Washington, Gardermoen, Brussel og Kabul: USA, Nato og Norge i samarbeid om okkupasjonen av Afghanistan. Nye norske tropper sendes til ISAF-styrken i februar og mars.
Bush: USA vil redusere antall tropper i Afghanistan. Den militære styrken Operation Enduring Freedom (OEF, se nederst) skal slankes fra 20.000 til 16.000 soldater. USA vil bidra med mindre penger til gjenoppbygging.
De første offiserene i den niende norske kontingentstaben drar til Kabul for å forberede overføringen til Mazar-e-Sharif nord i Afghanistan. Samtidig rigger den norske Battle Group 3 ned i Kabul. Noen derfra omstiller seg til å dra nordover. Forsvarsstaben forbereder å sende ytterligere mannskaper, som skal være klare i Mazar-e-Sharif i mars. Norge skal da ta over ansvaret i det mer utrygge området der.
Litt lenger vest, i Meymaneh, opp mot grensa til Turkmenistan, tok Norge i september over ansvaret for den såkalte provinsielle stabiliseringsenheten (PRT) der. Den er oppretta av USA.
Det norske ISAF-oppdraget i Afghanistan beveger seg inn i mer urolige områder og trappes opp. F-16-flyene som den norske regjeringa skal sende 12. februar, begrunnes med dette.
Mostanden mot regimet trappes opp, med sjølmordsbomber og andre angrep. Av 19 sjølmordsaksjoner siste året skjedde 13 i de 10 siste ukene. Innbyggerne i og rundt Kabul protesterer mot alle sperringene som er satt opp og hindrer ferdselen.
For et år siden avsatte president Karzai planleggingsministeren, fordi han hadde kritisert de ca 3.000 hjelpeorganisasjonene som jobber der, for å ta for mye av midlene som er bevilga til gjenoppbygging av Afghanistan. Nå kommer denne kritikken opp for fullt igjen fra opposisjonen. Motsetningene sentralt skjerpes merkbart.
Nato-hovedkvarteret la opp planene for "Fase 3-utvidelsen" av ISAF (se nederst) i desember. ISAF skal nå også inn i de seks sørlige og sentrale provinsene, der okkupantene slåss som hardest mot det som kalles Taliban. ISAF skal tilføres 7.000 nye soldater og vil da være jevnstore med OEFs 16.000. Canada, Nederland og England har sagt seg villige til å bære de tyngste byrdene. Men i Nederland vokser protestene. Spørsmålet er nå: Hvor mye av dette skal Norge dekke?
ISAFs mandat utvides også til å "avvæpne ulovlig bevæpnede grupper".
Antikrigsbevegelsen i Norge må kreve at hele ISAF-oppdraget avvikles. Verken fly eller soldater skal av gårde i vinter! Sjøl om en avvikling av okkupasjonen ikke umiddelbart vil føre til fred og framgang for landet, så er det likevel den beste veien. En ny prosess må startes ved å innkalle en ny, uavhengig grunnlovgivende forsamling, Lloya Jirga. Sivile hjelpeoppdrag og eventuelle sikkerhetsoppdrag for det internasjonale samfunnet vil da ha bedre vilkår for å kunne lykkes.
Det er stormaktene som har skapt de største problemene med sine kriger og intervensjoner de siste 25 åra.
ISAF: International Security Assistance Force. Er forankra i FN-resolusjon 1386 av 20. desember 2001, og skulle være en stabiliseringsstyrke for den provisoriske regjeringa. Ble underlagt Nato-kommando i 2003.
OEF: Operation Enduring Freedom. Direkte styrt av USA.
Bror og søster: I Norge lages det et skille mellom ISAF og OEF. Regjeringa sier de kan sende soldater og bombefly til ISAF, men ikke til Operation Enduring Freedom.
Men ISAF og OEF er i et tett samarbeid. Resolusjon 1510 i Sikkerhetsrådet fra oktober 2003 sa at ISAF kunne operere overalt i Afghanistan, og at Nato hadde kommandoen.
Resolusjon 1563 fra september 2004 sier at ISAF skal fortsette å samarbeide tett med Karzai-regjeringa, FNs representanter og OEF i gjennomføringa av sitt mandat. Vedtaket ble gjentatt i den siste resolusjonen, 1623, i september 2005. Virkeligheten sjøl viser at USA og Nato ser ISAF og OEF under ett og leder begge i kampen for å opprettholde okkupasjonen av Afghanistan.