere". Folk liker ikke okkupasjonssoldater. Vi får vite at de norske soldatene har problemer fordi uniformene ser engelske ut. Om de gikk i prikkete pyjamaser ville de fortsatt være okkupanter. De er ikke Røde Kors eller Norsk Folkehjelp. Den nye "out-of-area"-politikken trekker Norge inn i militære konflikter og gjør oss til deltaker i krig. Ønsker det norske folket det?

De som ønsker å lese vår grundige kritikk av omlegginga av det norske forsvaret, kan se teksten "Aldri mer 1940?" her.

AKP er imot terrorisme. Ved å ramme tilfeldige sivile ofre, skremmer den folk til passivitet. Når ETA i Spania sprenger bomber og rammer uskyldige mennesker, hater folk dem, sjøl om uavhengighet for baskerne er rettferdig. At det blir selvmordsbombere i Midtøsten er lett å forstå, med tanke på Israel sin okkupasjon og terror. Men det fører ikke fram. Revolusjonære organisasjoner som mener alvor med at samfunnet trenger en omveltning, og som mener at det bare et det store flertallet av folket som kan få det til, av egen, fri vilje, overbevisning og organisering, er mot terrorismen. AKPs helt klare syn på dette har trolig hindra venstreterrorisme i Norge. Her er det nazistene som står for drap og terror.

Lars Gule spør: "Vil Pål Steigan og Jorun Gulbrandsen påstå at det overhodet ikke forekom konkrete diskusjoner om vold i AKP, partiet som bekjente seg til væpna revolusjon?" Videre: "Om jeg aldri var med i m-l-bevegelsen, kjente jeg mange nok i min hjemby og ved Universitetet i Bergen. Selvsagt diskuterte vi vold og revolusjon, uten at disse diskusjonene ble styrt av sentralkomiteen i AKP. De var en del av tidsånden." Gule slår inn vid åpne dører. Det burde gå tydelig fram av alt jeg har skrevet over: Vi diskuterte flittig forsvarspolitikk, ulike folks væpna kamp, om overklassen i Norge kom til å bruke vold mot sosialismen som det ble gjort i Chile i 1973, vi skreiv og skriver om det.

Reint personlig snakka vi sammen om vår redsel, jeg husker godt at jeg gikk med to barn på 5 og 7 år i det førstemai-toget som nazisten Kyvik kasta ei bombe inn i i 1979. Vi leste om krigen, mange av våre foreldre var aktive motstandsfolk mot nazismen, på barneskolen leste lærerne bøker om Hjemmefronten for oss. Som ungdom, og ikke minst som voksen revolusjonær, lærer med omgang med mange barn, kvinnepolitisk kvinne, human-etiker og antirasist, leser og diskuterer jeg vold, ikke-vold, vilkår for fred, vilkår for opprør, vilkår for den dødelige kapitalismens opphør. Pasifister diskuterer vold, ellers kan de ikke være pasifister. Det er sjølsagt forskjell på å diskutere krig og fred, vold og ikke-vold, og å organisere våpenøvelser for å omstyrte makta.

Å påstå at AKP organiserte våpentrening, er injurierende fordi det er en påstand som innebærer at vi har brutt en norsk lov med forholdsvis store strafferammer. Vi vil naturlig nok ha denne (for oss) alvorlige påstanden trukket, om nødvendig med rettens hjelp. (Den andre påstanden vi ønsker det samme for, er at det var et vilkår for medlemsskap at man måtte være villig til å drepe sine foreldre og sine venner.) Det er nokså overraskende at Lars Gule omtaler vårt ønske om rettens hjelp så harselerende og useriøst som han gjør: "Fullstendig parodisk blir det om gamle "revolusjonære" som ikke ville ta i mot parti- eller pressestøtte fra den borgerlige staten for å bevare sin revolusjonære dyd, nå skal bruke det borgerlige rettsapparatet i et forsøk på historieomskriving for å redde sin borgerlige "ære"!" Historieomskriving? Skriver ikke Gule sjøl "En påstand om våpentrening, i AKPs egen regi, er trolig uriktig"? Borgerlig ære? Skal revolusjonære stilles utenfor loven?

Lars Gule, du er generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Som mangeårig medlem, konfirmasjonstaler og kursholder for ungdom, kjenner jeg forbundets standpunkter nokså godt. Menneskerettserklæringen er nedfelt i forbundets vedtekter. Artikkel 7 sier bl.a: "Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven." Spørsmål til Lars Gule: Gjelder ikke menneskerettene for medlemmer i partier du ikke liker?