Aviser med politisk kampanje

av Jorun Gulbrandsen
leder i AKP

Trykt i Klassekampen 8. august 2003
Gjengitt med forfatterens tillatelse

Tilbake til hovedsida for denne debatten


Utgangspunktet mitt er medienes oppfølging av Bernt Hagtvets innlegg i Dagbladet i juli. Jeg tror Dagbladets debattredaksjon vil ha debatt. Dagbladets ledelse og flere andre aviser virker mer interessert i å drive ei kampanje der vold og nazisme knyttes til sosialismen. Målet for flere er å hindre at nye, unge mennesker tør å bli revolusjonære antikapitalister.

Magaplask

Søndag 27. juli slo Dagbladet til med tre sider. AKP skulle avsløres: "De drømte om revolusjon og kapitalismens død. I dag er ikke penger så verst likevel". Avsløring! Trommene går. Ni pene ungdomsbilder på ei helside, riktignok i dødsannonsens svarte ramme, vi skal nok få assosiasjoner til drepte terrorister som har fått som fortjent. Så kommer avsløringa: De som var revolusjonære har jobber!

Solgt seg til mammon? De fleste har inntekt under 300.000. Ikke mye å skryte av likevel, kanskje? Men hva med revolusjonen og kapitalismens død? Har de forlatt alt de mente for de svimlende 250.000 kroner? Steigan og Gulbrandsen er politisk aktive i AKP (og RV). Michelet, Øgrim og Lysestøl i RV. Sjue har ikke forlatt sine revolusjonære tanker, og Allern blir oppfatta som en grundig kapitalismekritiker. Så mye at han ble møtt med hatefull motkampanje fra kapitalsterke stormedier da han søkte og fikk professorjobben i journalistikk. Tilbake står to, Knutsen og Haugsgjerd. Men 7 av 9 er nok fortsatt på den røde sti.

Og så var det ikke mer. Jo, ei fin liste, fra Dagbladets side nok ment som en forbryteravsløring, over noen av de kloke menneskene som er eller har vært med i AKP. (Bortsett fra at en på lista var SVer.) Så mye for 3 sider med "avsløring". Det er visst debatt det heter, forresten.

22. juli dukka samme leder opp i flere aviser. I Tønsbergs blad, Fredriksstads blad, Gjengangeren, Gudbrandsdølen Dagningen (alle helt eller delvis eid av Orkla) og Lofotposten (A-pressen), kanskje flere. Noen aviser sier de kjøper ledere når det er lite folk på grunn av ferier o.l. Firmaet som selger lederartikler heter Norpress og var tidligere Høyres Pressebyrå. To av avisene opplyste at Ottar Julsrud skriver lederne. Nå skjønner jeg bedre hvor viktig det var at Jon Michelet innførte signerte ledere i Klassekampen.

Når den anonyme skriveren tenker på AKP-ungdommene på 1970-tallet, går tankene hans til de ungdommene som hyllet Hitler: "For den største gåten er ikke at en liten krets med høy utdannelse ga seg hen til en totalitær ideologi, men at ungdom i tusenvis fra universiteter og høyskoler fulgte etter ­ brølende, med armen strakt ut i skråstilling." Er det virkelig Lofotpostens mening å beskrive sine lokale RV-ere og AKP-ere slik?

"Drap som politisk virkemiddel"

Alle som har levd samtidig med AKP, har sjøl erfart at AKP er et ikke-voldelig parti. Noen er også klar over at det antakelig er AKPs hele og fulle fortjeneste at ikke røde terroristgrupper har fått etablere seg i Norge på grunn av AKPs totale avvisning. Politiets overvåking og Lundkommisjonens rapport avviser også at AKP kan knyttes til vold. I 30 år.

Det forhindrer ikke redaktører og ansatte i store aviser å fortelle om volden vi egentlig vil utføre: Politisk redaktør i VG, Olav Versto 1. august: AKP "var en potensielt voldelig bevegelse som i kampen for revolusjonen på ingen måte ville gi avkall på drap som politisk virkemiddel". Per Egil Hegge, redaktør i Aftenposten 26. juli: AKP "snuste med logrende haleheng på hvert eneste folkemorderiske redselsregime etter 1950 før de nikkende godkjente liklukten som parfyme". I Nordlys skriver Skjalg Fjellheim, journalist i Dagbladet, om AKPs "til dels meget begeistrede aksept av vold og terror som politisk virkemiddel." Han vil gjerne se arkiver, for da får han svaret på "om det virkelig var slik at medlemmene i en åndsfattig bevegelse planla å klynge andre tromsøværinger opp i lyktestolper eller ikke, bare fordi de hadde en mening som ikke passet inn i et kommunistisk paradis". Dette kaller de også debatt.

