Innsynsloven trådte i kraft 1. januar 2000. Dette er en orientering fra aksjonen Innsyn 2000 med
Kravet om innsyn skal sendes til det utvalget som regjeringa oppretta 22. desember 1999 til å behandle innsynskrav. Utvalget - som regjeringa omtaler som et innsynsorgan - består av
Nemnda har sekretariat i Venstres Hus, like ved Youngstorget i Oslo sentrum. Sekretariatsleder er Knut Fosli som tidligere bl.a. har arbeidet ved Stovner polititasjon i Oslo.
Postadressen er Innsynsutvalget, postboks 8891, Youngstorget, 0028 Oslo. Telefon 22 24 08 94 er sentralbordet. Direkte innvalg til sekretariatsleder Fosli er 22 24 08 97. Telefaks 22 24 06 29. E-post innsynsutvalget@jd.dep.no
Søknadseksemplet nedenfor alle opplysninger som loven krever og alle opplysninger som Innsynsutvalget har bruk for:
|
Innsynsutvalget Krav om innsyn i Overvåkingspolitiets arkiv og registre Jeg ber med dette om å få innsyn i alt som måtte ha blitt registrert/notert om meg i Overvåkingspolitiets ulike arkiver og registre fram til 8. mai 1996. Min nåværende adresse er <Bergmannsveien 12, 9170 Longyearbyen>. Fødselsdatoen min er <12 12 12>. <Longyearbyen, 10. januar 2000> Vennlig hilsen <Peder Ås> |
Før innsynsorganet fatter vedtak, vil den søknaden du sender, bli behandlet av et sekretariat av sikkerhetsklarert personell som delvis er rekruttert fra Overvåkingspolitiet. Det er navn og fødselsdato de trenger for å gjennomføre søking i papirarkiver og elektroniske registre. Sekretariatets innstilling om hvorvidt du skal få innsyn, skal forelegges Overvåkingspolitiet til uttalelse før Innsynsutvalget fatter vedtak, slik det er nærmere beskrevet nedenfor. Det er ingen grunn til å gi opplysninger om deg selv ut over det som er tatt med i "Peder Ås"-eksemplet over, for eksempel om hvilke fagforeningsverv du har hatt eller hvilke politiske eller sosiale aktiviteter du har bedrevet på ulike steder i landet, hvis ikke du selv ønsker å orientere Overvåkingspolitiet om dette. Men hvis du tidligere har hatt et annet navn enn du har nå, vil det trolig være hensiktsmessig å gjøre oppmerksom på dette og på omtrentlig tidspunkt for navneendring. (NB! Du skal ikke oppgi personnummer, slik det feilaktig har blitt opplyst i tidligere versjon av denne sida.)
Fra loven trådte i kraft 1. januar 2000 har du i tre år en lovfesta rett til det som kalles "begrenset innsyn" i det som fortsatt finnes bevart av det Overvåkingspolitiet måtte ha registrert om deg i tidsperioden fra 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Innsynsretten omfatter altså ikke det som er registrert i Forsvarets etterretningstjeneste eller i Forsvarets sikkerhetstjeneste eller i Televerkets gamle telefonavlyttingsprotokoller som Telenor har oppbevart så trygt at ikke engang Lund-kommisjonen fikk se dem.
Du må sette fram innsynskravet skriftlig og brevet skal inneholde de opplysninger som er med i eksemplet ovenfor.
I innsynsloven har Stortinget vedtatt et unntak fra forvaltningslovens innsynsrett! Selve innsynsloven inneholder unntaksbestemmelser som er så vidtgående og i tillegg så uklart formulert at det er mulig for Justisdepartementet - eller Overvåkingspolitiet som arbeider på oppdrag for departementet - å undergrave innsynsretten uten at du får vite om det. Her skal vi bare som et eksempel nevne en bestemmelse i lovens paragraf 8 om at Overvåkingspolitiet skal uttale seg om ditt innsynskrav når saken er utreda, men før vedtak er fatta av nemnda:
"Overvåkingssentralen skal før behandlingsorganet fatter vedtak om rett til innsyn, etter en nærmere frist satt av behandlingsorganet, få uttale seg om innsynsspørsmålet. Overvåkingssentralens uttalelse er unntatt fra reglene om innsyn i forvaltningslovens §§ 18 og 19."
Den siste setningen betyr at denne uttalelsen skal holdes skjult for deg, også om det skulle være nettopp denne uttalelsen som blir årsak til at du helt eller delvis blir nekta innsyn i det Overvåkingspolitiet har registrert om deg.
Dette - at Stortinget har oppheva forvaltningslovens regler om en parts rett til innsyn i egen sak - bryter grunnleggende med det som de siste 20 årene har vært ansett som vanlige borgerlig-demokratiske rettigheter i Norge. Dette er bare ett av punktene i loven som er slik at det kan bli riktig og nødvendig å få selve lovens lovlighet prøvd for domstolene.
Vi gjengir her ordlyden i de tre første paragrafene i den innsynsloven Stortinget har vedtatt:
§1: Rett til innsyn
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge har, hvis ikke annet følger av loven her, rett til innsyn i opplysning om vedkommende som er registrert i overvåkingspolitiets arkiver og registre. For opplysning som er registrert etter 25. november 1977, gjelder innsynsretten likevel bare når
- a) innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lov, forskrift eller instruks, eller
- b) innhentingen av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttet av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Hvis den som opplysningen gjelder er død, kan nærstående gis innsyn når vilkårene forøvrig er oppfylt og det etter en samlet vurdering finnes rimelig.
Innsynsretten er begrenset til søkbare dokumenter som er registrert i overvåkingspolitiets arkiver og registre i perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996.
Med dokument menes også opplysninger lagret ved elektroniske hjelpemidler. Med søkbare dokumenter menes alle dokumenter som er gjenstand for manuelle eller elektroniske søk i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
Søknad om innsyn må settes fram innen 3 år etter ikrafttreden av loven her.
§2: Unntak fra innsynsretten
Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller en opplysning i et dokument når slikt innsyn kan skade forholdet til fremmed stat eller når sikkerhetsmessige eller personvernmessige hensyn tilsier at det gjøres unntak fra innsynsretten. Innsyn skal alltid nektes hvis slikt innsyn vil gi kjennskap til kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet, navn på dommere i telefonkontrollsaker, kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller forøvrig gi kjennskap til overvåkingspolitiets lovlige metoder på en måte som kan hindre gjennomføringen av overvåkingstjenestens oppgaver.
Det skal gis delvis innsyn i et dokument hvis det kan gis på en slik måte at opplysninger av den ovennevnte art skjermes fra innsyn. Dette gjelder likevel ikke når den del det kan gis innsyn i, gir et åpenbart misvisende bilde av dokumentet eller registreringens innhold.
§3: Rett til erstatning
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge som har fått innsyn etter §1 jf §2 har rett til erstatning med inntil kr 100.000 hvis vedkommende har lidd alvorlig skade som følge av at
- a) opplysning er innhentet, registrert eller brukt uten hjemmel i gjeldende lov, forskrift eller instruks, eller
- b) vedkommende har vært utsatt for telefonkontroll etter beslutning av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Erstatning etter loven her kommer til fradrag i en eventuell erstatning etter de alminnelige erstatningsregler. Departementet kan fastsette nærmere regler om utmåling av erstatning.
§8: Behandling av søknad om innsyn
Saksbehandlingen skal være skriftlig. Innkomne søknader skal behandles så raskt som mulig. Søkeren skal snarest skriftlig få beskjed om at søknaden er mottatt og om hvor lang tid det er forventet at behandlingen vil ta. Hvis en søknad ikke tilfredsstiller kravet til søknaden, skal søkeren gjøres oppmerksom på dette og gis anledning til å rette søknaden innen en rimelig frist.
Behandlingsorganet skal foreta søk, elektronisk og manuelt, i alle søkbare dokumenter i overvåkingspolitiets arkiver og registre på bakgrunn av de opplysninger som framkommer i søknaden.Behandlingsorganet skal ta stilling til om vilkårene for innsyn i §1 er oppfylt, og om det må gjøres helt eller delvis unntak etter §2.
Alle dokumenter som det gis innsyn i skal være ugraderte. Behandlingsorganet kan selv foreta avgradering av dokumenter det gis innsyn i.
Bestemmelser om taushetsplikt er ikke til hinder for at søkeren gis innsyn i opplysninger om seg selv, eller, i tilfeller som omhandlet i §1 annet ledd, en nærstående, i henhold til denne lov.
Overvåkingssentralen skal før behandlingsorganet fatter vedtak om rett til innsyn, etter en nærmere frist satt av behandlingsorganet, få uttale seg om innsynsspørsmålet.Overvåkingssentralens uttalelse er unntatt fra reglene om innsyn i forvaltningslovens §§18 og 19.
Søkeren skal få en skriftlig melding om behandlingsorganets vedtak. Hvis det gis innsyn, skal kopi av de aktuelle dokumenter legges ved meldingen.
Det skal opplyses om adgangen til å påklage behandlingsorganets vedtak, og at søksmålsadgangen tapes hvis ikke vedtaket påklages.
Hvis innsyn gis, skal det også opplyses om retten til å søke om erstatning. Meldingen skal sendes rekommandert til søkeren.
Innsyn 2000 er nå nedlagt. Arbeidet videreføres av Organisasjonen mot politisk overvåking.
Disse opplysningene er lagt ut på verdensveven av AKP på oppfordring fra Innsyn 2000. Andre nettsteder oppfordres til å gjøre det samme.