Larviksfolk trodde ikke sine egne øyne da de 9. mars leste overskrifta i Østlands-Posten: "Sendt hjem på kvinnedagen". Lærer Inger Dahlø sier til avisa at "årsaken var at hun hadde lyst til å markere kvinnedagen 8. mars ved å henge opp en spøkefull plakat på skolen", "hvorpå rektor Pål Eggen "beordret henne likesågodt hjem fra skolen". Er det mulig i år 2001, eller ligger noe annet bak?
Inger Dahlø sier til ØP at "dette er et eklatant eksempel på maktarroganse og en knebling av ytringsfriheten som ikke er et demokrati verdig". I Vestfoldsendinga gjentar hun uttalelsene. Problemet er at de andre sier ingenting. Rektor, Pål Eggen, har "ingen kommentarer" og anser dette som en personalsak. Lederen av Foreldrenes arbeidsutvalg på skolen vil heller ikke kommentere og sier "dette er en personalsak". Kommunens personalrådgiver, Per Michaelsen, er "dessverre ikke istand til å hjelpe" når ØP spør. Tillitsvalgt ved skolen, Gerd Pettersen, "ønsker ikke å si noe om saken". Mandag 12. mars sier imidlerid Vestfold lærerlag at de "... beklager på det sterkeste dersom uenighet og kvasst ordkløveri om tekstformulering på et 8. marsopprop skal munne ut i et spørsmål om fortsatt rett til å kunne drive pedagogisk virksomhet." Hva dreier dette seg egentlig om? Etter min mening dreier dette seg om to ting:
Sjølsagt er det en personalsak. Det dreier seg jo om en konflikt mellom en av kommunens ansatte og rektor. Personalsaken dreier seg imidlertid også om et prinsipielt spørsmål: Forsvar av ytringsfriheten, om det er uforenlig med å være kommuneansatt å henge opp en plakat slik Dahlø gjorde. Det må det da være mulig for kommunalrådgiver, Per Michaelsen, å si noe om. Kommunens taushet kan også tolkes som et klønete forsvar for en mulig overgriper, rektor. Det er enten helt unødvendig eller svært ille. Det er unødvendig fordi kommunen i det minste kunne uttale seg om det prinsipielle. Det er ille hvis en påstått praksis fra rektor tas i forsvar, makta imellom. Akkurat nå er mulighetene åpne: Det kan være både unødvendig og ille. Om ikke annet må rådmannen eller ordføreren avklare for kommunens innbyggere, hva retningslinjene er slik at vi får klarhet i om det trengs å organisere en kampanje for forsvar av ytringsfriheten i Larvik kommune.
Hva skrev Dahlø på plakaten. Det er en av de tingene som ikke er taushetsbelagt. Hun skrev: Gratulerer med dagen medsøstre. 8. mars, dagen da det står blomster på alle bord med hilsninger og gratulasjoner fra våre mannlige kolleger og overordnede!! (Eller var det ikke sånn, da??) Husker dere da vi kjempet for å bli sette og hørt..? i klasserommet ? på arbeidsplassene?? (Ja, for slik er det vel ikke nå??) Nå er det vel JENTENE som skriker høyest ? i klasserommene, på lærerværelsene ..., rundt omkring på arbeidsplassene: Vi vil ikke overta jobbene for andre yrkesgrupper, for at det skal vises på en statistikk at kommunen har spart penger. ROPER JENTENE! Vi vil ikke tas så lite på alvor, at vi finner oss i at tida vår stjeles til ørkesløse samlinger - for å høre ENDA EN GANG om ting som faktisk ikke har relevans for oss - ROPER DE! Vi vil slippe til FØRST i datakøene, roper de. ELLER GJØR DE IKKE DET??? |