Hva var det som gikk av
Sånn er livet på onsdag?

en kommentar fra Jorun Gulbrandsen

Jeg er en av Sånn er livet sine nokså faste lyttere, og mener programmet er det beste i hele NRK. Forundra ble jeg derfor onsdag 22. mars. Programlederne Jan Birger Arentz og Lise Borchgrevink hadde hvert sitt innslag der AKPs navn ble trukket inn på en måte som gjør at jeg må kommentere.

I det første innslaget ble det påstått av et intervjuobjekt at AKP hadde vært rasistisk i begynnelsen av 70-åra. At de organiserte på arbeidsplassene mot innvandrere, og fikk LO til å gå mot innvandring. Også i ingressen til programmet blei det snakka om "tida da også AKP var innvandringsfiendtlig". (Jeg håper jeg gjengir rett, en kan lett høre det en vil høre når det gjelder radio og en ikke har teksten skrevet foran seg.)

Jeg er nokså sikker på at det henspeiles på en artikkel som sto i Klassekampen for snart 30 år sida, i nummer 9, 1971, med overskrifta Steng grensene. Der ble det reist et krav om at importen av fremmedarbeidere måtte stanses. Begrunnelsen var god og dårlig. Den dårlige begrunnelsen var omtrent slik: Fremmedarbeiderne blir importert av arbeidsgiverne for å hente billig arbeidskraft. Det gjør de for å presse ned lønnsnivået til norske arbeidere. Og det stod at det kunne komme situasjoner der fremmedarbeidere ble pressa til å være streikebrytere, og det var "det alvorligste av alt". Det var altså en proteksjonistisk begrunnelse. Jeg vil også kalle dette rasistiske tendenser. Det er en "vi-dem"-holdning. Jeg kommer tilbake til kritikken.

Å kalle AKP et innvandringsfiendtlig parti blir likevel fullstendig feil. Jeg er faktisk helt sikker på at alle som husker denne tida, uansett parti, er enig med meg i det. AKP sloss på samme side som fremmedarbeiderne. Arbeidsgiverne oppførte seg jævlig. Den samme artikkelen i Klassekampen fortalte at fremmedarbeiderne ble grovt utnytta lønnsmessig, at boligforholda var svært dårlige. Jugoslavia ble nevnt som et eksempel på et land som velsigna denne utbyttinga av arbeidsfolka, for de fikk fremmed valuta tilbake. Artikkelen endte med et krav om at norske og utenlandske arbeidere måtte stå sammen, at de fremmedarbeiderne som var blitt importert måtte få vanlig lønn og skikkelige boligforhold, og at importen måtte stanses. AP-ledelsen, LO-ledelsen og staten ble kritisert for å stå for en slik politikk i EEC (nå EU).

Jeg husker denne tida. Det var da Totto Osvold og Rolf Sand (Stutum) hadde satiriske programmer i radio, og et av deres poenger var nettopp den norske behandlinga av fremmedarbeidere. (Se http://marve.itgo.com/stutum.htm om å stable folk i hønsehus.) Revynumre dreit ut borgere som hadde 8 arbeidere boende i garasjen, det var dobbelt så mange mennesker i enkelte rom, enn det var senger, fordi folka jobba og sov på skift (det er sant!). Odd Børretzen har en sang, Degos Calypso (Ikke bruk garderobeskapet/der henger min manns gardeuniform), som henspeiler på det samme. Pakistanske arbeidere fortalte at representanter fra den norske staten og fra næringslivet var i Lahore for å importere arbeidere. Det var virkelig helt på sin plass å kritisere dette! Men det kritikkverdige i artikkelen i Klassekampen, var at den hadde et "vi-norske"-utgangspunkt.

Men AKP var ikke et innvandringsfiendtlig eller rasistisk parti. Og at AKP mobiliserte LO mot fremmedarbeiderne? For det første hadde vi vel knapt begynt å jobbe, AKP ble starta i 1973, og noen innflytelse i LO tror jeg ingen mener at vi hadde. Der vi etter hvert begynte å jobbe, var vi aktive – sammen med fremmedarbeiderne (som de het den gangen). Ikke minst var Sigurd Allern en god pådriver for det. Men også industriarbeiderne. Våren 1976 var AKP sentral i den fem uker lange Jøtul-streiken. Kampen handla om usaklig oppsigelse av en jugoslav. Sentrale i streikeledelsen var arbeidere fra Afrika og Jugoslavia. Streiken var en av de viktigste antirasistiske kampene på denne tiden, og bidro til et oppsving i kampen mot diskriminering og for like rettigheter for "fremmedarbeidere" og nordmenn. (Dette var faktisk i TV på tirsdag.) AKP engasjerte seg kraftig for fremmedarbeidere (spesielt sammen med den pakistanske arbeiderforeninga) på begynnelsen av 70-tallet. Klassekampen gav ut avis på urdu.

I samme omtalte nummer av Klassekampen er det et intervju med lederen for Fremmedarbeidernes kontaktkomite, Talib Hussein Lohan. Han sier at fremmedarbeiderne har språkproblemer, de kjenner ikke lovene i arbeidslivet, overtidsregler, arbeidervern, og vil at Friundervisninga skal lage språkkurs. Han forteller: Fire arbeidere på et rom uten bad eller kjøkken. 200 fremmedarbeidere bodde på Majorstua skole i Oslo (før skolen begynte i august). Et nødherberge var blitt oppretta i Kirkeveien. Lohan sier at den private importen der arbeidsgiverne reiser rundt og henter flylaster med folk uten å ta ansvar for dem, må stanses. Han vil at staten skal kontrollere importen. Klassekampen tror ikke at staten er så snill heller, men det er så.

AKPs praksis var på fremmedarbeidernes side. Men også programmatiske vedtak var det. Artikkelen i Klassekampen i 1971 (som riktignok ikke var vedtatt noe sted i AKP, som heller ikke var stiftet), ble nokså straks grusomt kritisert av Klassekampen og ml-erne. AKP (m-l)s stiftelsesmøte i februar 1973 klargjør helt: Arbeidsprogrammet side 46: ?Ingen skal diskrimineres ved ansettelse, leie av bolig o.l. på grunnlag av politiske standpunkter, tro, nasjonalitet, hudfarge eller liknende forhold. Utenlandske arbeidere i Norge må få samme demokratiske rettigheter som nordmenn.? (Gjett om andre partier mente det samme.) Side 49: ?Forbud mot organisert import av arbeidskraft fra utlandet. Ingen diskriminering av utenlandske arbeidere i Norge. Fremmedarbeidernes demokratiske rettigheter må sikres.?

I 1974 ble det lagt fram et forslag til Faglig manifest (Røde Fane 4/74). Her er det et eget avsnitt om fremmedarbeiderspørsmålet som konkluderes slik:

Fagbevegelsens politikk overfor fremmedarbeiderne og fremmedarbeiderspørsmålet må bygge på følgende prinsipper:

1. Arbeide for forbud av import av arbeidskraft Spesielt viktig å få stoppa den importvirksomhet som drives av norske og internasjonale gangsterbander.
2. Bekjempe all diskriminering, rasisme, forfølgelse og forskjellsbehandling av fremmedarbeidere som allerede er i landet. Alle goder som nordmenn nyter godt av må gjøres gjeldende for fremmedarbeiderne og deres familier.
3. Oppmuntre til at fremmedarbeiderne fagorganiserer seg, og aktivt kjempe for deres interesser. Den reaksjonære og diskriminerende ordninga med tariffavgifter for arbeidere i utenlandske firmaer på "kort-tidsoppdrag" må avvises.
4. Politisk og økonomisk støtte til fremmedarbeiderforeninga, og dens nasjonale undergrupper.

Tilbake til kritikk av AKP: Som leseren kanskje ser: Vår linje var selektiv. Den var retta mot "av og på-importen" som borgerne dreiv på den tida, ettersom behova for arbeidskraft varierte. Vi burde akkurat SAMTIDIG ha sagt at alle utledninger var velkomne til Norge, også dem som kom for å søke arbeid. Ikke lenge etter stod vi på begge beina. Da alle partiene på Stortinget stemte for innvandringsstoppen i 1975, var RV og AKP imot, - men var ikke representert på Stortinget.

Å si at AKP var et innvandrerfiendtlig eller rasistisk parti, er nokså drøyt, for å si det forsiktig. Ærlig talt. AKP og RV har engasjert seg svært aktivt på de såkalte fremmedarbeidernes side, - også på begynnelsen av 70-tallet!

Det andre innslaget i Sånn er livet handla om Attac. Da hadde også den andre programlederen, Borchgrevink, vandra av sted til det åpenbart interessante årstallet som har 30-årsjubileum. Klassekampens Bjørgulv Braanen ble konfrontert med et gammelt innslag om en studentdemonstrasjon mot EEC på Stortinget i 1971. Reporter Kjell Gjøstein Resi kommenterte at det var blitt kasta sko til og med. Dette skulle vise vold. Programlederen forsøkte å få oss lyttere til å tenke at dette var AKP, noe hun sa, og vi skulle tro at Braanen og Klassekampen mente at hvis AKP ble med i Attac, ville det bli vold? Dette var så langt ute at Braanen måtte si to ganger at "dette har programlederen funnet på". Ja, det hadde hun nok, mer er det ikke å si om den saken.

Dette var for dumt.

Ellers ønsker jeg Sånn er livet lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Jorun Gulbrandsen
leder av AKP