24. november 2002

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Kvinnefronten 30 år



En hilsen til Kvinnefrontens feiring av 30-årsjubileet 23. november 2002 fra AKP:

4. desember 1972 ble Kvinnefronten stiftet, som en av flere organisasjoner tilhørende det som ble kalt Den nye kvinnebevegelsen. Av dem er Kvinnefronten den eneste som fremdeles er i live 30 år etter. AKP gratulerer Kvinnefronten med jubileet!

Etter 30 år er det ikke tilbakeblikket og fortellingene om historia som preger Kvinnefronten. Det er det ikke tid til. Kampsakene i dagens samfunn gjør det travelt å være kvinneaktivist.

I dag får vi ofte høre at vi lever i verdens mest likestilte land, ja noen sier til og med at "likestillinga har gått for langt". De mener kanskje kvinnene har fått for mye makt, men hva som skulle være bevis på det, hører vi sjølsagt ikke noe om. Å kjempe for likestilling er viktig og nødvendig. Like rettigheter, likhet for loven er sjølsagte krav. Men for Kvinnefronten har aldri likestilling vært nok. Målet har vært full kvinnefrigjøring. For sjøl om kvinner på de fleste områder har de samme formelle rettighetene som menn, vil måten samfunnet organiseres på, maktforholda mellom kvinner og menn og klasseforholdene i samfunnet uunngåelig lære unge jenter og kvinner at likestilling ikke er nok. Og med det perspektivet er Kvinnefronten fremdeles helt nødvendig.

Kvinnefronten har hele tiden hatt politikk for hele kvinnelivet:

  • Kampen for økonomisk sjølstendighet. Kvinners rett til arbeid med krav om ei lønn å kunne forsørge seg sjøl og eventuelle barn på. Krav om ei arbeidstid å leve med - 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Krav om å beholde jobben ved svangerskap og fødsel.
  • Kampen for minoritetskvinners rettigheter som arbeidere og som kvinner. For at innvandrerkvinner skal ha sjølstendig status, uavhengig av forholdet til en mann.
  • Kampen for kvinners rettigheter og helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. For sjølbestemt abort, for lokale fødestuer og for gratis og sikker prevensjon.
  • Kampen for seksuell frigjøring, for opplysningsvirksomhet om kvinners seksualitet, mot porno og prostitusjon og for kriminalisering av horekunden.
  • Kampen for mangfoldet, for retten til å kunne elske den du vil, for lesbiske kvinners rettigheter.
  • Kampen for å leve i trygghet. Mot menns vold mot kvinner, også i hjemmet. For krisesenterbevegelsen.
  • Kampen mot den internasjonale kvinnehandelen. Felles front med kvinneorganisasjoner som slåss mot det samme i sine land.
  • Kampen mot imperialisme som plyndrer og dreper kvinner i hele verden. For internasjonal søstersolidaritet, dele erfaringer og kjempe sammen med kvinner i andre land.

For Kvinnefronten har metodene i kampen vært en del av sjølve kampen. I kampen mot prostitusjon har det vært viktig å ikke angripe prostituerte. I kampen mot porno ble det viktig å anonymisere bildene av kvinnene som ble brukt i pornoindustrien. Dette handler om å ikke bringe overgrepene videre i den gode saks tjeneste.

Kvinnefronten kjemper mot kvinneundertrykkinga både når den er et resultat av strukturene og maktforholdene i samfunnet, og når den er et resultat av menns holdninger og handlinger.

Kvinnefronten har kjempet for krav som får betydning og bedrer livet for det store flertallet av kvinner. Både kjønn og klasse har betydning. Individuelle løsninger har aldri vært Kvinnefrontens vei. Sjøl "bøllekursene", som styrker den enkeltes mot, har som mål å fremme felles handling.

Kvinnefrontens to viktigste betydninger i dag er for det første å være en viktig premissleverandør i kvinnepolitiske spørsmål. Kvinnefrontens politiske plattform og lange erfaring er et godt redskap for det.

Den andre betydninga er at Kvinnefronten er et sted hvor unge jenter og kvinner organiserer seg og ta initiativer sammen. Kvinnefronten har greid å fornye seg i disse 30 årene. Det kommer av at Kvinnefronten har holdt seg oppdatert på de viktigste kvinnepolitiske spørsmålene hele veien.

Kvinnefronten og kvinnefrontere vil forandre verden og sine egne liv. Kanskje er det derfor Kvinnefronten i mange kretser er et skjellsord, og blant mange sinte kvinner, et begrep som varsler opprør.

Vi håper begge betydningene blir tatt i bruk av stadig flere i tida framover. Kvinnefrontere som skjellsord, og kvinnefrontere som opprørere. Det vil være et bevis på at Kvinnefronten fortsatt er midt ute i krigen for frigjøring av kvinnene!

Forrige meining | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside