akp.no

Gjør utdanning gratis!

Intervju med Jan Erik Skretteberg

akp.no nr 7, 2006


Hva har skjedd med studentenes økonomi de siste årene? Hva er resultatene av Giske-reformen? Hvorfor er det ikke mulig å være heltidsstudent i dag - når foreldregenerasjonen kunne være det? akp.no har snakket med Jan Erik Skretteberg, leder av AKP sitt lokale lag på Universitetet i Oslo.

- Hva har skjedd med studentenes økonomi?

- De er blitt fattige. De fleste studentene får det til å gå rundt, enten fordi de arbeider ved siden av studiene, får støtte fra foreldre eller ektefelle, eller fordi de tærer på penger de har spart. De fleste jeg kjenner, jobber ved siden av studiene. Folk i generasjonen over meg sier at de stort sett bare jobba om sommeren. Etter "kvalitetsreformen" er kravet til oppmøte strengere, og det vil si at de fleste studenter nå er dobbeltarbeidende.

Stå sammen

- Men det er regjeringa som sitter på pengesekken. Har studentene noen mulighet til å vinne fram med krav om bedre økonomi?

- Sjølsagt. Å stå sammen gjør sterk. Stiller mange nok seg bak kravet om mer penger til studentene, må de gi etter. Det er tross alt mange stemmer det dreier seg om i stortingsvalg.

Men det største problemet er kanskje at dette er ei problemstilling som har vært nær sagt ikke-eksisterende de siste åra. Folk finner seg rett og slett i det. Dessverre har propagandaen om at vi ikke skal ha mer penger fordi vi ikke produserer noe, blitt ei vanlig oppfatting blant den jevne student også.

Mange synes det var nok å få en tusenlapp ekstra hver måned fra 2002, slik at vi ikke kan kreve mer nå. Det er tull. Vi som lever på lån og stipend, får jo for eksempel ingen kompensasjon for den allmenne prisstigninga.

Økt tempo og press

- Universitetsreformen til Trond Giske, den såkalte "kvalitetsreformen", er nå i stor grad gjennomført. Mener Universitetet AKP fortsatt at denne reformen var negativ for studentene?

- Ja. Jeg foretrekker å kalle den Giske-reformen, for den hadde ingenting med kvalitet å gjøre. Reformen sørga for raskere studentgjennomstrømming, noe som gjør at for eksempel å stryke til eksamen får større konsekvenser enn tidligere. Videre finnes ikke den såkalte konte-eksamen lenger. Stryker en, må en vente til neste gang.

Oppgaver på oppgaver

Studentenes individuelle valg av arbeidsform er også redusert. Foretrakk en før å jobbe på egen hånd i stedet for å gå på forelesninger (fordi en bodde langt unna studiestedet, forelesningene var dårlige eller en var avhengig av barnepass etc, det er mange grunner), så kunne en det. Nå er det krav om obligatorisk oppmøte på mange studier, og også krav om innlevering av obligatoriske oppgaver gjennom semesteret. Normert studieprogresjon er tre emner per semester. Det vil for mange studenter si at en i løpet av et semester risikerer å måtte levere tre obligatoriske oppgaver.

Det kan nytte

- Tidligere utdanningsminister Clemet måtte gi seg overfor motstanden på universitetene da hun ville gå enda lenger enn Giske. Tror du denne seieren vil få noen betydning framover?

- Jeg håper det var en inspirasjon til videre kamp for å stå i mot kapitalens største angrep mot utdanningssektoren i Norge, en tendens vi også ser internasjonalt. Dessuten beviste det at det lønner seg for studenter og ansatte å stå sammen. Sosialdemokratene og mange andre i Studentparlamentet mente i 2002, ved innføringa av Giske-reformen, at bedre oppfølging av studentene ville vekke de dårlige faglige ansatte. Khamil Azhar, leder for Norsk Studentunion (NSU) da reformen blei innført, hylla til og med reformen som studentens reform!

Felles interesser

- Hvorfor er studenter viktige politisk?

- Studenter flest er unge voksne som søker kunnskap og holdninger, de evner ofte å leve seg inn i de mest forskjellige spørsmål, de lar seg ofte bevege. Intellektuelle er en viktig gruppe i alle samfunn. Det å være student er noe helt spesielt. De aller fleste har mye til felles - vi har lite penger, ofte dårligere boforhold enn andre og har et stort press på oss gjennom studiet omtrent hele tida. Vi har som gruppe interesse av samfunnsforandringer, slik at kapitalismen ikke får herje på samme måte som i dag. At studenter organiserer seg og står sammen og kjemper for felles krav, er viktig og nødvendig!

Krav

- Hva mener dere alt i alt er den viktigste saka for studentene nå?

- Det er flere. Vi har ingen mål om å reversere Giske-reformen, for gammel ordning var heller ikke ideell. Dessverre handler radikal studentpolitikk i dag mest om å forsvare utdanningssektoren mot overgrep foretatt av kapitalen. Men det trengs en alternativ politikk for høyere utdanning i det hele tatt.

Disse sakene mener Universitetet AKP er viktigst nå: