Vigdis Vollset er arbeidsløs og snart 62 år. I forrige nummer av akp.no fortalte hun om det veldige strevet hun hadde for å få dagpenger, fordi hun en gang sa at hun hadde tenkt å gå på noen forelesninger i fritida. Denne gangen forteller hun om strevet for å få tatt to elementer av et datakurs.
Vigdis Vollset forteller: - Det er noe som heter "datakortet". Det er et internasjonalt sertifikat med sju moduler, som viser hva du har tatt eksamen i. Du tar en modul med eksamen og sertifikat, deretter neste modul med eksamen og sertifikat osv. Det er blant annet Word, Excel, internett, PowerPoint og Access.
I fjor vinter søkte jeg og fikk komme inn på et slikt kurs. Det var veldig bra, de fleste deltakerne hadde minoritetsbakgrunn og vi hadde en flink lærer.
Dette kurset mangla modul 5 og 6, PowerPoint og Access. Det var nok av økonomiske grunner. Det er nemlig slik at Aetat kjøper kurs av skolen som holder kurset, og skolen må kjøpe lisenser til elevene, - som Aetat må betale. Aetat sier at de to manglende modulene ikke er så nyttige. Men i mange stilling ledig-annonser er Powerpoint nevnt, og i for eksempel lagerstyring brukes Access. Så det er nyttig.
Vi var derfor flere på kurset som gjerne ville ha de to modulene også, og få datakortet. Skolen sa at vi godt kunne komme dit og ta eksamen, men da måtte vi lære oss det sjøl. Det kunne ikke jeg. Nå var det desember 2004.
Aetat utlyste et kurs med alle modulene i mai, men da fikk jeg jobb i en måned som jeg sjølsagt tok. Et nytt kurs med alle modulene ble utlyst fra høsten 2005. Jeg gikk til Aetat og spurte om jeg kunne få lov til å ta de to modulene jeg mangla. Jeg visste at jeg ikke kom til å få innvilga et helt kurs en gang til, og jeg visste at det kunne være litt frafall så det ble ledig plass.
Mannen på Aetat sa at hvis det hadde vært opp til ham, hadde han tatt en telefon opp til skolen og sagt at det var greit. Men nå måtte min eventuelle deltakelse godkjennes av Aetat tiltak, ellers kunne jeg få problemer med å få dagpenger.
Mannen ringte til Aetat tiltak, men sjefen for datakursene var på ferie. Mannen gav meg telefonnummeret og navnet på vedkommende sjef, og jeg skulle ringe henne når hun kom tilbake. Imens gikk jeg til skolen, Reaktorskolen, for å høre om det var noen ledig plass. En hyggelig mann skjønte poenget og bad meg sende ham en e-post med en formell henvendelse, så skulle han undersøke med læreren for kurset. Læreren sa det var OK, og at de regna med å begynne med den ene av de aktuelle modulene ca 3. oktober, jeg skulle bare ringe noen dager før og sjekke.
Så ringte jeg til Aetat Tiltak og forklarte situasjonen til henne jeg hadde fått beskjed om å ringe til.
- Nei, du må ha blitt feilinformert, sa hun. - Hva heter din saksbehandler?
- Dette er utelukkende mitt forslag, sa jeg. - Men jeg har vært i kontakt med Reaktorskolen, og det er plass.
- Men det går ikke an å bare gå ut og inn av kurs på den måten, sa hun.
- Det er bare snakk om de to modulene, sa jeg, og fortalte hvordan kursene er organisert med modul etter modul.
- Vi gjør det bare ikke på den måten, sa hun.
- Men jeg får jo ikke et helt nytt kurs, sa jeg.
- Vi bare gjør det ikke slik i Aetat, sa hun. Hun ble veldig irritert. Og jeg fikk ikke mer begrunnelse. Jeg skjønte jeg hadde gjort noe fryktelig galt ved å snakke med Reaktorskolen. Dagen etter fikk jeg e-post fra den hyggelige mannen på skolen. Han beklaga at det ikke var mulig å gjennomføre avtalen som vi hadde snakka om.
Jeg har fortsatt ikke de to modulene.
Noen ganger har jeg truffet saksbehandlere som er helt forferdelige, andre er hjelpsomme. En gang var det en saksbehandler som hjalp meg med å skrive en anke, for jeg fikk ikke dagpenger. Det hjalp ikke, men det var veldig snilt. Jeg tror de er for få ansatte, og at de har for mye å gjøre. Dessuten har det vært flere store omorganiseringer. Folk er blitt fratatt oppgavene sine, som de har utvikla høy kompetanse på, og er kasta omkring til andre oppgaver. Slikt er deprimerende og slitsomt.
Aetat skal faktisk heller ikke lenger skaffe folk jobb. De skal ikke formidle arbeid. De sier det er arbeidsgivers ansvar! Dette er noe nytt. Er folk klar over at samfunnet ikke lenger skal ha noe ansvar? Aetat skal bare hjelpe arbeidssøkeren til å bli attraktiv nok!
Men hvordan skal jeg bli attraktiv nok? Det lurer jeg på. Jeg tror det er å bli veldig fattig. Da godtar vi hva som helst.
Saksbehandlerne som møter de arbeidssøkende, er blitt fratatt myndighet og oversikt. Det finnes to avdelinger i Oslo: Aetat forvaltning og Aetat tiltak. Aetat forvaltning ligger på Helsfyr og er stedet som godkjenner din søknad om dagpenger. Aetat tiltak ligger i sentrum og er stedet som kjøper kurs. Saksbehandlerne veit ikke alltid når kursene er klare. Du må stå i kø for å spørre, for de henger ikke lenger opp oversikt på tavla. Jeg har spurt om hvorfor. De svarer at det er for få kurs til at alle som har lyst, kan gå på dem. Men det er jo ikke noe argument mot å vise hva som finnes og gi folk en sjanse til å søke.
Saksbehandlerne i Aetat tvinges inn i en rolle som motpart. En motpart som skal kontrollere og nekte. De blir ikke en venn og hjelper til dem som strever med å få seg et arbeid å leve av.
Det må jo gjøre mange ansatte frustrerte.