Appell ved demonstrasjon 30. mars 2002 utafor den israelske ambassaden i Oslo - i forbindelse med Israels angrep på Arafats hovekvarter i Ramallah
Israelske styrker tok i går kveld kontroll over størsteparten av Yasir Arafats hovedkvarter i Ramallah, etter et israelsk angrep med tanks og soldater som kostet 5 palestinere livet og skadet minst 50. Israel har i tillegg utkommandert 10.000 nye soldater som skal delta i en større militær operasjon som er på trappene. Disse militære aksjonene kommer kort tid etter at det arabiske toppmøtet i Libanon foreslo en fredsplan som innebærer anerkjennelse av staten Israel mot israelsk tilbaketrekking fra områdene okkupert i 1967, en rettferdig løsning på flyktningepørsmålet og anerkjennelse av en palestinsk stat. Svaret var blodig og brutalt.
Siden Al-Aqsa-intifadaen startet i september 2000, er nesten 1.300 palestinere drept og nesten 20.000 skadet. Israelske styrker har beleiret og okkupert palestinske områder, bomba med helikoptre og jagerfly, forhindra helsepersonell å gjøre jobben sin, nekta ambulanser fritt leide, rivi mange hundre palestinske hjem og tusenvis oliventrær opp med roten. Hvorfor gjør den israelske staten dette?
For å hindre vold? For å stoppe terrorisme? For gjengjeldelse, rettferdighet eller fred? Nei, de gjør det i et desperat forsøk på å forsvare okkupasjonen av Palestina, som nå har vart i mer enn femti år. De tyr til sånne skitne midler fordi palestinernes tålmodighet er ugjenkallelig slutt, de finner seg ikke i flere overgrep og mer urett.
Det er etthvert menneskes rett å sloss mot urettferdighet og undertrykkelse. Og nettopp det er Israels problem og huepine. Så lenge flyktningene fra 1948 og 1967 nektes retten til å vende tilbake til sitt hjemland, så lenge Israel fortsetter de daglige bruddene på menneskerettighetene, vil det ikke bli fred i Midtøsten. Så lenge okkupasjonen av Palestina fortsetter, vil det ikke bli fred i Midtøsten. Så enkel og så vanskelig er virkeligheten.
Angrepet på Arafat betyr det samme som å spytte en palestiner rett i trynet, etter at de har skutt sønnen hans fordi han kasta stein, nekta dattera hans å gå på skolen, stoppet ambulansen med kona hans som var på vei for å føde på sjukehuset og banka opp mora hans fordi hun ville besøke slektninger i en annen del av landet. Og det føyer seg inn i en lang og blodstenkt rekke av israelske overgrep mot Palestina og palestinerne.
Samtidig importerte Norge i fjor varer fra Israel til en verdi av nesten 500 millioner kroner. Jaffa-appelsiner og avokado fra Carmel fylt med palestinsk blod. 500 millioner norske kroner til en stat som systematisk gjennomfører overgrep og undertrykkelse mot et helt folk. Og 500 millioner er bare en liten del av de pengemidlene som strømmer til Israel fra Vesten.
Palestinerne i Palestina trenger vår hjelp for å komme gjennom denne vanskelige tida, og vi må og vil hjelpe dem med alle tilgjengelige midler. Ett av dem er fullstendig boikott av alle israelske varer som selges i Norge.
Vestlige politikere vil helst glemme palestinerne, men det skal vi ikke la dem få lov til. Vi skal minne dem om hvert offer, hver tolv-årig gutt som blir skutt av israelske soldater, hver fjorten-årig jente som blir handikappa for resten av livet fordi hun blei banka opp av israelske settlere, hvert hus de bomba i stykker og hvert oliventre de dro opp med rota. De skal ikke få glemme! Og de skal heller ikke glemme at palestinerne har kjempa mot undertrykkelse og urettferdighet i tre generasjoner nå, og de, og heller ikke vi, gir oss før flyktningene får vende tilbake, før Øst-Jerusalem er hovedstaden i en palestinsk stat og Palestina er fritt.
Boikott Israel fritt Palestina!
