akp.no

- Streik - et bedre solidaritetsalternativ

Are Bøhm og Hilde Larsen intervjua av akp.no

akp.no nr 6, 2006


- Utgangspunktet var krav om en solidarisk lønns- og arbeidstidspolitikk. I ettertid ser vi at streiken i seg sjølv var frigjørende og solidarisk. I ei tid da det er blitt stadig vanskeligere for ansatte å si meninga si, kunne vi nå stå fram som en kollektiv stemme. Dette sier Are Bøhm og Hilde Larsen, sekretær og studieleder i Kringkastingens Landsforening (NTL) til akp.no etter seksten dager i streik.

- De siste åra har NRK gjennomført store nedbemanninger. Med fristillinga fra staten blei det nytt lovverk og ny tariffavtale. Medbestemmelsen er svekka, det er mer midlertidige tilsettinger, mer personfokusert lønn - heile personalpolitikken er endra. Mye av den interne debatten om og på jobben har forstumma.

Dermed har mye sinne samla seg opp, og dette fikk konstruktivt utløp under streiken. Det var virkelig befriende. En kollektiv stemme mot ledelsen. Etter demonstrasjonene utafor Marienlyst var det flere som ikke ville gå hjem: "Har vi ikke flere slagord?"

Solidaritetsalternativet

- I motsetning til det såkalte solidaritetsalternativet under lønnsoppgjøra på 1990-tallet, som gikk ut på å begrense folks kampvilje og krav, så vi nå virkelig solidaritet. Folk backa hverandre opp. Medlemmene snakka om "våre krav", også de som ikke var direkte berørt av hovedkrava.

- Hva var bakgrunnen for streiken?

- Vi kunne ikke ofre de gruppene av ansatte som tjener minst, og dem som arbeider mest. De ofrer nok som det er. Vi måtte stå fast på å prioritere de lavtlønte, likelønn og begrensinger i ubekvem arbeidstid.

Ledelsen kom med et tilbud med ei ramme rundt 4 prosent, som har vært vanlig i dette oppgjøret. Store deler av dette skulle brukes til individuell lønn. Det var uakseptabelt.

Egentlig var det ikke størrelsen på ramma vi var misfornøyd med - det var innholdet, fordelinga. Arbeidsgivers hovedønske er å få til et heilt nytt lønnssystem med ei minstelønn, litt ansiennitetsutvikling og så resten som personlige tillegg. Derfor var det en stor seier når streiken gav som resultat at heile ramma er bundet opp i et stort generelt tillegg (13.400 kroner og mer) og ellers justering av grupper.

Når begynner helga?

- Arbeidstid var også viktig?

- Ja, NRK er en arbeidsplass med ekstremt mye arbeid utenom normalarbeidsdagen. Vi har grupper som jobber opptil 90 prosent på ubekvem tid og inntil 40 helger i året. I tillegg kommer at helga i vår tariff begynner først lørdag klokka 18. Vi ville endre dette, pluss få kompensasjon i form av ei ekstra ferieuke. Vi fikk bare én dag. Men vi fikk da endra avtalen sånn at de som jobber mye ubekvemt får krav på flere fridager. Dessuten er det nedsatt ei gruppe som skal se på arbeidstida. Det er en slags innrømmelse fra NRK om at noe må gjøres.

- Var medlemmene forberedt på at det kunne bli streik i år?

- Det lå noe i lufta. Det var nytt i år at alle de tre store fagforeningene var nokså samstemte i forkant. Det gjorde at ledelsens ståsted blei mye tydeligere - alle så hvor steile de var. Folk var men-talt forberedt, og vi merka også større lokal interesse for forhandlingene.

Stor streikevilje

- Og når bruddet i meklinga kom ...?

- Da var vi ikke vanskelig å be. Det er noe med begeret som fylles år for år. Streikeviljen var stor, folk kjente krava og regna dem som "sine" - også i gruppene som var i utkanten av hovedprioriteringene. Det hjelper at vår forening har en årelang tradisjon med solidaritet og krav om god fordelingsprofil.

Det var morsomt å se hvordan folk blomstra og brukte den profesjonelle kreativiteten sin under streiken. Kantinekokken laga mat til streikevaktene, orkesteret spilte for dem, vi arrangerte barne-tv i friluft, og de streikende fra kostymen lagde konvolutter fulle av knapper og glansbilder som blei delt ut på styremøtet i NRK.

- I begynnelsen streika Journalistlaget også?

- Vi hadde et udelt godt samarbeid med dem både før og under streiken. Kontakt heile vegen, felles arrangementer og utspill.

- Hva var reaksjonen da de aksepterte et tilbud?

- I begynnelsen var det nok litt ymse, men vi visste jo at de hadde andre prioriteringer enn oss, og derfor kunne akseptere andre ting enn vi. De opptrådte veldig ryddig når vi fortsatte å streike. Og når vi var aleine, blei vi mer synlig. Avisene skreiv først at NRK-streiken var over, men det kom fortsatt ikke Dagsrevy hver dag. Det skyldtes oss. Nå så alle det!

Seksti nye!

- Hva har streiken betydd for foreninga?

- Så langt har vi fått minst 60 nye medlemmer. Vi og våre holdninger er blitt mye mer synlig i bedriften. Folk er stolte av foreninga si, og er ikke bare med for forsikringa sin del.

Vi har et klart inntrykk av at medlemmene har blitt mer bevisst på betydninga av å være med i ei fagforening. Vi har sett hverandre, og vi har sett hvem som er motparten - samholdet innad i foreninga er blitt sterkere.