|
|
|
Til AKP si hjemmeside | Til hjemmesida til RVs bystyregruppe
Se heile budsjettdokumentet her.
Hvordan blir hverdagen for skoleansatte, driftsstyrene, elever og foreldre i 2001?
Byrådet nedskjæringsplaner holdes foreløpig strengt hemmelig. Oslo AKP og RVs bystyre-gruppe har fått tilgang til byrådets planer. Vi mener at alle som blir berørt av nedskjæringsplanene har krav på åpen informasjon. Derfor gjør vi byrådets rammer og skoleetatens budsjettforslag tilgjengelig for lærere, andre tilsatte, foreldre og elever. Alle interesserte kan få byrådets rammetildeling og skoleetatens budsjettforslag ved henvendelse til RVs bystyregruppe.
I mars ga byrådet skoleetaten en økonomisk ramme for skolebudsjettet 2001. I mai la skoleetaten fram sitt foreløpige budsjettforslag. Det endelige budsjettforslaget vil bli lagt fram av byrådet til høsten.
Skoleetaten er pålagt å forholde seg til byrådets rammer og får i år for første gang ikke lov til å legge fram tilleggsforslag til driftsbudsjettet. Byrådets økonomiske ramme tvinger fram store kutt i undervisningstilbudet. I byrådets ramme ligger krav om en innsparing i forhold til dette årets budsjett på 116 millioner kroner til lønn og drift i grunnskolen og 46 millioner i videregående skole. Det er også forutsatt kraftige innstramminger for spesialskolene, voksenopplæringa og musikkskolene. Byrådet vil utsette all planlagt nybygging av skoler med flere år.
Byrådets skolefiendtlige budsjettrammer har satt skoleetaten i en tvangssituasjon. Det er ikke mulig å utarbeide et akseptabelt budsjett for Oslo-skolen innafor byrådets økonomiske ramme. Det framgår klart av skoleetatens budsjettforslag at byrådets kutt ikke kan gjennomføres uten alvorlige negative konsekvenser for utdanninga.
Skolenes midler til drift er i løpet av 90-tallet presset ned til et minimumsnivå. Mesteparten av skolenes budsjetter - ca 80 % - går med til å dekke lønnsutgifter. Derfor må byrådets innsparingskrav dekkes inn ved å redusere antall stillinger. Ifølge skoleetaten vil det bli nødvendig å kutte ca 300 stillinger i grunnskolen - det vil si nær to og en halv stilling pr skole. Det faste timetallet skal i henhold til byrådets budsjettinstruks ikke røres. Det betyr at innsparingene må tas ut i timer/stillinger til pedagogiske styrkingstiltak. Ifølge skoleetaten vil stillingskuttet
"gi færre timer til deling av klassene og liten mulighet for tolærersystem i store klasser og praktiske fag. For elevene vil dette føre til at mye av undervisningen gis i sammenholdte klasser og med en mindre differensiert opplæring. Støtte- og hjelpeundervisningen blir redusert. Dette går ut over de svake elevene og sannsynligvis vil presset på spesialundervisning øke ytterligere. Med så knappe ressurser til spesialundervisning vil også effekten i forhold til det forebyggende arbeidet bli redusert".
Skoleetaten mener det vil bli nødvendig å kutte stillinger allerede fra høsten 2000 for å kunne gjennomføre innsparingene i vårhalvåret 2001.
Oslo kommune fikk i 1999 skarp kritikk fra Statens Utdanningskontor for behandlingen av søknader om t-timer og ble pålagt å gi tilleggsbevilgninger for å dekke behovet. Byrådet hevder nå at bystyrets økning av budsjettet med 28 millioner til tilpasset undervisning var ment som en engangsbevilgning som ikke skal videreføres til neste budsjettår. Det er neppe sånn at elever som trengte t-timer i dette skoleåret, kan klare seg uten neste år. Det er heller ingen grunn til å tro at behovet for t-timer generelt har blitt mindre.
Byrådet har forutsatt en innsparing på 33 millioner kroner ved å kutte klasser i videre-gående skole. Byrådets budsjettrammer vil føre til nedlegging av opptil 85 klasser og kutt av ca 170 lærerstillinger. Kuttet vil spesielt måtte tas ut på yrkesfag og teknisk fagskole.
Byrådet vil ha en lavere dekningsgrad av elevplasser i forhold til antall ungdommer i alderen 16-19 år, og vil fylle opp klassene med flere elever. Skoleetaten peker på at byrådets innsparingskrav bryter med statens målsetning for elevplasser, 375% (tre årskull i alderen 16-19 år = 300%, i tillegg skal det være ekstraplasser tilsvarende 25% av et årskull på hvert klassetrinn). Ifølge Skoleetaten bygger byrådets pålegg om å redusere dekningsgraden til 345% på feilaktige forutsetninger. Oslo-skolen er allerede nede på det nivået fra høsten 2000. Med byrådets innsparingskrav blir dekningsgraden i Oslo bare 301%. Skoleetaten slår fast at: "Et så redusert tilbud vil gi brudd på opplæringsloven i forhold til elever med rett til skoleplass og med rett til spesialundervisning." I tillegg vil det ikke bli plass til elever som ønsker å bytte linje eller ta opp igjen skolegang seinere.
Byrådets budsjettrammer vil føre til svekket vedlikehold, økende forfall og store merutgifter for kommunen om noen år. I årets budsjett økte bystyret bevilgningene litt for å få ned det store vedlikeholdsetterslepet. Byrådet hevdet at også dette var ment som en engangsbevilgning som ikke skal følges opp i budsjettet for 2001, men vedlikeholdsetterslepet er fortsatt et av de aller største problemene i Oslo-skolen.
Driftsstyrenes budsjetter har vært så knappe at det ofte har vært nødvendig å velge mellom løpende vedlikehold, for eksempel maling av vinduskarmer, og skolebøker. Mange har valgt det siste. Skoleetaten anslår at manglende vedlikeholdsarbeid på tak, vinduer og fasader i år 2000 kan føre til en utgift på nær 240 millioner kroner i 2007 når skadene kommer, eller til en merutgift på over en milliard i 2015 hvis skadene får lov til å utvikle seg.
Skoleetaten sier rett ut at byrådets rammer gjør det umulig å lage et budsjettforslag "som kan ivareta kapasitetsbehov, behov for vedlikehold, teknisk oppgradering og behovet for helhetlig utbygging av skolene med karlagt areal- og vedlikeholdsetterslep".
Arbeidstilsynet og bydelsoverlegene har gitt pålegg om større utbedringer ved en rekke skoler. Elevtallsøkninger fører til at mange skoler har akutt plassmangel. Det er et stort behov både for tilbygg og nybygg av skoler. Byrådet har pålagt skoleetaten å prioritere rehabilitering/ombygging framfor nybygg. For grunnskolen er forslaget at all bygging av nye skoler - med to unntak - utsettes til tidligst oppstart i 2005. De to unntakene er skolene på Røa og Kastellskogen. Disse skolene som etter planen skulle hatt byggestart i 2001, blir "bare" utsatt til 2003. Utsettelsene rammer bl.a. flere planlagte grunnskoler på Søndre Nordstrand og Grünerløkka. Brakkebyene i Oslo-skolen kommer til å vokse. Bygging av ny videregående skole på Søndre Nordstrand er foreslått utsatt til 2003.
Vi vet at det blir en økning på ca 1.200 16-åringer fram til 2005. I stedet for å forberede seg på den sterke elevtallsøkninga arbeider byrådet med nedlegging av klasser og skoler. Dette er den samme underlige strutsepolitikken som ble ført før innføringa av Reform 97
Byrådets rammer gir bare rom for utbedring av et fåtall skoler. Blant skoler med store rehabiliterings- og utvidelsesbehov som ikke har fått tildelt midler i budsjettforslaget nevner vi Ammerud (pålegg fra arbeidstilsynet og ilagt tvangsmulkt), Lindeberg, Linderud (pålegg fra arbeidstilsynet), Munkerud (pålegg fra Arbeidstilsynet) og Lofsrud.
