Hovedlinjene i norsk politikk ligger fast. Den ene statsråden etter den andre står fram og gir forsikringer om det. Det blir ingen ny kurs med den nye regjeringa. Kommuneøkonomien, handlingsregelen, det samme skatte- og avgiftsnivået, privatisering og konkurranseutsetting, WTO, EØS og Nato ligger til grunn for politikken. Noen nye små svinger, ja. De er ikke å forakte. Men ny kurs? Nei.
AP-SV-SP-regjeringa vil ikke bety ei endring av kommunenes økonomi. I dag har kommunene til sammen rundt 8,5 millarder kroner i gjeld. Kommunenes sentralforbund sier at kommunene trenger 20 milliarder for å komme på beina. LO i Oslo krevde i fjor 10 milliarder som strakstiltak.
Regjeringsplattforma sier: "For 2006 skal veksten i kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter være 5,4 milliarder kroner, inkludert 225 millioner kroner i økt regionaltilskudd."
"Frie inntekter" betyr den delen av kommunens penger som ikke er øremerka til bestemte formål.
Hvis det er ei reell økning, er den ikke større enn vel én prosent. Sammenlikn 5,4 milliarder med at bladet Kapital har beregna at landets fire hundre rikeste er blitt 100 milliarder rikere i løpet av det siste året!
Kursen ligger fast også på andre områder:
Regjeringa sier "oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer". Den vil "opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå". Det betyr å opprettholde høy utvinningstakt på bekostning av miljøet.
På flere områder varsler regjeringa en privatiseringspause, men allerede tre dager etter at den trådte i funksjon, kunne avisene gi meldinger som tyder på at det ble en særdeles kort pause. Staten eier 80% av fiskefôrselskapet Cermaq. Den forrige regjeringa pluss FrP vedtok å selge statens eierandel ned til 34%. Dette kunne sjølsagt den nye regjeringa stoppe. Det vil den ikke.
Ikke nok med det. Kommunal rapport 20. oktober intervjuer kommunalminister Åslaug Haga. Hun sier der at den nye regjeringa ikke tror at konkurranseutsetting er løsninga på alle spørsmål. Nei visst. Hun sier at "den sittende regjeringa har gått for langt". Men privatisering er nok en del av løsninga, for hun sier også: "Ting skal konkurranseutsettes og privatiseres i framtiden også."
Handlingsregelen ble innført av Stoltenbergregjeringa i 2001. Den går ut på at staten bare skal bruke oljeinntekter som tilsvarer avkastninga av oljefondet. Regjeringserklæringa sier: "Vi legger til grunn handlingsregelen for budsjettpolitikken." Det har gått nokså langt når det bare er FrP på Stortinget som, sammen med en rekke organisasjoner, RV og "folk flest", sier at noe av den stadig økende oljeformuen skal brukes. De rikes 100 milliarder ødelegger ikke norsk økonomi, når de brukes for å gjøre rike rikere. Penger fra oljefondet, som brukes i kommunene, ødelegger derimot. Merkelig hvordan ulike penger har ulik virkning ...
I mai inngikk regjeringa Bondevik og AP et "pensjonsforlik" som betyr 20 prosent reduksjon av pensjonene og ei storstilt privatisering av tjenester som i dag går over folketrygda. I regjeringserklæringa heter det at at "Pensjonsforliket mellom AP, Høyre, Krf, Sp og Venstre, som ble inngått i Stortinget våren 2005, skal gjennomføres som forutsatt og vedtatt". Ingen stopp i denne kjempeprivatiseringa. Avtalefesta pensjon (AFP) sier erklæringa ikke noe om.
Lønnsmoderasjon er fortsatt det overordna i lønnspolitikken. Samme kurs som før: "Vi vil invitere til et tettere inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. For å møte konkurransen kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere." Den siste setninga betyr at norske lønninger skal være så lave at bedriftseierne blir tilfredse, når de skal ut og konkurrere i verden
Bra at det står uttrykkelig at "ingen lokalsykehus skal legges ned". De skal gjeninnføre reglene for overtid slik de var før 2003. De skal stoppe privatiseringa og konkurranseutsettinga av drift og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket. De skal reversere vedtaket om økt adgang til midlertidige ansettelser. De skal opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sjukelønnsordninga. Dette er noen av tingene som fagforeningene har fått for å støtte den nye regjeringa og inngå i et samarbeid.
AP-SV-SP-regjeringa skal administrere et kapitalistisk samfunn. Den utgir seg ikke for noe annet heller. På mange måter er denne regjeringa bedre for kapitalen enn den som gikk av. Høyre(Bondevik)-regjeringa brøyt med den politiske tradisjonen i etterkrigs-Norge når den gjennomførte endringer i arbeidslivslovgivinga uten å få med seg AP- og LO-ledelsen. LO-ledelsen kunne mobilisere medlemmene til kamp og dermed sikre nederlaget til Bondevik.
Den nye regjeringa vender tilbake til konsensuspolitikken. Det satses på at NHO- og LO-ledelsen blir enige om tiltak før de fremmes på Stortinget. Det er mer effektivt. Et grelt eksempel på det er pensjonsreformen. AP-mannen Sigbjørn Johnsen leda arbeidet med å svekke folketrygda og omdanne pensjonssystemet i sterkt privatisert retning. Til glede for finanskapitalen, og til sorg for pensjonistene. AP-ledelsen sikra seg LOs støtte underveis, og kunne til slutt trekke alle sammen i et "pensjonsforlik". Ved å gi SV taburetter, ble også dette partiet gjort stumt.
Slik er det lettere for AP-ledelsen å passivisere arbeiderklassen og deres fagforeninger, enn det er for Høyre.
I dag har de til og med klart å binde opposisjonen til roret. SV styrer landet. LO-ledelsen er fornøyd. Dette mannskapet setter kursen for Norge. Hovedlinjene ligger fast: Fortsatt vern av våpen- og oljeprofitt, forsikringskapital og de rikes rikdom. Fortsatt vern av Nato som ramme for utenrikspolitisk tenkning og handling.
Karleif Halvorsen har vært aktiv i fagbevegelsen og som revolusjonær i mange, mange år.
akp.no traff ham på gata, da de svarte og blanke limousinene til regjeringsmedlemmene kjørte forbi.
- Blir det fint for fattige nå, Karleif?
- Den nye regjeringa har nok en litt større koffert med bandasjer. Litt mer hyssing, plaster og kompresser, så de utslåtte kan leve noen måneder lenger. Men kapitalismen driver utstøting hele tida. Denne regjeringa skal administrere kapitalismen, den som alle andre. Jeg kaller den verken "rødgrønn" eller "venstresida".
- Hvorfor kan de ikke gjøre mer?
- For det første regjerer de på kapitalens nåde. Eller premisser. Vi lever i et kapitalistisk land, og da veit vi hvor makta ligger. For de andre er det verken vilje eller kapasitet i regjeringa til å tette gapet mellom rikdom og fattigdom.
- Ikke vilje og kapasitet?
- De er isolert fra livet til de fleste. De kan ikke begripe hva det handler om.