"Kommunister = nazister"

9. juli tegna Finn Graff K-en i AKP slik at K marsjerer med armen hevet i nazihilsen. Hagtvet i Dagbladet 16. juli om AKP: "Enda deres støtte til despoter ofte var mye tydeligere enn unge NS-folk under sterkt familiepress, går de norske maoistene rundt i dag uten å bli holdt ansvarlig for noe som helst". Han refererer også til en tidligere revolusjonær danske som mener han kunne blitt nazist under andre forhold. Per Egil Hegge 26. juli: De som meldte seg inn i NS senhøstes 1944 ... "kan i sin avglans tjene som en historisk parallell" (til noe Pål Steigan en gang uttalte om Kambodsja). Og så har vi den anonyme Julsrud som er sitert tidligere.

Gjennom mange år er vi kjent med at høyresida forsøker å knytte sosialister og kommunister til nazismen. Det er en herskerteknikk mot politisk opposisjon. Senterpartiet utsettes for det samme når deres Nei til EU-standpunkt skal nedkjempes. Høyre og Aftenposten blir ikke nevnt, sjøl om Aftenposten sendte hilsener til Hitler før krigen. Under siste EU-kamp var det ikke sjelden vi hørte unge ja-gutter uttale navnet Anne Enger Lahnstein, "nei-dronninga", på liksomtysk, mens de gjorde nazihilsen: Laaaahnstain.

Kommunister og nei til EU-folk skal forsøksvis knyttes til nazismen fordi den er noe av det forferdeligste nordmenn veit. Folk blir ikke tilstrekkelig forskrekka ved ordene "sjølråderett" og "sosialisme". Kanskje det faller en del høyrefolk tungt for brystet? Jeg påstår at minst halve befolkninga i Norge har et vennlig forhold til sosialistiske ideer. Arbeiderpartiet har riktignok ikke "sosialisme" som sitt mål lenger, men kan ikke ta vekk "arbeider" i navnet sitt på lenge, på grunn av de som stemmer på dem. AP bruker sosialismens røde flagg som symbol ved siden av den røde rosa. Det nest største partiet heter Sosialistisk Venstreparti. Rød Valgallianse har dessuten i enkelte kommuner mellom 5 og 10 % av stemmene.

Ungdom skal skremmes

Den antikapitalistiske politiske bevegelsen har vært på frammarsj i de siste 2-3-4 årene. Kritikk av markedsliberalismens herredømme i verden, globaliseringa, den økonomiske utplyndringa av landene i sør, krigen, USA som aggressivt verdenspoliti, alt dette går ungdom i demonstrasjoner mot. Det er ikke urimelig å tenke seg at dette faller høyresida tungt for brystet. Jeg tror ikke Hagtvets artikler var resultatet av et høyrekomplott på borgerskapets bakrom. Jeg tror heller at hans utspill førte til den vanlige autorefleksen hos AKP-haterne i Akersgata, der sosialisme skal forbindes med vold, folkemord og nazisme. Slik skal sosialister og kommunister skremmes fra å si at de er det. Slik skal unge folk tenke seg om ti ganger før de organiserer seg revolusjonært. For de har sett hva de kan vente fra de norske mediekonsernene som har makt til å juge om dem i en halv million aviser hver eneste dag hvis de vil. Kampanjer som dette vil fortsette. Med eller uten AKPs eksistens. Som Hagtvet sier, det er marxismen han vil til livs. Han vil hindre at nye generasjoner blir marxister. Den anonyme lederskribenten Julsrud har også oppfatta det: "La oss bare holde fast ved det som er Hagtvets hovedanliggende, nemlig å hindre at norsk ungdom igjen, begeistret og kritikkløst, flokker seg under fanene til antidemokratiske bevegelser."

Er påstander om drepevilje en "spissformulering"?

Nå har AKP gjort noe som har fått mange aviser til å reagere med mange harde ord, helsides artikler og kommentarer på lederplass. AKP har nemlig oppfordra Bernt Hagtvet til å trekke tilbake eller føre sannhetsbevis for disse to påstandene om AKP på 1970-tallet:

Hvis han ikke trekker dem tilbake i Dagbladet, kan det bli aktuelt å be om hjelp hos domstolene. Dette er kriminelle handlinger som medlemmer skal ha utført.

Gudleiv Forr i Dagbladet bruker ei helside 2. august for å fortelle: "I stedet for politisk og historisk debatt, forliter de seg på makt." Olav Versto, VG 1. august: "Den rettsstaten AKP vil knuse, skal altså brukes i et forsøk på å forfalske 1970-årenes historie." Anonym leder i Dagbladet 31. juli: "AKPs trussel om rettssak er et blankt forsøk på å kneble den pågående debatten ... om m-l-bevegelsens politiske ideer og praksis, ikke minst standpunktet til folkemordet i Kambodsja." Hagtvet i Aftenposten 30. juli: "Jeg er forundret over at m-l-erne forsøker å kvele en debatt om Kambodsja ved å trekke meg for retten." Klassekampen 1. august: Hagtvets påstander "er uansett fremmet som spissformuleringer i en politisk debatt."

AKP er for debatt. Vi skriver innlegg og deltar i alle diskusjoner. Vi har innlegg i kø i flere aviser. Se www.akp.no, der er svært mange innlegg (alle syn) samla. Pål Steigan og jeg har hatt to helsider i Dagbladet om Kambodsja. Men hvor blir det av andres vilje til å granske hele situasjonen i Indokina, sjøl om det også vil involvere USAs handlinger? Hvor er viljen til debatt om sosialismens gode og dårlige resultater, der folk hører på hverandre og resonnerer? Hvor er vurderingene, og ikke bare stemplingene, av den norske venstresida? Hvor er debatten om Høyres, Unge Høyres, VGs og Aftenpostens bidrag når det gjelder kampen mot folkemord, diktatur og brudd på menneskerettigheter? Hvor er debatten som forsøker å gå inn på vilkår som skaper eller unngår terror og brudd på menneskerettigheter? Har vi en debatt, - eller har vi ei ensidig kampanje? Jeg takker i denne sammenhengen Stein Ørnhøi i Ny Tid (Historiske synder og botsgjengeri) og Roald Helgheim i Dag og Tid (Oppgjøret mitt får du aldri) for innleggene som er lagt ut på www.akp.no.

Klassekampen mener at AKP ikke skal gå til retten (1. august). Espen Løkeland­Stai og Guri Kulås skriver at Hagtvets påstander er "uansett fremmet som spissformuleringer i en politisk debatt". ... "Men å ta Hagtvets allmenne politiske karakteristikker til retten, uavhengig av hvor usaklig man måtte mene de er, er å føre saken over på feil arena." "Det finnes en demokratisk arena for politisk debatt: Det offentlige rom."

AKP tar slett ikke "Hagtvets allmenne politiske karakteristikker til retten". Spissformuleringer i en politisk debatt? Hva om jeg skreiv i Dagbladet at stortingsrepresentantene fra et bestemt politisk parti var så liberalistiske at de smugla narkotika og importerte kvinner til bordellene i Oslo? Ville offentligheten oppfatte meg som en vanlig debattant, som kom med politiske spissformuleringer? Jeg håper ikke det. Å stemple folk med påstander om alvorlige forbrytelser, er å hive dem ut av det offentlige rommet og inn i politiets forhørskamre. Det betyr faktisk å innskrenke andres demokratiske rettigheter. Skal min rett til å juge gå foran andres rett til å delta i diskusjonen, for ikke å snakke om å slippe å ha grove beskyldninger sittende på seg??

Espen Løkeland Stai og Guri Kulås skriver at det ikke er knyttet noen enkeltpersoner til Hagtvets to påstander. Det er galt. Hvis et parti på 1970-tallet har som vilkår for medlemsskap, at man må være villig til å drepe sin familie og sine venner, gjelder det de menneskene som faktisk ble medlemmer på det tidspunktet. De har navn og finnes. Det gjelder meg. Torstein Dahle sier det ville gjelde ham. Ikke bare skal vi ha drevet våpentrening, men vi skal også ha vært villige til å drepe våre nærmeste som vilkår for å bli medlem av AKP. Jeg tar meg nær av dette. Jeg har fått bildet og navnet mitt i mange aviser med beskyldninger om at jeg, da jeg ble medlem av AKP, sa meg villig til å drepe folka rundt meg. Jeg og alle de andre dette gjelder, er ikke en partilogo, vi er mennesker. Jeg vil ikke ha dette på meg.

Vi på venstresida er så vant til å få bank, at vi slutter å reagere. Sjøl nokså forferdelige påstander som jeg har sitert mange av i denne teksten, trekker revolusjonære folk på skuldrene av, for de har "hørt det før". Men hva med alle de nye menneskene, de unge, - de har ikke hørt det før! Det er nå deres tur til å lære det. Her må enhver person kjenne etter hvor hennes eller hans egen grense går. Her går min. Jeg vil ikke ha dreperstemplet på meg.

Noen ganger kolliderer lover som beskytter ytringsfrihet med lover som beskytter enkeltmennesket mot urett. Jeg merker meg forresten at når komiker Tore Ryen (VG 26/7) går til sak mot Dagbladet og krever 4 millioner kroner fordi han mener avisa har snakka usant om at han er konkurs, går ikke Akersgata til verks med ledere og helsider for å få alle til å skjønne at han gjør noe fryktelig galt med dette. Men her gjelder det penger, og penger har som kjent krav på bedre beskyttelse enn mennesker i vårt samfunn.