14. juli 2002

Eli Aaby
sitter i arbeidsutvalget i Kvinnefronten og er med i AKP

Pornoblikk



Bjørgulv Braanen skriver i en kommentar i Klassekampen 9. juli at problemet med pornografi er distribusjonen, ikke inneholdet. Kvinnefronten mener at problemet med porno først og fremst er innholdet.

Et annet problem, som er mye mindre, er at det i visse liberale radikale miljøer regnes for gammaldags og slitsomt politisk korrekt å være mot porno. Grunnlaget for Kvinnefrontens motstand mot porno har hele tida vært at vi er for seksuell frigjøring for kvinner og menn. En annen side ved arbeidet for seksuell frigjøring har vært kampen for sjølbestemt abort, rett til prevensjon og seksualopplysning. Kjønnsorganer i bevegelse eller skildringer av seksualitet og seksuelle situasjoner som ikke er menneskelig forrående eller krenkende, har vi ikke protestert mot.

En vurdering av pornoen kan ikke innskrenke seg til enkel bildeanalyse. Det som må vurderes er hvordan den virker på menneskene i samfunnet, hvorfor den er laget og hvem som er ofrene. Porno lages for profittens skyld. Pornoen ljuger om seksualitet, og noen blir opplært av pornoens løgner. Kvinner og barn er de direkte menneskelige ofrene i produksjonen av pornoen. For å få med seg hele bildet må vi se på hele produksjons- og propagandakjeden.

Kunstneriske skildringer av seksualitet og seksuelle handlinger er ikke Kvinnefrontens oppgave. Det overlater vi til de som har evner og ressursser til det.

Pornoen framstiller kvinner som mål for menns begjær og handlinger. Jeg leser i Klassekampen at kvinner er blitt mer aktive subjekter i pornoen, både som produsenter og i rollene kvinner blir tildelt. Det er et annet bilde enn det pornoen sjøl viser fram. Dessverre er det ikke sånn at bare det står kvinner bak, så blir verden bedre. Bladet Lek har kvinnelig redaktør, uten at det har gjort bladet mindre kvinnefornedrende. Til dere som sier at kvinnene er blitt mer handlende subjekter, vil jeg spørre: hva ber kvinnene om? For hvem ber de om dette? Når slaven kaster seg for føttene til krigsherren, hvem er subjektet for handlingen? (Til deg som vanligvis ikke leser porno: for å kunne svare: gå og kikk i hyllene hos Narvesen eller nærmeste bensinstasjon. Eller les rapporten om Narvesen-pornoen.)

Braanen og flere trekker fram filmen Baise moi. Jeg har ikke sett filmen, men undrer meg over at noen kan spørre seg om det er positivt at kvinner hevner seg på menn ved å voldta dem. Voldtekt er ikke mer akseptabelt sjøl om det er menn som blir voldtatt. Uansett kunstnerisk uttrykk.

Det er et grunnleggende skille mellom litteratur som skildrer seksualitet og seksuelle handlinger, og bilder og filmer. I pornofilmene må levende mennesker gjøre handlingene fra andres fantasier, kjenne smerten, smake smakene, lukte luktene og bli avbildet i fornedrende situasjoner. Vage hentydninger om at kvinnelige pornoprodusenter og redaktører prøver å bedre "arbeidsforholda" forandrer ikke på dette (Klassekampen 6. juli). Det ser ut for meg som om noen spillefilmer blir kalt pornofilmer, for å viske ut skillet mellom det "myke og frivillige" og det "harde og tvungne". Dessverre, verken de frivillige eller de gode arbeidsforholdene, er mange nok eller godt nok dokumenterte, til å rettferdiggjøre all den andre dritten.

Braanen trur Kvinnefronten har lett med lys og lykte etter det verste vi kunne finne før vi lagde pornoheftet, dessverre tar han feil. Eksemplene i heftet er med et par unntak alle henta fra blader som blei kjøpt hos Narvesen en tilfeldig dag (sånn som det sannferdig står i forordet). Unntakene er henta fra nettsteder som trenger seg på fra de "lovlige" bladenes hjemmesider. Ingen lys, ingen lykte, det ligger åpent i dagen, og det er problemet med distribusjonen. Pornoen er over alt, den dyttes på oss, uansett alder eller standpunkt.

Braanen skriver: "Når kvinner inntar den samfunnsmessige arenaen, tar de også med seg seksualiteten." Hva betyr det? Etter mitt syn er det fortsatt heterofile og homofile menn som behersker den offentlige arenaen og setter premissene der, også for kvinners seksualitet og seksuelle uttrykk. Kvinnekampen er mangfoldig. En kamp handler om rett til å bestemme vilkårene for å være i det offentlige rommet uten å bli seksualisert, en annen om vilkåra for kvinners og menns seksualitet både i det private og i det offentlige rommet.

Braanen advarer mot dobbeltmoral som følge av antiporno-arbeidet. Det er ingenting i Kvinnefrontens antiporno-materiale som for eksempel er mot analsex, det vi er mot er oppfordring til smertefulle anale voldtekter, sånn som det skildres i "mykpornoen". Det er pornoen som er bærerne av dobbeltmoralen, ikke pornomotstanderne.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside