| Helse er et marked i kraftig vekst. I USA tar helsemarkedet unna 14% av nasjonalproduktet, i Norge "bare" 8%. Kapitalens fremste siktemål er vekst - for enhver pris. Men for kapitalen har det raskt voksende helsemarkedet hittil ikke vært tilgjengelig. Det har i all hovedsak vært en oppgave for offentlig forvaltning.
Nå har Stoltenberg-regjeringa - som vanlig med god støtte og hjelp fra FrP og Høyre - funnet tiden overmoden for å rive de stengslene som stenger kapitalen ute fra helsemarkedet. Til å lede dette rivningsarbeidet ble Tore Tønne hentet inn som helseminister - rett fra Røkke-imperiet. I det som blir omtalt som "den største endring siden Harald Hårfagre" har alt foregått i et heseblesende tempo. Vanlig saksbehandlingstid for reformer av denne type og størrelse (sykehusloven i 1969, kommunehelsetjenesteloven i 1984) har vært 8-10 år. Nå ble høringsnotatet sendt ut med en høringsfrist på seks uker. Til alt overmål var 58 av 60 forbund som representerer kronisk syke "glemt" som høringsinstans! Deretter kom lovproposisjonen fire uker etterpå. Snakk om demokratisk behandling! Bortsett fra den kuppaktige framgangsmåten - hva er galt med reformen? Det handler om et fundamentalt systemskifte i norsk helsepolitikk - fra et politisk forvaltningsstyre med pasienten som uegennyttig mål til et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening. Det er ikke blitt utarbeidet noen offentlig utredning, og det foreligger ingen gjennomgang eller debatt rundt medisinske, helsepolitiske, samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser. Det er ikke tatt hensyn til erfaringer fra tilsvarende markedseksperimenter i andre land (England og New Zealand). Erfaringene herfra viser at markedsprinsipper i helsesektoren fører til økte administrasjonskostnader, svekket behandlingskvalitet, ineffektivitet, større ulikheter og sentralisering. Det skal opprettes styrer i de regionale helseforetakene som omtales som "konsernledelse". Disse regionale helseforetakstyrene vil ikke stå til ansvar for noen folkevalgte organ, men vil stå ansvarlige for at driften følger bedriftsøkonomiske prinsipper etter modell fra aksjeloven. Forslaget til folkevalgte rådsorganer illustrerer at sykehusene grunnleggende skal ut av offentlig forvaltning og demokratisk kontroll. Vi vil altså få et rent markedssystem i sykehusvesenet. Landets helseoppgaver vil i stor grad bli konkurranseutsatt og fordelt mellom de regionale helseforetakene, og helseforetak og private sykehus i hele EØS-området etter anbudsprinsipper. I en motmelding fra ti overleger, kirurger, professorer av 28. april, skisseres det følgende forventede konsekvenser av lovforslaget:
Heldigvis er motstanden enorm. Til tross for knapp tid, har en rekke brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner og andre reist en storm mot reformforslaget. LO-kongressen vedtok enstemmig å gå imot reformen. Vi står foran et stortingsvalg. Presset mot Arbeiderpartiet, som er arkitekt for reformen (selv om FrPs John Alvheim har sagt at dette er en reform helt etter FrPs hjerte) øker. Et minimumskrav må være at behandlingen av dette omfattende reformforslaget utsettes til etter valget. Norges framtidige sykehusvesen må ikke bygge på markedseksperimenter. Sykehusene må beholdes som en del av den offentlige forvaltningen. Folk og helsearbeidere må beholde en demokratisk kontroll over helsepolitikken gjennom samfunnsdebatt og valg. Si nei til Arbeiderpartiets og Tønnes privatisering og konkurranseutsetting! Se også pekeroversikta vår |
Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside