11. mai 2002

Lars Akerhaug
er Palestina-aktivist og med i AKP

Amerikas frihet har en pris



Ved månedsskiftet slapp palestinernes president ut av hovedkvarteret i Ramallah. Det skjedde etter en måned med massakre, etter at de israelske hærstyrkene hadde herjet i Ramallah, Tul Karem, Nablus, Jenin, Al Khalil (Hebron) Qalqilya, Betlehem og mange andre palestinske byer og landsbyer.

Gjennom denne måneden satt Arafat i husarrest i Ramallah, omringet av væpnede israelske styrker. Det Israel gjør med palestinernes president er det samme som de gjør med hele det palestinske folket. Det er et forsøk på å tvinge dem i kne. Omringinga av Arafat markerte begynnelsen på et av de verste israelske angrepene folket på Vestbredden noensinne er utsatt for. Likevel har de ikke latt seg knekke. Da Israel okkuperte vestbredden og Gaza i 1967 varte motstanden fra de arabiske statene i seks dager. Men fra 30. mars da angrepene på presidenten begynte, og til i dag har palestinerne forsvart seg mot Israels terror. Motstanden er ikke knekket. Og Sharon vet at han aldri vil klare å tvinge palestinerne i kne. Palestinerne vet at de ikke har noe å vinne på å forhandle med krigsforbryteren fra Sabra og Shatilla.

Men selv om Sharon vet at angrepene mot Israel ikke kommer til å stoppe, er det ingen grunn til å tro at okkupasjonsstyrkene også i dagene og månedene framover kommer til å fortsette sine forbrytelser. Israels terror følger som en konsekvens av okkupasjonen. Så lenge det er okkupasjon ­ er det motstand. Så lenge det er motstand ­ vil Israel svare med å massakrere og terrorisere sivilbefolkningen.

Ingen av palestinernes venner i Norge må tro at det er en seier at Arafat kunne spasere ut av hovedkvarteret i Ramallah. Løslatelsen kom som et resultat av amerikansk press. Det første som kom etter at nyheten om "gjennombruddet", var meldinger om amerikansk bombing av mål i den irakiske "flyforbudssonen". Dette sammen med "lekkasjer" fra Washington om angrepsplaner mot Irak, indikerer at Bush vil roe ilden i Palestina, for å starte en egen brann i Irak. Og betingelsen for Arafats frigivelse var overføringen av de fem PFLP-medlemmene arrestert for likvidasjonen av den israelske turistministeren og ekstreme krigshisseren, Rehavam Zeevy. Likvidasjonen av Zeevy er et av de sterkeste bevisene på at Israel ikke er usårlige, og den aksjonen som har spredd størst skrekk gjennom det israelske kabinettet gjennom månedene med intifada. Det var et signal om at ikke bare soldater og sivile israelere, men også de virkelige israelske krigsforbryterne, regjeringsmedlemmene, må stå ansvarlige for sine handlinger.

Blant de arresterte var lederen av Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), Ahmed Sadaat. De ble overført til amerikansk-britisk varetekt i Jericho. Men da bilene som transporterte dem dit ankom byen, ble de hilset av palestinerne som det de er, motstandshelter, ikke terrorister. Det var fengslinga og overføringa av disse til amerikanerne som var betingelsen for løslatelsen av Arafat. Amerikas frihet har sin pris. Denne dagen var en seier for USA, ikke Palestina.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside