akp.no

Klassekampen

AKP vil ikke selge avisa
til forlagskapitalen

av Pål Steigan og Jorun Gulbrandsen

akp.no nr 1, 2006


Oktober forlag (ved Geir Berdahl) og Pax forlag (ved Bjørn Smith-Simonsen) tok i januar 2006 kontakt med AKP med ønske om å kjøpe 20 % av aksjene i Klassekampen. AKP takket nei til tilbudet. Vi redegjør her for bakgrunnen for dette svaret.

AKP sendte en begrunnelse til styret i Klassekampen, der det bl.a. stod:

"Vi oppfatter forslaget fra Bjørn Smith-Simonsen som et seriøst og vennligsinnet forslag, men vi kan ikke gå med på det.

- Tilbudet priser Klassekampen alt-for lavt. Det innebærer å selge en vik-tig del av det som er skapt av aktivister gjennom en menneskealder, på billigsalg.

- Tilbudet innebærer at forlagshuset Aschehoug via sitt datterselskap Oktober skal få kjøpe seg en markedskanal og en unik presseposisjon. Vi er imot å gi store kapitalgrupper innpass på eiersida i Klassekampen. Etter Egmonts kjøp av Ny Tid er dette blitt enda viktigere.

- Tilbudet innebærer et forslag om en urimelig tilsidesettelse av småaksjonærene, som vi ikke kan være med på.

- Det er heller ikke slik at den økonomiske situasjonen i Klassekampen tvinger selskapet til å gå inn på løsninger som man egentlig ikke ønsker.

Derfor takker vi nei."

Ønske om samarbeid

Derimot ser vi positivt på invitasjonen om et samarbeid, og vi vil se på hvordan Klassekampen kan samarbeide mer med Pax og Oktober i tida framover. Det vi ikke ønsker, er å bidra til at forlagskapitalen får enda større makt over avisene. Dette er aktualisert ved Egmont/Damms oppkjøp av Ny Tid.

Nettverk og mediemakt

Pax er eid av Bjørn Smith-Simonsen gjennom selskapet Forlagsfinans. Han eier helt eller delvis en rekke andre forlag, og gjennom selskapet Forlagskonsult eier han 32,7 % av Morgenbladet, der han er styreleder.

Bjørn Smith-Simonsens eierskap i medier og forlag

Forlaget Oktober er eid av Aschehoug forlag (91 %) og har William Nygaard som styreleder. Nygaard er en av de mektigste mennene i norsk forlagsbransje og har en rekke sentrale posisjoner.

Geir Berdahl er leder av Forleggerforeningen og tok over vervet etter Bjørn Smith-Simonsen. De to sitter sammen i styret for Tronsmo.

Mads Nygaard sitter i styret for Pax. Han var administrerende direktør for Dagsavisen, som er medeier i Morgenbladet, før han nylig ble hentet til å bygge opp Dagbladets nye forlag. Mads er sønn av William.

Forholdet Nygaard - Smith-Simonsen - Berdahl

Bjørn Smith-Simonsen

Bjørn Smith-Simonsen har gjort Pax forlag til en byggestein i et lite forlagsimperium. Gjennom selskapene Forlagsfinans og Forlagskonsult eier han helt eller delvis en rekke forlag, og han er sammen med Dagsavisen og Institusjonen Fritt ord eier av Morgenbladet, hvor han er styreleder.

Hans forslag om å kjøpe en betydelig eierandel i Klassekampen, ville betydd at konkurrentene Morgenbladet og Klassekampen ville fått samme eier, og at forlagshuset Aschehoug ville kommet inn på eiersida i Klassekampen.

Stabilitet?

At et selskap med penger går inn i ei avis, behøver ikke bety stabilitet. I vår tid med raske omstillinger, omorganiseringer og eierskifter, kan en interessert eier i dag, være uinteressert i morgen. De sikreste eierne av spesielle aviser eller idealistiske prosjekter, er tusenvis av mennesker som i tiår etter tiår er villige til å stille opp for avisa, og som har vist det i praksis. Og det vil de gjøre så lenge saken eller prosjektet fortsatt stemmer overens med deres forventninger, altså grunnen til at de har blitt med så lenge.

