8. mars 2001
Tone Beate Windingstad
automatiker, leder i Østfold AKP

Hvorfor feirer vi 8. mars?
En tale på dagen, for dagen, om dagen

Gratulerer med dagen alle sammen!

Kvinnedagen - hvor kommer den fra og hva inneholder den? Jeg tenkte at jeg skulle finne ut litt om hvorfor akkurat 8.mars var blitt til kvinnenes internasjonale kampdag. Det var ikke lett. I mitt gamle Arbeidernes leksikon står det at på den andre internasjonale kvinnekongressen som blei avholdt i København i 1910, forslo Clara Zetkin (tysk revolusjonær kvinneaktivist) at det skulle innstiftes en internasjonal demonstrasjonsdag for kvinners krav. Det mye av kampen dreide seg om da, var stemmeretten.

Men hvorfor valgte de akkurat 8.mars? Se det sa leksikonet mitt ingenting om. Så jeg ringte litt rundt og plaga venner og bekjente, men ingen hadde noe bedre oppslagsverk enn det jeg hadde. Biblioteket var siste utvei. Med hjelp av damene der fant vi svaret til slutt. I de første åra var det ingen bestemt dag. Noen ganger var det på våren og andre ganger på vinteren. Men det var alltid en søndag slik at arbeiderkvinnene skulle ha mulighet til å være med. Det var den eneste fridagen i uka.

Så i 1913 hadde de russiske, revolusjonære kvinnene et møte på 8.mars. Det skjedde i hemmelighet for tsaren forbød slike møter. Det hemmelige politiet stormer inn og arresterer mange av lederne. Siden da har kvinnekampen og 8. mars hengt sammen.

Kvinner har starta mange revolusjoner. I historiebøkene står det alltid om de mannlige lederne, men det er kvinnene som starter dem. Den franske revolusjonen starta med at kvinnene marsjerte ut til Versailles og krevde brød. Det var dronningen Marie Antoinette uttalte de berømte ord: "Men kan de ikke spise kaker da?"

Det var flere revolusjoner og oppstander i Frankrike i løpet av 1800-tallet og kvinnene slåss like hardt som mennene for republikken og friheten. I 1871 gjorde arbeiderne opprør og stiftet Pariskommunen som blei slått blodig ned. En borgerlig kommentator skreiv:" Hvis franske nasjon bare besto av kvinner, for en skrekkelig nasjon det ville være!"

I de russiske revolusjonene var også kvinnene i første rekke med sine krav om "Brød - fred - jord." Vi skal være stolt av disse kvinnene som sjelden blir nevnt ved navn i bøker, som med sine enkle og sjølsagte krav om mat og fred, har satte i gang begivenheter som forandra hele verdens historien! Og jeg tror det vil skje igjen. Fortsatt er det sånn på verdens basis at kvinner gjør 80% av arbeidet, tjener 10% av lønnsinntektene og eier 1% av verdens rikdommer. Og siden krigene blir ført på en annen måte nå, hvor de drepte og skadde er sivilbefolkninga - ikke soldatene, vil kravet om "Brød - fred - jord" fortsatt stå sterkt blant verdens kvinner.

Kvinner er som menn, vi er ikke alltid enig om alt. Da gnir gubbene seg i henda og sier skadefro: "Kvinne er kvinne verst!" Men helt siden kvinnekampen starta har det stått to linjer, den borgerlige og den proletære. Den borgerlige retninga var for de rike kvinnene. De ville ha like muligheter som mennene til utdannelse og embeter. Og de ville ha
stemmerett. Den proletære retninga var for tjenestejentene og fabrikkarbeiderskene, de ville ha ordna lønnsforhold, rett til fagorganisering - og stemmerett.

Så hvordan har vi det i dag? Er det noe mer å slåss for? Vi har stemmerett, vi kan bli hva vi vil, vi har prevensjon og sjølbestemt abort, kan fagorganisere oss hvis vi vil. Så hva er det vi maser om? Den borgerlige retninga har nådd sine mål; vi kan bli statsminister og biskop. Og hvis Krompen og Mette-Marits første barn er ei jente blir hu dronning. Riktig nok finnes det et glasstak i karrieren, kvinner har 10% av toppjobbene i offentlig sektor og 3% i privat. Men bare vi har litt holdningsendring og blir litt flinkere ordner nok det seg. De feite, fornøyde femtiåringene har nådd sine mål og har ikke ambisjoner utover dette.

Da jeg begynte å fundere på denne talen og hvorfor jeg fortsatt mener at det er viktig at 8. mars er en kampdag tenkte jeg at vi kvinner lever med skylapper for øynene. Vi er nødt til det for å overleve hverdagen. Da jeg tok dem vekk for å skrive ned hva jeg synes er viktig kjente jeg hvor inn i granskauen rasende jeg blir over alt vi blir utsatt for. Og jeg klarer ikke å leve med et sånt raseri hver dag, derfor stenger jeg det ute.

Forleden dag hørte jeg på radioen at 200 kvinner blir sterile hvert år fordi gutta ikke gidder å gå til legen for clamydia. De blir innkalt og innkalt, men kommer ikke, og vandrer rundt som noen smittebomber. 200 sterile hvert år!!!

Fredrikstad kvinnesaksforening hadde et utmerka møte forrige uke om vold mot kvinner. Fredrikstad-politiet hadde gjort en undersøkelse som viste at volden mot kvinner skjer hele døgnet og hver eneste dag i uka. Det var ingen spesielle dager eller tidspunkter som skilte seg markant ut. Det betyr juling hver dag hele døgnet!! Hvordan kan vi leve med dette? Kvinner blir drept av ektemenn og kjærester eller eks-ektemenn og eks-kjærester. Vi lærer at det ikke nytter å gjøre motstand. Tenk på alle filmene dere ser hvor damene blir drept av en fyr som står og kveler dem forfra! Klarer de å gi'n et kne i balla? Å, nei da. Og hvis de gjør så krøker ham seg bare sammen i 2 sekunder og fortsetter like ufortrødent. Snakk om opplæring av damer til å ikke gjøre motstand og å godta å bli drept. Det er greitt at vold ikke løser alle problemer, men av og til er det påkrevd med aktiv motstand!

Og hvis vi slipper å bli drept, men bare voldtatt er det jaggu vår feil det også! Vi var fulle, smilte, hadde utfordrende klær, gikk på byen aleine osv. osv. Det finnes alltid en god grunn til hvorfor gutta ikke kunne styre seg og til at vi egentlig ville det. Domfellelsene i voldtektssaker viser så vidt jeg husker blir bare 6% av anmeldte voldtektsmenn dømt. Og da kan vi regne med alle de som ikke blir anmeldt. Hvordan holder vi ut?

Jeg er automatiker og sjefen min fortalte meg at av 50 elever på elektrolinja i år er det ingen jenter! Hvorfor ikke det? Hvorfor finner vi oss i å ha et arbeidsliv som ikke tar hensyn til at folk har unger? Som lever i den middelalderske forestillinga om at far tjener penga og mor passer heimen, med litt jobb på sida. I fjor hadde vi et møte om kvinner og yrkesvalg. Forskeren hadde sjøl jobba som snekker, og hennes undersøkelser viste at jenter ikke kunne jobbe i byggebransjen pga. arbeidsforholda. Du begynner kl.7 og da er ikke barnehagene oppe. Prøver du å få kortere arbeidstid er det veeeldig vanskelig. Du liker jobben og du liker lønna men det blir praktisk umulig. Så da tilpasser damene liva sine til mannens arbeidstid med deltidsjobbing og kveldsarbeid. Dårligere lønn og dårligere pensjonsrettigheter når en blir gammel. Hvordan orker vi å leve et liv uten 6-timersdag sånn at vi kan ha en jobb og ei inntekt vi liker og samtidig få ha barn?

Også har vi pornoen og reklamen da. Som slår oss i trynet hvor vi enn snur oss, som forteller oss at det eneste gutter er opptatt av når det gjelder damer er hvor mange de kan pule og hvor stygge og mislykka vi er. Anoreksi, bulimi og silikonpupper. De vil ha oss til å tro at vi er likestilt og frigjorte hvis vi også begynner å lese porno og gå på mannlig stripping. Vel, det er vi ikke. Det betyr bare at den menneskelige fornedrelsen har nådd nye høyder.

Blir dere ikke kvalme av å tenke på hvor mange barn og kvinner som selges til og ødelegges av sexindustrien i verden hvert år? Jeg kunne si en hel masse til om forskjellige ting, herskerteknikker, kvinnelønna, rasisme, men jeg skal stoppe her.

Mine venninner og jeg som har døtre trodde at bare vi elska våre døtre nok, fortalte dem at de var flinke og bra, så ville de vokse opp til å bli sterke og frie jenter. Men så oppdager vi når de blir tenåringer at de har blitt akkurat som oss. Med dårlig sjøltillit, misfornøyde med kroppene sine, tror ikke at de duger til noe. Det holdt ikke at vi elska dem høyt. Løsninga på kvinneundertrykkinga finnes ikke hos hver enkelt av oss for det er et beinhardt system som former og tvinger oss hver dag.

Derfor må jeg leve med skylapper så jeg ikke eksploderer av raseri. Derfor vil jeg være rasende hver 8. mars og gå i tog og rope høyt mot urettferdigheta i verden. Og jeg vil gjerne ta av skylappene hver dag og slåss sammen med alle andre damer slik at vi kan bli kvitt dette systemet som påfører oss lidelser. Slik at vi blir sterke og fri og blir verdsatt for det mennesket vi er - ikke hvilket kjønn vi har.

Fortsatt god 8. mars feiring!!

Forrige mening | Flere meninger | AKP si hjemmeside

Til AKP si hjemmeside