Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet skal sende flere F16-fly. Flyene er laget for å jage og bombe. Ikke for å transportere ulltepper.
Flyene stilles til rådighet for militære styrker under Natos ledelse. Disse styrkene heter ISAF - International Security Assistance Forces. Assistanse skal saktens gis. Men til USAs okkupasjon av og krig mot Afghanistan.
Men har vi ikke lest at den nye regjeringa skulle trekke de norske soldatene ut av Afghanistan? Ut av de militære USA-styrkene Operation Enduring Freedom (OEF)? Jo. Og slik kan regjeringa vise at den er mot militært engasjement i Afghanistan. Men så sender den soldatene til ISAF i stedet, OEF sin samarbeidspartner, sammen med jagerfly. Og slik viser regjeringa at den er for militært engasjement likevel.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen legger ikke skjul på at ISAF og OEF er samarbeidende bror og søster. I debatten i Stortinget 15. november sa hun at fly under ISAFs kommando vil kunne bli bedt om å bistå personell på bakken fra OEF. "Denne ordningen er hjemlet i en generell avtale fra 2003 om gjensidig støtte mellom ISAF og OEF. Det er en etablert praksis når det foregår mer enn én militær operasjon i et område, at disse regulerer forholdet seg imellom i en avtale."
SV er ikke noe verre enn andre partier. Problemet er hvordan det framstår. SV insisterer nemlig på at ISAF-styrkene er fredsbevarende og de eneste som har et FN-mandat, og således helt annerledes enn Enduring Freedom. Slik skjønnmales hva ISAF har som oppgave, og den militære aktiviteten får dekknavnet fredsarbeid. Dette er for SV en måte å vise at de er enig med Nato-partiene AP og SP, samtidig som de framstår som et antikrigsparti.
Venstresida i SV godtar nå jagerflyene og gjør alt den kan for å forene antikrigsbevegelsen med regjeringa gjennom å beskrive ISAF på en positiv måte.
I SV er enigheten større enn uenigheten. Venstresida er egentlig ikke i opposisjon. Kanskje det riktige er å si: Venstresida er ikke spesielt venstre.
Men SVs framstilling av ISAF er ukorrekt. Det er helt riktig som Strøm-Erichsen sier. ISAF og OEF jobber militært på lag. Begge er utstyrt med mandat fra FN. Resolusjon 1510 i Sikkerhetsrådet fra oktober 2003 sa at ISAF kunne operere overalt i Afghanistan, og at Nato hadde kommandoen.
Resolusjon 1563 fra september 2004 sier at ISAF skal fortsette å samarbeide tett med Karzai-regjeringa, FNs representanter og OEF i gjennomføringa av sitt mandat. Vedtaket ble gjentatt i den siste resolusjonen, 1623, i september 2005.
USA møter økende motstand mot sine krigshandlinger i Afghanistan og ber om økt støtte fra sine allierte. USA har jo også en annen krig å føre. I Irak. USAs bønner blir hørt. Strøm-Erichsen i Stortinget: "Det legges opp til en betydelig økning i antall Nato-styrker i ISAF. Vi må derfor forvente økte krav til nasjonene om å avgi styrker."
Så når USA sier "hopp", så hopper Norge. Hva vil SV? Hinke?