Jorun Gulbrandsen:

Vi trenger
en permanent innsynslov!

Til AKPs mappeside | Til AKPs hjemmeside

Innlegg fra lederen i AKP
på åpent debattmøte om innsynsloven,
arrangert av Organisasjonen mot politisk overvåking 23. oktober 2002


Vi trenger en permanent innsynslov! Vi trenger en permanent innsynslov for den overvåkinga som pågår nå, og som vil fortsette. Vi trenger en permanent innsynslov fordi vi ennå ikke har fått innsyn i den overvåkinga som har vært.

Staten har holdt seg med et innenrikspolitisk politi for å holde kontroll med all opposisjon. Ingen har dokumentert at de har slutta med det. De har aldri sjøl lagt fram noe som tyder på at de har slutta.

Derfor: En permanent overvåking stiller helt naturlig motkravet en lov om permanent innsyn.

Forfølgelsen av medlemmer av NKP kjenner vi. Ingen har blitt behandla så grusomt som dem. Og forfølgelsen fortsatte. Ifølge Lundkommisjonen oppretta POT sak på noe sånt som 20.000 mennesker som de mente hadde en eller annen tilknytning til AKP. I virkeligheten var dette en storstilt kartlegging av nær sagt all sjølstendig politisk grunnplansaktivitet som ikke var styrt fra Youngstorget. Aksjoner mot økte barnehagepriser, antipornoaksjoner, streiker og lønnskamp, alt sammen var med på POTs arbeidslister. Mange har erfaringer som gjør dem helt overbevist om at de er holdt unna jobber og posisjoner.

Et eksempel på det er fra høsten 1996, et halvt år etter at Lund avslutta arbeidet sitt. Tone Beate Windingstad er automatiker og jobber nå som industrielektriker. Utdanna seg som voksen med toppkarakterer. Var utplassert på DeNoFa og Borregaard. Verkstedformannen på Borregaard ville ha henne som lærling, men hun fikk ikke plass noen av stedene. Hun gjorde alt hun kunne for å få jobb i Østfold der barna bodde, men negativt alle steder. Dette tok halvannet år. Så søkte hun muntlig, uten papirer, på ABB i Sarpsborg. Fikk jobb, begynte i august 1996. Sjefen fortalte nå i mars 2002 at etter at han hadde ansatt henne, fikk han en telefon. Fra Noen. Noen var veldig bekymra over at han hadde ansatt Windingstad på grunn av de politiske synspunktene hun har. Ja, hun er et ivrig medlem av AKP. Men det var ikke kjent i Østfold, for der var hun ny. Så opplysningene om henne kom et annet sted fra. Og noen tok velvilligst ansvaret for å spre dem videre til arbeidsgiveren, som i dette tilfellet var ålreit.

Dette eksemplet tyder på at det er noen som fortsetter med den praksisen med informasjon til sjefer som Lund beskriver flere tilfeller av. I Lundrapporten er det trekanten AP-POT-Personalsjef. Tone Beate opplevde det samme som Lund beskriver, og er et direkte argument for en permanent innsynslov. For vi veit ikke hvem denne "noen" er.

11. september ga ny giv til overvåkinga, ikke minst av de såkalt potensielle terroristene som USA pekte ut. Palestinere, kurdere, tamiler og andre. Sjølsagt skjerpa det også overvåkinga av dem støtter det palestinske folket, kurderne eller demonstrerer mot USAs krig i Afghanistan og Irak. Det er jo bare å se hvor aktive politifotografene er ved slike arrangementer. De fleste demonstranter er i dag unge, så arkivene skal oppdateres med opplysninger om nye generasjoner. Dette er et argument for en permanent innsynslov. Og informantene finnes fortsatt. Det må ha vært mange tusen folk. Når ingen i ei så stor gruppe med folk forteller, har vi å gjøre med "dedicated people", de hengivne til Saka. Og systemet er i bruk.

Det samiske folket har vært utsatt for overvåking fordi de er samer. Hele denne historia må granskes.

Det trengs videre en permanent innsynslov fordi vi til nå ikke har fått innsyn. Vi vil vite hva som er og blir sendt av opplysninger om norske statsborgere til Mossad og CIA. Vi vil vite hvordan den militære ledelsen dreiv og driver samarbeidet med det innenrikspolitiske politiet POT. Vi vil vite hvordan forholdet var og er mellom POT og folk innafor fagbevegelsen. Vi vil vite hva politiet har samla om oss av personlig karakter. For mange er det private det verste. Invadering av privatlivet gjenom telefonavlytting og annen spionering. Hva har de funnet på å skrive opp? Hvem har sett det? Vi veit hvordan kvinner blir mest utsatt for baksnakkelse om private forhold. Vi vil vite hva som står.

Vi trenger en permanent innsynslov fordi vi vil ha tid til å få svar på om staten anser AKP som et ulovlig parti i Norge. De tomme mappene som mange av oss får etter 1977, er et bevis på at Justisdepartementet anser overvåkinga av oss som rettmessig. AKP vil vite om AKP anses som et lovlig eller ulovlig parti i Norge. Spørsmålet har vært stilt flere ganger, men ingen justisminister har svart. Hva mener justisminister Dørum? Vi spør, igjen, for vi vil vite om vi har en alminnelig rettssikkerhet, eller om vi blir betrakta som terrorister eller potensielle terrorister.

Vi trenger en innsynslov som ikke beskytter lovbryterne. Ethvert ark som ligger i mappa vår etter 1977, er et bevis på at POT har gjort noe ulovlig. De kriminelle kan nå kjøpe seg fri. Offeret for overvåking, som er blitt trakassert, blitt hindra i å få jobber, har fått sitt privatliv spionert på i 30 år, - han eller hun får 30.000 kroner som plaster, en overvåkingsavgift på 1.000 kroner året. Hvorfor stilles ikke de ulike justisministre og overvåkingssjefer for retten?

Det er ikke mulig å ta et oppgjør med bruken av politistatsmetoder i Norge uten å få sannheten fram i dagen. Den er til nå blitt holdt skjult.