Flere titusener

Hvor mange mennesker det er som har drevet Klassekampen siden 1969, veit vel ingen. Men det er flere titusener. Alle disse enkeltmenneskene er Klassekampens viktigste gull.

I løpet av fire måneder i 1998 ble det samla inn (kjøpt aksjer for) 5,9 millioner kroner (aksjeutvidelse). I 2001 ble det solgt for 1,4 millioner. I 2002 ca 4 millioner. (Aksjene i 2001 og 2002 var aksjer som AKP gav Klassekampen.) Altså 11,3 millioner på fem år. Et selskap som kan stille opp med tre millioner kroner, kan være ens beste venn. Men mange mennesker som kan stille opp med tre millioner gang på gang, er en enda bedre venn. Så lenge det finnes mange mennesker som vil ha en bedre verden, og avisa fortsatt stemmer med deres ønsker, vil de stille opp.

Verdi

Hvor mange penger trengs i dag for å bygge opp ei avis som Klassekampen? Schibsted ville lage "Osloavisen", brukte 50 millioner kroner og gav opp. Hvor mye er Klassekampen verdt i penger, hvis det ikke er antall pc-er en skal betale for, men for ideen Klassekampen, 35 års arbeid og alle tilhengerne? 30 millioner? 50? 100 millioner? Navnet Klassekampen, "merkevaren" Klassekampen, kjennskapet til Klassekampen, har det tatt 35 år å bygge opp. Pax og Oktober vil kjøpe 20 prosent for 3 millioner. Billigsalg, sier vi. Og dessuten et billigsalg som ville gitt forlagskapitalen en avgjørende posisjon i Klassekampen.

Formålet med avisa

AKP representerer sjølsagt ikke alle som har gitt gaver, gjort arbeid eller kjøpt aksjer for å støtte Klassekampen. Så frekke er vi ikke, at vi påstår det. Det vi forsøker å gjøre, er å ta vare på Klassekampen som KK-vennenes avis, de som har hatt og har et politisk mål for sin støtte. AKP er Klassekampens venn. Bortsett fra de nye, unge medlemmene, har antakelig alle voksne medlemmer ei lang historie som ekstremt aktive støttespillere for Klassekampen.

Klassekampen har en revolusjonær formålsparagraf: "Klassekampen skal drive en seriøs kritisk journalistikk, med allsidige og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser - samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn."

AKP støtter Klassekampens formålsparagraf. Hvis andre organisasjoner vil være med på å ta ansvar, er vi straks på talefot. AKP samarbeider mer enn gjerne med fagforeninger og andre folkelige organisasjoner om å utvikle Klassekampen. Spørsmålet om den videre utviklinga av avisa ligger nå i avisas styre.

"Balansere mot AKP"

I Morgenbladet 20. januar skriver avisas redaktør Alf van der Hagen følgende:

«Dinosaurens galskap. Forlagene Oktober og Pax vil investere tre millioner kroner i avisen Klassekampen. En slik kapitalinnsprøytning ville alle idealistiske aviser vært glade for - men ikke hovedaksjonær Jorunn Guldbrandsen. Hun takker nei, fordi forlagene er en del av "næringslivet". Dette nærmer seg galskap og er både komisk og hjerteskjærende å være vitne til. Pax og Oktober er markante kulturinstitusjoner som blant annet har bygd opp Spartacus og Tronsmo. Dagene som kommer må vise om Klassekampens redaksjon finner seg i at en av eierne er villig til å sette avisen over styr."

Rørende omsorg fra konkurrent? Vel ...

Vi er klar over at det finnes en motivasjon som ikke handler om penger til Klassekampen, men som handler om politikk, som går ut på at AKP ikke skal ha noen innflytelse i Klassekampen. AKP skal nulles ut, - 20 % mot 20 %. Det er den egentlige bakgrunnen for forslaget om å kjøpe 20 %. Vi tror faktisk ikke det målet er til fordel for Klassekampen.

Unik posisjon

Klassekampen har alltid hatt en spesiell posisjon. Nå som Ny Tid blir kjøpt av Egmont, og Morgenbladet eies av Dagsavisen/Smith-Simonsen, er Klassekampens posisjon blitt helt unik. Den er den eneste uavhengige avisa på venstresida. Det å si nei til forlagskapitalen er å si ja til å utvikle denne posisjonen, som er Klassekampens viktigste konkurransefortrinn.