Den nye regjeringas skatteopplegg betyr fortsatt en betydelig lettelse i toppskatten. Det de med dårlig råd kommer til å merke best, er at matmomsen øker fra 11 til 13 prosent.
Det blir en reduksjon i toppskatten på 3,3 milliarder for 2006 i forhold til 2005, mens Bondevik-regjeringa foreslo lettelse på 5,6 milliarder. Den samla effekten av mindre toppskatt og større minstefradrag er at en som har lønnsinntekt på 200.000 kroner, sparer 400 kroner i skatt, mens en som har 850.000 i lønn, sparer 10.000 kroner.
Som venta var det rein bløff da velgerne fikk inntrykk av at den nye regjeringa ville innføre økt beskatning på utbytte. Nå beholder regjeringa rett og slett Bondevik-regjeringa sitt opplegg for ny utbyttebeskatning, som Stortinget vedtok i november 2004 (mot stemmene til SV, Frp og Kystpartiet). Det innebærer bl.a. at aksjonærene fortsatt kan motta et betydelig beløp skattefritt, nemlig det såkalte skjermingsfradraget. Først deretter blir det beskatning på aksjonærens hånd.
Det nye opplegget har selskapene og aksjonærene hatt god tid å tilpasse seg. De har tatt ut enorme beløp i utbytte for å sikre at de fikk pengene ut helt skattefritt. Regjeringa fremmer altså ingen forslag som endrer på dette. Bondevik-regjeringa foreslo at aksjeselskaper skulle få fullt skattefritak for alle sine aksjeinntekter, og det ble også vedtatt i november 2004 (mot stemmene til Frp og Kystpartiet). Også SV stemte for dette. Regjeringa beholder dette systemet.
Derfor er det galt når regjeringa påstår at den har starta på en snuoperasjon. Den er fortsatt på samme kurs: De rike får mest. Som alltid.