20. august 2001
Frode Bygdnes
er leder i Troms RV og medlem av AKP

EVU-pengene misbrukes!

Etter og videreutdanningsreformen har vært et sentralt kampkrav forfagbevegelsen ved de siste tariffoppgjør. Arbeidsfolk skulle få sjansen til å ta en etterutdanning, videreutdanning eller tilleggsutdanning. En skulle sjøl få bestemme både type utdanning og hvor og når den skulle foregå.

Permisjonsrettigheter ble innvilget, men striden sto om kompensasjonsordningene for tapt arbeidsinntekt i opplæringstida. Arbeidsgiverne ville ikke bidra med noe. Løsninga ble at staten skulle inn med midler.

Det statlige bidraget i tariffoppgjøret i 1999 ble fra Bondevik-regjeringa 400 millioner kroner over en 2-3-årsperiode til delfinansiering av et kompetanseutviklingsprogram (KUP). Sammen med partene i arbeidslivet, ble det utarbeidet retningslinjer for å få tilskudd fra programmet.

Våren 2000 ble det etablert et prosjektsekretariat for kompetanseutviklingsprogrammet ledet av Norsk fjernundervisning som operatør. I dag forvaltes dette av Voksenopplæringsinstituttet, (VOX).

Det kom inn 250 søknader i første søkerrunde i 2000. I statsbudsjettet for 2001 heter det om disse søknadene at de "representerer eit breitt spekter av kompetanseutviklingstiltak innafor ulike bransjar og sektorar, ..."

Dette er mildt sagt feil. På nettstedet www.nfu.no var søknadene lagt ut. Oversikta her viser at ca. halvparten av søknadene kommer fra offentlige institusjoner som høgskoler, universitet, kommuner eller fylker. 25% av søknadene kommer fra organisasjoner og studieforbund. Av prosjekter relatert til næringslivet, fant jeg bare 15%.

Nå sier riktignok ikke en telling av antall søknader noe om hva slags søknader som innvilges og hvor store pengebeløp de enkelte prosjekt får innvilga. Disse opplysningene ligger ikke på hjemmesida. Men statsbudsjettets tolkning tyder på at myndighetene er meget fornøyd med at de offentlige budsjetter er så sterkt inne blant søknadene.

Etter streiken i tariffoppgjøret i 2000, kom et nytt anbefalt forslag som ble forelagt Fellesforbundets medlemmer hvor jeg sjøl er organisert: "Og så er partene enige om å takke ja til invitasjonen fra statsministeren om å utrede hvordan en kan sikre finansiering av EVU-reformen slik at den kan bli en realitet for alle og ikke bare for de få." Regjering Stoltenberg bekrefta tidligere statlig bidrag til kompetanseutviklingsprogrammet og at det skulle lages en fremdriftsplan for dette.

Det kom inn 550 søknader for år 2001. Søknadene skal være behandlet i løpet av denne måneden. Programstyret reklamerer med klar økning med søknader fra privat sektor. Oversikten på søknadene som ligger på hjemmesida til VOX, sier noe annet. Hele 10% av søknadene kommer bare fra høgskoler. Sammen med søknader fra universitet og andre statlige kontorer, utgjør disse søknadene nærmere 20%. Nesten 8% av søknadene kommer fra de videregående skolene. Sammen med fylkeskommunen, og kommuner kommer 56% av søknadene fra offentlige institusjoner. Dette er en økning fra i fjor. Alle disse bør få sine midler dekt over de offentlige budsjett.

Jeg teller en nedgang i antall søknader fra organisasjoner og studieforbund. De utgjør i år ca. 15%. Bare 25% av søknadene relateres til bedrifter. Dette er riktignok en økning. Likevel er det langt fra hva forutsetningene fra tariffoppgjøret har vært.

Nå kan en si at dersom midlene til høgskoler og universitet ble brukt til å senke kostnadene for arbeidstakerne som ønsket å ta høyere utdanning, så kunne dette forsvares. Men realiteten er at høgskoler og universitet har i de senere år satt en kursavgift som har økt fra 1.000 til nærmere 2.000 kroner per vekttall for kurs de annonserer i avisene. Terskelen for dette utdanningstilbudet har faktisk bare økt for arbeidsfolk. Dette tilbudet burde vært gratis særlig når regjeringa har lovet å bidra med finansiering av evu-reformen.

Sjøl har jeg vært med på å få til kurs hvor arbeidsgiver har sagt seg villig til å betale lønn under kursene mot at kursene avholdes på arbeidsplassene og er tjenlige for bedriften. Det største problemet med å få til slike arbeidsplassrelaterte kurs, har vært honorar til kvalifiserte lærere fra høgskole. De har funnet en ny nisje for inntekt til sine budsjetter med å ta skyhøye avgifter.

Søknadene fra kompetanseprosjektet avslører at det i liten grad er laget relevante prosjekt tilpasset arbeidstakerne slik evu-reformen hadde som intensjon. Forklaringa i den skeive fordelinga av søknadene, kan være så enkel at den offentlige administrasjon har bedre tid til å lese premissene og retningslinjer for KUP. Men forklaringa kan og være at departementet gir med den ene handa og tar inn igjen med den andre. Da forstår en at evu-midlene fra tariffoppgjøret prioriteres til å dekke opp underbudsjetterte rammer i skoleverket.

Uansett må LO ta ansvar for dette. Hittil har de bare gått inn i rollen som forvaltere for departementets retningslinjer. Disse personene har tydeligvis lagt tariffoppgjøret bak seg. Det jobbes minimalt med å få lagt til rette konkrete tilbud for lønnsmottakerne. Slik reformen fungerer nå tilslører den heller manglende bevilgninger fra den sittende regjeringa til de offentlige undervisningsinstitusjonene.

Forrige meining | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside