På vei mot en dyrere skolefritidsordning

Statsbudsjettet varsler kutt i tilskuddet til skolefritidsordningene (SFO) på 217 millioner kroner. I tillegg skal øremerkinga av statstilskuddet fjernes fra 1. august 2003. Dermed skal tilskuddet gis som del av de frie midlene til kommunene. Dette vedtok Stortinget i vår uten at lov- og forskriftsendringer som skal sikre kvalitet, tilgjengelighet og overkommelig foreldrebetaling er på plass.

Dagens lov sier ikke annet enn at det skal være SFO i kommunen. Den sier ingenting om at det skal være SFO på hver enkelt skole, heller ikke noe om kvalitet og pris. Da hjelper det lite at finansministeren påstår kuttet tilsvarer en økt foreldrebetaling på 150 kroner i måneden pr. barn. For regnestykket forutsetter at kommunene fortsetter å bruke like mye penger på SFO som de gjør i dag. Det nye systemet åpner i stedet for at kommunene kan bruke SFO som melkeku, slik de har gjort i Oslo.

Hør bare: I tre år har flertallet av osloforeldre betalt for mye for barnas opphold i SFO. Stikkord her er:

• Ulovlig krav om dekning av husleie, strøm, vaktmester, administrasjonskostnader som førte til prisøkning og svært varierende priser fra 2001 (1210 kr til 1950 kr).
• Betaling av pensjonskostnader for andre ansatte i kommunen.
• Beslaglegging av mindreforbruk tilbake til 1999.
• Beslaglegging av syke- og fødselspengerefusjoner knyttet til SFO-ansatte.
• Restanser fra både SFO og barnehage veltes over på betalende foreldre.

Kommunerevisjonen anslo nylig beløpet som foreldrene har betalt for mye til 43,5 millioner kroner. Vi foreldre tror beløpet kan være enda større. I snart to år har foreldre påpekt feil, og vi har fått gjennom to enstemmige bystyrevedtak om gjennomgang av regnskapene og tilbakebetaling til foreldrene. I januar 2002 konkluderte også kommunerevisjonen at: "Måten regnskapet er ført på, har medført at man har blandet sammen foreldrenes andel av utgiftene med det som skal dekkes av stat og kommune." Likevel har ingen sett noe til pengene ennå. Det eneste vi foreldre har fått gjennomslag for er at det skal være like satser for hele byen fra nyttår. Mens kravet fra foreldrene også var gradert betaling ut fra foreldrenes inntekt - på vei mot et gratistilbud.

Byråden og kommunerevisjonen gjør med sin siste rapport nok en gang krav om forhøyet pensjonspremie med tilbakevirkende kraft. For hvilke andre kommunale tjenester kan man risikere slikt? Men det er vel å merke bare de som har betalt for mye, som blir belastet denne pensjonspremien! Det aller mest oppsiktsvekkende er likevel at enkelte som har betalt for lite, vil få penger igjen(!). Mens mange som har betalt for mye, ikke får noe igjen … Grunnen er dels at kommunerevisjonen har "mistet" noen inntekter i beregningen for 1999 og kommet til at foreldrene totalt har betalt vel 7 millioner for lite - til tross for at det offisielle regnskapet viser et overskudd på over 17 millioner, og dels at hvert av årene 1999-2001 behandles isolert. "Underskuddsordninger" er også definert på grunnlag av den bokføring som er gjort. På tross av at feilføringer foreligger ved enkelte ordninger så de framstår med underskudd, men reelt sett går med overskudd. Dette vil føre til at en del foreldre som har betalt for mye, ikke vil få noe tilbakebetalt fra Oslo kommune.

Dette har kunnet foregå i Oslo på tross av at vi i dag har en SFO-forskrift som er relativt konkret på hvilke kostnader kommunen er pålagt å dekke, hvordan statstilskuddet skal fordeles og hvordan foreldrebetalingen skal beregnes. Den "sikrer" blant annet at kommunene ikke kan velte over på SFO-foreldrene driftskostnader for skolene og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver for barn med særskilte behov. Likevel har slike kostnader blitt påført SFO-foreldrene i flere kommuner, og flere kommuner har beslaglagt for mye innbetalt foreldrebetaling.

Denne erfaringen - sammen med skjevheter i inntektsfordelingssystemet til kommunene, kutt i statstilskuddet og dårlig kommuneøkonomi - kan føre til et resultat som stenger mange barn ute fra et viktig tilbud. I stedet burde man legge seg i selen for å sikre en skolefritidsordning som er tilgjengelig for alle og gir et godt kvalitativt tilbud som kan favne forskjellige oppvekstvilkår og de enkelte barns behov.