Byrådets planleggingsramme vil ifølge skoleetaten gjøre det nødvendig å holde stillinger ubesatt. Dette vil spesielt ramme veilednings- og rådgivningsarbeidet. I NOVAs forskningsrapport om spesialundervisninga i Oslo var en av konklusjonene at det var svært viktig å sørge for flere stillinger til PP-tjenesten.
Det er foretatt et kutt på 4,7 millioner kroner til lønn i forhold til dette årets budsjett. Kuttet må tas på den kommunalt finansierte delen av virksomheten, det vil si at undervisning for psykisk utviklingshemmede, trafikkskadde, slagrammede, nyblinde og hørselsskadde blir svekket. Skoleetaten regner med at 260 elever i disse gruppene kan miste opplæringstilbudet sitt. Det er snakk om en aktivitetsreduksjon på opptil 31 årsverk. Alternativt vil noe av kuttet bli tatt ut på skoler ved sosiale og medisinske institusjoner. Det kan bl.a. ramme skoledriften ved Tyrili og skoletilbudet i psykiatriske institusjoner.
Planleggingsramma for spesialskoler på grunnskolenivå er vesentlig redusert. Skoleetaten har lagt inn et kutt tilsvarende 20 årsverk. Kuttet må tas på oppgaver som ikker er lovpålagt, det vil si at internatskolene vil bli rammet. I følge skoleetaten kan det bli nødvendig å legge ned Sedsvoll skole eller kutte helgedriften ved Vestre Aker skole. For spesialskoler i egne videregående skoler betyr reduksjonen i planleggingsramma et kutt på 8,4 årsverk. Skoleetaten mener kuttet må tas på skolene innenfor psykiatrien - Eikelund og Kongskogen. Skolene er en del av elevenes behandlingsopplegg.
Det er foreslått et kutt på 2 millioner i lønnsbudsjettet. Det betyr at ca 870 barn vil miste muligheten til musikkopplæring.
Foreldrebetalingen skal økes med fire mill. Etter at SFO ble overført til skoleetaten, er kommunens andel av utgiftene redusert år for år og er nå nærmest i null. Vedlikehold, vask og lignende blir belastet den enkelte skoles budsjett.
Driftsstyrene er høyrebyrådets flaggskip. De ble opprettet med mange fagre ord om foreldre-medvirkning. Deretter ble det innført rammebudsjettering, det vil si at driftsstyrene få en fast pott som de skal drive skole for. Nå kommer de store nedskjæringene. Da sitter driftsstyrene i klemma. Budsjettene gir ingen mulighet for god skoledrift. Driftsstyrene må velge mellom lærebøker, vaskemidler, vedlikehold eller timer til støtte- og gruppe-undervisning. Når problemene melder seg får de beskjed om å finne "kreative løsninger". Ansvaret for budsjett-elendigheten blir skjøvet bort fra politikerne og ned på det enkelte driftsstyret.
Skoleetaten har lagt fram sitt budsjettforslag innafor den dikterte ramma. Kravet må være at ramma blir utvidet både for skolebudsjettet og for kommunebudsjettet som helhet. Det er ingen løsning at kuttene skyves over på andre områder som eldre eller helse. I Oslo kan budsjett-ramma utvides ved å gjeninnføre eiendomsskatt. Et skattesystem som fritar vanlige leiligheter opp til husbankstandard, vil på årsbasis gi kommunen 600 millioner mer å rutte med. Et slikt beløp vil hjelpe en del, men er ikke nok til å sikre et anstendig nivå på kommunal tjenesteyting. Oslo må også stille krav til staten. Kommunene kan få mer penger hvis staten reduserer litt på det voldsomme tempoet i utenlandsinvesteringene gjennom Oljefondet, og hvis det blir innført skatt på inntekter som i dag er skattefrie. 28% skatt på aksjeutbytte, vil gi 15 milliarder mer i skatteinntekter. Det finnes ingen økonomisk grunn til å godta kutt verken i skolebudsjettet eller i andre kommunale tjenester.
Lærere, elever og foreldre må gå sammen med driftsstyrene og kreve rammer som gir en god skole.
Kontakt Oslo RV, Bystyregruppa, Rådhuset, 0037 Oslo, tlf 22 86 19 21, faks 22 86 19 61, e-post oslo@rv.no