akp.no

Behov for brennende hjerter!

Jo Skårderud intervjua av akp.no

akp.no nr 6, 2006


I juni sultestreika afghanske flyktninger i Oslo, Haugesund og Trondheim. De sa: Heller dø her på en måte som jeg bestemmer sjøl, enn å bli drept av mordere i Afghanistan. akp.no har snakka med Jo Skårderud, medlem av sentralstyret i Rød Ungdom, som var en solidarisk hjelper i Oslo.

- Jo, du var på plassen utenfor domkirka dag og natt, særlig den siste uka. Hva var det som fikk deg til det?

- Jeg hadde et veldig stort behov for å gjøre noe. Dette er en stygg sak: Norge har gått til krig, afghanerne flykter fra krigen og de lokale krigsherrene, de har forsøkt å si fra i flere år om at Afghanistan er et utrygt land, men er ikke blitt hørt. Så går de til sultestreik for at noen skal lytte. Det fungerer! Pressa skriver. Da får de høre at de "ikke kan sulte seg til opphold". Men de sulta seg for å bli tatt på alvor!

Vann og kultur

- Hva gjorde du? Hadde det betydning?

- Vi var mange norske som var der hele tida. Vi henta vann, vi lagde provisoriske telt når politiet reiv ned de som var der, vi lenka oss sammen med afghanerne når det var nødvendig, vi var til stede som mennesker av kjøtt og blod. Om dagen kom det mye folk forbi, og de aller fleste var hyggelige. Kanskje var det en tre-fire kranglefanter. Om natta sov vi der, og vi sto og småprata på fortauet mellom gata og plassen foran domkirka. Det var fordi det noen ganger kom ukoselige folk som var dritings, som ropte "La dem dø" og skrøyt av hvor mange de ville skyte. Det var også bra at norske var med til legevakta og kunne forklare, når noen måtte dit.

- Hvorfor måtte noen til legevakta?

- På grunn av dehydrering for eksempel. Da fikk de vann intravenøst. Noen fikk etter hvert vondt i magen når de drakk vann. Det var varmt ute, sola stekte, men de frøys.

- Dere lagde konserter?

- Ja, det ble hver kveld etter hvert. Mange opptrådte på plassen der. Afghanerne syntes det var veldig oppmuntrende. De så at de ikke var glemt.

- Domprost Olav Dag Hauge og byrådsleder Erling Lae henta politiet og bad dem rive ned teltene?

- Ja, det var grusomt, og bare for å være jævlig. Det var da vi lenka oss sammen. Da legen Mads Gilbert kom dagen etter, tok han med seg TV2 og stilte Røde Kors til ansvar for situa-sjonen. Dagen etter kom telt og vann. Det var på tide - for så kom regnet. Det hadde blitt en katastrofe uten telt.

Hvem har ansvaret?

- Bjarne Håkon Hanssen og Kristin Halvorsen sa til avisene at det var sånne som deg som risikerte flyktningenes liv.

- Jeg blei så forbanna! Afghanerne satt der på grunn av en umenneskelig flyktningspolitikk og hadde behov for hjelp. De risikerte å ødelegge kroppen sin, i verste fall dø. Det vi gjorde var å hjelpe dem med vann og telt og musikk. Jeg hadde venta noe mer i hvert fall fra Kristin Halvorsen.

- Du var med på å lage et støttenettverk. Var bare venstresida med?

- Ja, når det gjelder starten. Men klag ikke over det. Gi oppmuntring. Klag over dem som ikke gjorde noe. Vi forsøkte å få med alle slags folk, også kirka. Vitsen med en revolusjonær organisasjon er å gjøre det mulig for folk å gjøre noe. Slik at den inderlige følelsen av virkelig forbannelse blir brukt til å gjøre noe konkret.

Da sultestreiken begynte, og da jeg så hvordan regjeringa holdt på si steile linje, ble jeg så sint at jeg hadde lyst til å begynne å grine. Vi må gjøre noe, ikke bare godta. Vi må ikke la overgrep skje, og vi må ikke la overgriperne slippe unna med det. Det har betydning at 50 mennesker demonstrerer utenfor kontoret til Bjarne Håkon Hanssen - det kommer i pressa, vi viser at det finnes motstand mot urettferdigheten som skjer.

Ute på gata

- Det er så fort gjort å se på organisasjoner som et mål i seg sjøl. Tenke på presseutspill, markere seg sjøl og slikt. Men når det skjer en så alvorlig sak som en sultestreik, må vi slippe det vi har i hendene og komme. Det er da vi ser hva en organisasjon er god for. Vår kamp er ute på gata sammen med de andre som slåss. Å diskutere sosialismen er fint. Men når det er sultestreik, må vi velge å gå fra studiemøtet for å hjelpe. Vi må organisere de med brennede hjerter som vil gjøre noe!

- Regjeringa kom med løfter?

- Regjeringa sa til de sultestreikende at hver og en skulle få søke om opphold på nytt, NOAS skulle hjelpe til, og nettverket til hver og en i Kabul skulle undersøkes. For hvor skulle de bo? Kabul er en by med like mange folk som Oslo - bare at det har kommet fire millioner flyktninger dit på noen få år. Den store seieren til sultestreiken var at den stansa Hanssens planer om å sende alle vekk uten videre.

Løftebrudd

- Løftene varte ikke lenge?

- De ble gjort på en mandag - og torsdag fikk vi vite at to flyktninger skulle tvangssendes fredag. Vi var flere som reiste opp til Trandum leir ved Gardermoen fredag morgen. Vi satte oss sjøl og to biler foran porten. Vi tenkte at hvis vi klarte å hale ut tida en stund, ville offentligheten få vite om det planlagte løftebruddet - og regjeringa ville måtte gi seg med forsøket på deportasjon. Vi stoppa 11-flyet. Men før 16-flyet gikk, bar politiet oss vekk i håndjern. Det tok litt tid, for vi la oss under bilene. Vi fikk 6.000 kroner hver i bot. De tok et kamera med film. Vi vedtok ikke bøtene. Det blir rettsak. Hanssen burde betale regninga - opp mot 80.000 kroner til sammen. Vi vil ikke betale for regjeringas løftebrudd.

Da vi ble arrestert, så vi bilen med de to flyktningene kjøre av sted til flyplassen. Det var trist. Men vi oppnådde å vise alle mennesker hva som skjedde.

Lekeplass bak piggtråd

Jeg gikk rundt Trandum leir. Det var merkelig. Noen steder er det områder med dobbelt piggtråd. Det var veldig uhyggelig å se en lekeplass på et slikt lite område. En lekeplass for små barn med sandkasse og lekestativ. Så her er det barn ...

- Nå er planene at flytningene skal sendes til Lier?

- Lier er en fengselsleir. Bare at i fengsel kan du jobbe. På Lier får du ingen penger. Ikke arbeid, ikke samvær med lokalsamfunnet. Isolasjon i månedsvis. Jeg er redd folk blir deprimerte og gærne. Det er jo bare gement å gjøre dette mot dem. Bjarne Håkon Hanssen skal tøffe seg. Vise FrP-vel-gerne at han er minst like hard mot flyktninger som FrP.

- Hva kan en gjøre, hvis en vil støtte afghanerne?

– Se på www.sultestreiken.net. Der er det informasjon. Det er et nyhetsbrev som kan kopieres og deles ut på skolen for eksempel. Skriv til info@sultestreiken.net og si at du vil gjøre noe. Lokale støttekomiteer er nyttige for at denne saka ikke skal bli glemt. Det må ikke bli slik at afghanerne sendes ut av landet i det stille. Afghanistan er et utrygt land. Det er krig i landet. Det er farlig for flyktningene å reise hjem. La alle afghanerne få bli!