Arbeidsmiljøbok fra AKP:

Det gode arbeidsmiljø
- mest lønnsomt for hvem?

Boka, som er på drøyt 100 sider, er skrevet av Kjersti Nordby i AKPs faglige utvalg og utgitt av Røde Fane i september 1998. Deler av teksten av lagt ut på verdensveven i AKPs kronikkarkiv, men du bør absolutt anskaffe heile boka. Den koster 30 kroner (20 kr ved kjøp av 10 stk eller flere), og du kan bestille den slik:

Innhold:


Forfatterens forord

Tittelen på dette heftet spiller på tittelen på innstillinga fra Arbeidsmiljølovutvalget, NOU nr.20/1992: "Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle". Den siste revideringa av arbeidsmiljøloven i 1994 bygde på denne innstillinga.

Den som jobber med arbeidsmiljø oppdager at området er fullt av motsigelser. Det er et område som inneholder mange motstridende tendenser, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er dette tittelen på heftet skal illustrere. Et stykke på vei er det felles interesser i et bra arbeidsmiljø. For arbeidstakeren er et godt arbeidsmiljø et uomtvistelig gode. Men arbeidsgiver og arbeidstaker definerer bra arbeidsmiljø på forskjellig måte, fordi de har vidt forskjellige utgangspunkter.

For arbeidsgiveren er et godt arbeidsmiljø en bra ting, fordi det fører til økt effektivitet og skaper betingelser for at ytelsene fra de ansatte kan øke, og dermed også profitten. På den andre sida kan investeringer i arbeidsmiljøtiltak bli for kostbare. Arbeidsmiljøtiltak føres som kostnad i bedriftsregnskapet. Når de økonomiske midlene er knappe, snakkes det om at det må spares penger. Ofte med en argumentasjon om nødvendigheten av å knipe inn på utgiftene av hensyn til å bevare arbeidsplassene. Hvis arbeidsgiver skulle følge loven, vil de økte utgiftene føre til nedlegging av bedrifter. Det hevdes at loven fungerer som en bremsekloss og et hinder "for å opprettholde sysselsettinga." Dårlig arbeidsmiljø er ofte resultatet.

Arbeidsmiljøtiltak måles av kapitalisten opp mot lønnsomhet. Tiltak som bare er et tiltak til beste for de ansattes helse, og som bare er en utgift for kapitalisten blir sjelden gjennomført. Ettersom målet for kapitalistisk virksomhet i privat eller offentlig regi er å få størst mulig overskudd, oppstår det ofte situasjoner der bedrifter forverrer arbeidsmiljøet. Mange "moderne" helseplager oppstår i kjølvannet der tempo og effektivitet skrus opp.

Når loven fungerer som brekkstang for å bedre effektiviteten på arbeidsplassen, er den et godt virkemiddel for arbeidsgiveren. Internkontroll og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) innføres, ikke bare fordi det er lovpålagt, men også fordi de systemene kan gi de ansatte opplevelsen av at de kan være med på å bestemme. Disse virkemidlene innebærer økt kontroll med arbeidsmiljøet for arbeidsgiver, et arbeidsmiljø på arbeidsgiverens premisser. Myndighetenes ensidige vekt på arbeidsgivers ansvar reduserer de ansattes medvirkning til å være leverandører av råmateriale eller informasjon, en verdifull informasjon om hvordan plunder og heft kan unngås i produksjonen. Denne informasjonen trenger arbeidsgiver for å øke produktiviteten. De ansatte blir først og fremst objekter, og ikke subjekter, personer som bestemmer over sine egne liv. Dette får disiplinerende virkning på ansatte - vi skal være fornøyde og takknemlige, ikke stille egne krav og ikke lage noe bråk.

Loven gir også oss virkemidler. Loven er noe vi kan bruke til å stille egne krav på de ansattes premisser. Vi kan lære oss loven, intensjonene bak, tolke den på vår måte og bruke den aktivt til beste for dem som utfører jobbene.

Krava i loven kan også virke som hindringer i arbeidet for arbeidstakerne, særlig påbud om hørselvern og annet verneutstyr. Verneutstyr oppleves som ubehagelig og i veien. Mange diskusjoner og krangler på arbeidsplassen handler om det. Folk gir blaffen fordi de ikke har kontrollen over sin arbeidssituasjon og sitt liv. Det er noen andre som bestemmer når det kommer til stykket, det er noen andre som har makta. Siden arbeidstakerne ikke selv kan bestemme hvordan arbeidet skal innrettes, trenger de vernetiltak av forskjellig slag. Her ligger også lovens viktigste begrensninger for oss. Den sikrer oss ikke kontroll med arbeidet, hvordan arbeidet best kan innrettes for at den enkelte arbeider kan utfolde og utvikle seg i samsvar med egne forutsetninger. Derfor påstanden: Det fullgode arbeidsmiljø er ikke mulig under kapitalismen.

Hvor bra er arbeidsmiljøloven? Om arbeidsmiljøloven fungerer bra eller ikke, om et godt arbeidsmiljø er til fordel for den vanlige arbeidstaker eller ikke, det kommer an på hvilket utgangspunkt man har og hvem som tjener på det.

AKP har et samfunnssyn som bygger på marxismen. Dette heftet er et forsøk på å sette arbeidsmiljøproblematikk inn i en sånn teoretisk ramme. Det ønsker å gi noen ideer til arbeidsfolk, tillitsvalgte og verneombud som vil slåss for et godt arbeidsmiljø på arbeidstakernes premisser.
Heftet er laga som et studie- og diskusjonshefte. Det er et studieopplegg bakerst i heftet. Her kommer en kort oversikt over innholdet i de ulike kapitlene:

Dette er et debatthefte om det gode og det dårlige arbeidsmiljøet. Hvilke konsekvenser kan det gode og det dårlige arbeidsmiljøet få? Hvordan foregår utbyttinga av arbeidskrafta, både i teorien og i virkeligheten? Og hvorfor er det gode arbeidsmiljøet ikke mulig før et sosialistisk samfunn gjør ende på motsigelsen mellom arbeid og kapital. Den som har øyne, vil se.

Det er mange spørsmål vi ikke har svar på. Dette heftet reiser mange problemstillinger, og inneholder mange vinklinger som det sikkert hersker ulike oppfatninger og uenigheter omkring. Derfor er det viktig at vi diskuterer og finner ut hva vi skal mene, særlig om nye framstøt fra arbeidsgivere og myndigheter, og om utviklinga på arbeidsmiljøets område. Vi ønsker å reise debatten, og håper også å gi noen nye tanker eller nye sammenhenger. Eller ting å undre seg og reflektere over. Send gjerne innlegg til AKPs faglige utvalgs hjemmeside.

Takk til alle som har kommet med innspill og kommentarer, og særlig til han som, hård men rettferdig, gikk løs på manuskriptet med rødblyant.

Oslo 1. september 1998 - Kjersti Nordby


Forord

av Ebba Wergeland

Dette heftet handler om arbeidsmiljø, men på en litt annen måte enn vanlig.

Offisielt er alle enige om at arbeidsmiljøet skal være godt, uten fare for skader, sykdom og uførhet. Men alle som har forsøkt å løse arbeidsmiljøproblemer i praksis, vet at virkeligheten er annerledes. Pengene til arbeidsmiljøforbedringer kommer fra den samme potten som skal gi eierne utbytte. Slikt blir det konflikter av. Dette heftet handler mye om konflikter.

Hvert år blir hundretusenvis rammet av dårlig arbeidsmiljø. Mange får slitasjeskader i ledd og muskler og blir arbeidsuføre lenge før pensjonsalder. Andre blir "utbrent" av psykiske påkjenninger og for stor arbeidsmengde. Eller de blir døvhørte av støyen, får varig lungeskade av støv og gass, eller kronisk eksem av våtarbeid og kjemikalier.

I samfunnet er denne enorme mengden helseskader stort sett usynlig. Det finnes ingen pålitelig oversikt over hva dårlig arbeidsmiljø koster i tapt helse og arbeidsevne. Bare noen få av dem som rammes fyller de snevre vilkårene for yrkesskadeerstatning fra trygd og forsikring. Ennå færre kjenner rettighetene sine og krever slik erstatning.

For ikke lenge siden kom jeg over noen tall som viste at elektrikere blir seinere og sjeldnere uføretrygdet enn andre i bygg- og anleggsbransjen. "Det er da ikke rart", sa en venn av meg som kjenner bransjen innenfra. "En blikkenslager eller maskinkjører tar til takke med arbeidsforholdene slik de er, men hvis elektrikeren ikke er fornøyd, snur han i døra. Derfor klarer han seg bedre."

Det var kanskje en litt enkel forklaring. Men min venn hadde likevel et viktig poeng: Hvis alle kunne "snu i døra" når forholdene var dårlige, jobben for tung, bemanningen uforsvarlig lav eller tidsfristene for korte, ville vi unngått det meste av helseproblemer som skyldes arbeidsforhold. Men den dagen alle kan "lytte til kroppens signaler" som det så vakkert heter, og "snu i døra", er det andre maktforhold i Norge enn idag. Da er også kapitalismen blitt historie. Inntil videre handler det om å gå i riktig retning.

Arbeidstilsynet har eksistert i mer enn 100 år. Skyldes dagens arbeidsmiljøproblemer at Arbeidstilsynet ikke har gjort jobben sin? Eller at arbeidsgiverne er umoralske og onde? Jeg tror det er nyttigere å se arbeidsmiljøproblemene i sammenheng med måten makt og ressurser er fordelt under kapitalismen, slik dette heftet gjør.

Mange problemer blir lettere å finne ut av hvis en først ser i øynene at det finnes mange og kryssende interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Alle er ikke enige, vi er ikke alle i samme båt. En blir mer realistisk av den innsikten, og oppnår lettere resultater. Men den som jobber alene kommer ingen vei, uansett innsikt. Snakk med andre. Er du for eksempel verneombud, må du ha med deg dem du representerer, og for eksempel styret i forening eller klubb. Det nytter ikke med ensomme krigere.

De som står i jobben har alltid størst interesse av miljøforbedringer, fordi de setter egen helse og velferd på spill. Andre kan også være velvillig interessert, men de har samtidig utgiftssida eller lovteksten eller konsulenthonoraret å passe. Uansett hva lover og forskrifter sier, må arbeiderne selv være drivkraft i arbeidsmiljøarbeidet. Eller skjer det lite.

Jeg tror heftet kan sette fart i diskusjonen om slike og andre arbeidsmiljøspørsmål. Og diskusjon fører til forslag og forandring. Det trengs.