Stopp tjuveriet fra skolefritidsordningene!

I Oslo har kommunen i tre år tatt seg for mye betalt for barns opphold i skolefritidsordningene (SFO). Vi foreldre organiserte oss til protest for ett år siden i det vi kalte Foreldre for en bedre SFO i Oslo. Vi vil ha slutt på at SFO er salderingspost for trange skolebudsjetter og at foreldre belastes med ulovlige kostnader. Vårt mål er gratis SFO-tilbud for alle barn i 1.-4. klasse fra 2003 og som et skritt på veien like og inntektsgraderte satser over hele byen.

I forskriften til Opplæringsloven heter det at SFO-kostnadene skal "utreknast på grunnlag av sjølvkost", og det kreves bl.a. at "kommunen må kunne dokumentere dei kostnadene som inngår i berekningsgrunnlaget for foreldrebetalinga overfor foreldre og tilsynsmyndigheit".

Foreldre for en bedre SFO i Oslo har lagt fram analyser av feil og mangler i regnskapsførselen og avdekka vedvarende brudd på lovens forskrift. Ved utgangen av 2001 har vi anslått at Oslo kommune skylder foreldrene rundt 100 millioner kroner. For den enkelte foreldre kan det dreie seg om fra 1.000 til 10.000 kroner.

De ulovlige avgiftene det fortsatt dreier seg om er:

• SFO-foreldrene pålegges å betale pensjoner for kommuneansatte som ikke jobber i SFO.
• SFO-foreldrene pålegges å betale andre foreldres ubetalte regninger.
• I 1999 gikk en rekke skolefritidordninger med overskudd. Dette ble lovt overført og derfor brukt i 2000. På tampen av 2000 beslagla kommunen likevel ulovlig overskuddet fra året før. Resultatet ble etter kommunens tolkning et underskudd på omtrent samme beløp i 2000 - et "underskudd" som kommunen så krevde at SFOene dekka inn i 2001. Kommuneadvokaten uttalte i fjor sommer at mindreforbruk ikke kan inndras i kommunekassa, men må komme SFO til gode fordi det er foreldrenes midler. Byrådet har likevel ikke tatt dette til følge.

Det er uakseptabelt og undergraver demokratiet at kommunen har finansiert en del av skolens virksomhet ved å kreve inn ulovlig foreldrebetaling og etterpå skjule dette, dels ved regnskapsrot og dels ved påstander om at det er foreldrene som ikke forstår hva det handler om.

Etter mye arbeid i kulissene fra vår side kom Kommunerevisjonen omsider med en avgrensa rapport. Den uttaler likevel:

• "Måten regnskapet er ført på, har medført at man har blandet sammen foreldrenes andel av utgiftene med det som skal dekkes av stat og kommune."
• "Det budsjett- og regnskapsopplegg som er utarbeidet sentralt tilfredsstiller ikke dokumentasjonskravet i forskriftene."

Vi krever at alle SFOenes regnskap for 1999, 2000 og 2001 må gjennomgås, regnskapene rettes opp og føres på en slik måte at det er enkelt å kontrollere i henhold til lov og forskrift. Så må Oslo kommune rydde opp og betale tilbake de pengene som er ulovlig innkrevd fra foreldrene, slik også bystyret i Bergen nylig har vedtatt.

Vi lever i håpet om en opprydning, som et enstemmig bystyre lovte oss i fjor sommer. Men mange foreldre har mista en del illusjoner om flertallet av politikere og deres omsorg for barn og familiene deres. Imens er mange barn tatt ut av SFO av økonomiske grunner. Ofte kan det være slik at mange av de barna som trenger SFO mest, er de som har mista tilbudet.

Mye av forklaringen på tjuveriet fra foreldre i Oslo er at byrådet har delegert budsjettansvaret til driftsstyrer på de enkelte skolene. Disse er igjen tvunget til å øke prisene for å bringe det tildelte budsjettet i balanse. Når byrådet i tillegg innførte internprising for husleie, administrasjonskostnader med mer, ble parodien fullkommen. Takstene kunne variere fra 1.250 til 1.950 kroner for det samme tilbudet i kommunen. Mens hensikten liksom skulle være å gi driftsstyrene frihet til å påvirke tilbudet. Jomenn sa jeg smør, den egentlige hensikten var å forsøke å suge enda mer penger ut av foreldrene!

Rett før stortingsvalget gjennomførte vi en undersøkelse blant partiene om deres syn på SFO. Flere partier svarte at de ikke ønsker landsdekkende reguleringer for foreldrebetaling og drift av SFO. De samme partiene sultefôrer kommunene gjennom statsbudsjettet. Det betyr at de ikke ønsker å ta ansvar for at de minste skolebarna har et trygt og godt tilbud i den tida de fleste foreldre er på arbeid. Det er særlig graverende sett i lys av 6-årsreformen.