Redaktøren av den franske avisen Bastille, République, Nation (BRN), Pierre Lévy, var blant de utenlandske gjestene på Nei til EUs landsmøte, helgen 11.-13. november.
BRN er en liten avis, opplag 5000 per måned, men samtidig landets eneste EU-kritiske, full av informasjon som en ikke finner i andre aviser. akp.no har snakket med Pierre Lévy for å få en bedre forståelse av de siste ukenes opprør i franske gettoer.
- Hva er årsaken til de voldsomme opptøyene i Frankrike den siste tida?
- Jeg tror ikke at en kan snakke om en enkelt årsak, men om sammensatte årsaker. Kulturelle tilbud utenom videospill mangler. Men blant årsakene til opptøyene er arbeidsledigheten absolutt den viktigste.
- Hvor stor er arbeidsløsheten?
- Opp til 50 prosent i enkelte områder. Men la oss huske på at de som er heldige å finne et arbeid, som regel er deltidsansatt eller midlertidig ansatt. Sjansen for å finne et arbeid er minimal for de arbeidsløse. De er uten penger og uten framtid. Mangelen på penger gir grobunn for mafiavirksomhet og "underjordisk økonomi". Mangelen på framtidsperspektiv forklarer at de fleste som protesterer voldelig, er veldig unge, tolv-tretten år. De er ikke sjøl rammet av arbeidsløsheten. Men de vet at det de har i vente, er de samme levevilkår som deres mødre, fedre eller eldre søsken: Et liv uten arbeid og dermed uten framtid.
Et annet moment er at mange av de arbeidsløse kan ha utdanning nok til å delta i yrkeslivet. Men når utdanningen ikke gir beskyttelse mot arbeidsløshet, blir den sett som overflødig, og derfor settes skolebygninger i brann.
- Hvem styrer opptøyene?
- Ingen. De er raseriutbrudd uten lederskap, uten politiske eller sosiale mål. Men det er også et rop om hjelp til staten, fordi man har en slags tro på statlige tiltak som redningsplanke.
- Opplever ikke gettoene at statens rolle begrenser seg til maktutøvelse, altså politi?
- Nei, jeg tror ikke at det oppleves slik, for staten har ikke gitt fra seg det sosiale ansvaret fullstendig. Det har vært bevilget midler til fritidsklubber for ungdom, kulturtiltak osv. Slike tilbud forandrer ikke situasjonen for de arbeidsledige og deres familier, men de bidrar en del til å dempe den sosiale frustrasjonen. Men bevilgningene ble trukket tilbake, fordi Frankrike må skjære i sosiale kostnader, blant annet for å innfri konvergenskravene til Den europeiske unionen. Dermed ble fritidsklubbene nedlagt. Nå har regjeringen snudd og lovet at pengene likevel skal utbetales. Dessuten skal det bevilges flere milliarder euro, i en tiårs periode, for oppussing av boligområder.
- Er opptøyene utrykk for en mislykket integrasjonspolitikk?
- Nei, her kan en ikke snakke om integrasjon, siden de unge som protesterer jo har fransk borgerskap. De er likevel satt til side av det franske samfunnet, fordi de hører hjemme i kategorien barn og barnebarn av immigranter.
La meg tilføye at for innvandrere som ikke kommer fra EU-land og ikke har fransk borgerskap, er følelsen av å være annenrangs borgere enda sterkere. For eksempel har en marokkaner som har bodd førti år i Frankrike, ikke stemmerett ved lokalvalg. Men det har en EU-borger som har bodd der i fem år. Dette skaper selvfølgelig frustrasjon og sinne.
- Nasjonal Front og andre ønsket å sende hæren inn i gettoene for "å rydde opp". Er det fare for glidning mot fascismen, med gehør i befolkningen?
- Nei. Opptøyene er begrenset til enkelte drabantbyer. De som ikke bor der, føler seg ikke truet. Derfor er det lite sannsynlig at folk krever harde tiltak. Dessuten er ikke borgerskapet interessert i det. De er interessert i mest mulig avpolitisering av samfunnet. Til dette er EU til god hjelp. Det eneste som opptøyene har bidratt til politisk, er å skape splittelse innad i regjeringen.
- Ungdommen har altså oppnådd noe?
Pierre Lévy tar en kort tenkepause, før han fortsetter.
- Her må jeg trå varsomt. Jeg ønsker ikke å skape inntrykk av at jeg støtter de voldelige opptøyene. Men det er et faktum at arbeiderklassen i Frankrike ikke har oppnådd noen ting de siste årene. Det har ikke hjulpet med protester, streiker eller demonstrasjoner. Til gjengjeld har ungdommen i gettoene oppnådd noe med å sette makt bak ordene. Dette kan fort skape presedens.