| Det sies at slaven blir takknemlig overfor sin herre når hun får mat og drikke. Herren viser jo omsorg. Kommer ikke maten en dag har slaven skylda. Rammene for deres forhold oppfattes som gitt.
En progressiv tillitsvalgt ble spurt om hvorfor man ikke hadde greid å hindre privatisering, utskilling og private monopoler i kollektivtrafikken. Han var sjølkritisk og lurte på om fagforeninga kunne ha lagt større vekt på fellesinteressene mellom flertallet av brukerne og de ansatte. Rammene for kampen deres tok han ikke opp. Men det er jo disse som er poenget. Kan man vinne kampen mot privatisering, utskilling og monopolisering uten å bryte rammene? Etter min mening ikke. Det viktigste våpenet vi har i dagskampen i fredstid er streik. Men en politisk streik mot privatisering av Statoil får ikke vare i 12 timer en gang uten å være ulovlig. Dersom man får til en effektiv streik knytta til et tariffoppgjør, kan du være sikker på at den vil bli møtt med tvungen lønnsnemnd. Transportarbeiderforbundet er nå dømt i høyesterett fordi de prøvde å gjøre sin streik effektiv i disse utskillingstider. Vårt viktigste våpen i dag er meget sterkt begrensa. Arbeidsfolk tvinges til å kjempe for sine interesser med begge arma bindi bak på ryggen. På toppen av det hele godtar deres topptillitsvalgte myndighetenes bruk at tvungen lønnsnemnd og de andre tvangslovene om fredsplikt. Dette kommer fram både i Holdenutvalgets og Stabelutvalgets innstillinger, der toppene fra alle hovedorganisasjonene var representert. Nå vil arbeidskjøperne og regjeringa i samarbeid med LO-toppen begrense arbeiderklassens kampmuligheter enda mer. De vil innføre tvungen kopling. Dessuten vil toppene i alle hovedorganisasjonene samarbeide med arbeidskjøperne om å begrense fagforeningsrettene enda mer i kommunal sektor. Slavenes ledere samarbeider med herrene om å begrense slavenes få rettigheter enda litt. For opposisjonen i fagbevegelsen er det om å gjøre å heve blikket og reise kampen mot både de nåværende rammene og forverringsforslaga. Herskerne legger opp til at vi kun skal stå og rope ut vår harme, med begge arma og begge beina bindi sammen. At man særlig vil begrense fagforeningsrettighetene i den kvinnedominerte kommunale sektor er et svar på den offensive kampen til de kvinnerike forbunda. Hele arbeiderklassen har mye å lære av Kvinner på tvers-bevegelsen. Ikke overraskende har den forstått at å heve kvinnelønna støter mot rammene som herrene har bestemt. Derfor har den reist parolen: Hev kvinnelønna – spreng rammene! I tida framover vil vi alle måtte prioritere perspektivet med å sprenge rammene. |
Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside