[Du kan lese en uttalelse fra arbeidsutvalget i AKP her.
Nedafor er en kommentarartikkel til Klassekampen.]

Terrorhandlinga i USA må fordømmes for hva den er: En terroraksjon som har rammet titusenvis av mennesker. Terror er en reaksjonær handling som ikke bare dreper uskyldige, men som generelt blir brukt for å skape frykt i befolkninga. Statsmakta bruker terroraksjoner til å rettferdiggjøre nye angrep mot uskyldige og trappe opp krig. AKP fordømmer derfor terroraksjoner, uansett om det er krefter til høyre eller "venstre" som står for dem.

Makthaverne i USA peker med sin anklagende finger på "det arabiske sporet". Det kan hende det er rett. Hvis det er rett, må uansett terrorhandlinga fordømmes. USA og det USA-støttede Israel sin undertrykking, terror og vold i Midt-Østen rettferdiggjør ikke drap på tusenvis av mennesker i USA. Disse menneskene, enten de var på jobb i bygningene eller var brannfolk på gata, er ikke ansvarlige for USA-imperialismens politikk.

Når vi ser folk som George W. Bush og Tony Blair snakke om at "demokratiet" er angrepet, blir vi kvalme. Dette er ledere for statsmakter som ikke nøler med å bombe folk og land, ramme sivilbefolkninger og drive terror og drepe. Tenk bare på Irak, Midt-Østen og Balkan. Det er imperialismen og høyrekreftene som driver mest med terror i verden. Vissheten om deres vemmelige hykleri på TV-skjermen må likevel ikke føre til at terroraksjonen forsvares. Det er ikke arbeidere og funksjonærer som styrer USA. De som har mista kjærester, sønner og døtre, venner, de som har mistet foreldrene sine, de vil aldri huske hendelsen som noe annet enn en avskyelig terrorhandling. Mange, mange vil oppleve redslene om og om igjen. Går USA til krig som represalier, vil tiltaket antakelig få full støtte i befolkninga. Det er slik terroraksjoner fungerer. Den fører til støtte til de hyklerske makthaverne.

Folkelige opprør, folkebevegelser mot undertrykking og frigjøringskriger er ikke terrorisme. Men det hender at undertrykte folk og grupper av folk tyr til terror mot sivilbefolkninga for å skremme dem til støtte, eller fordi de tror at de på den måten rammer overklassen og diktatorene. Det går an å skjønne at folk drives langt og blir desperate. I en verden der menneskeliv ikke spiller noen rolle så lenge det er et fattig menneske, og et bedre liv ikke en gang står som et fjernt mål i horisonten, er det mulig å skjønne at noen gjør desperate ting som ramme helt uskyldige folk. Revolusjonæres analyse er at bare en verden uten undertrykking og utbytting, kan være en verden uten terrorisme.

Men å forstå, er ikke det samme som å godta. Revolusjonære må alltid ta avstand fra terror som politisk våpen, fordi den skyver folk i armene på makthaverne og gir makthaverne påskudd til å påføre befolkninga mer terror.

Når USAs herskere peker anklagende på Midt-Østen, kan det som sagt være rett. Men det kan også være andre som står bak. I 1995 smalt en terrorbombe i Oklahoma City. Nesten to hundre ble drept. Straks ble Midt-Østen pekt ut. Men det viste seg at høyreekstreme amerikanere hadde gjort det. Denne gangen er det mulig å tenke seg flere muligheter. Det går an å tenke seg at det finnes folk som ønsker full krig i Midt-Østen. Vi veit sjølsagt ikke mer om dette enn andre. Men vi tar det for gitt at uansett hvem det er som står bak, vil USA bruke terrorangrepet som en anledning til å drive mer terror i USA og i utlandet, mer overvåking hjemme og ute, kreve mer penger til politi og militæret. Uansett fungerer terrorangrepet altså reaksjonært. Alt nå er det rapporter om angrep på arabere og muslimer i USA.

Antiimperialister og antiterrorister må være forberedt på å stille opp på gata for å forsvare folks rett til å leve uten terror og krig.