Hans Petter Sjøli har skrevet boka Mao, min Mao. Historien om AKPs vekst og fall. Vi skal kommentere en del saker som har vært mye framme i mediene.
Sjøli skriver på side 131: "Det ble i tillegg drevet en storstilt overvåking og registrering av NKP-medlemmer, av nynazistmiljøet og politiet." Fotnote 279: "En sentralt plassert kader som Kjell Skjervø bekrefter at partiet drev registrering av NKPere." Dette skal ha skjedd på slutten av 1970- og begynnelsen av 80-tallet.
AKP dreiv ikke "storstilt overvåking og registrering". AKPs uenigheter med NKP kom til uttrykk politisk. Vi kjente hverandre og hadde kraftige diskusjoner, først og fremst når det gjaldt synet på Sovjet. Her var vi bitre fiender. I andre sammenhenger kunne samarbeidet mellom AKPere og NKPere være helt ålreit.
Etter august 1968 viste det seg at deler av NKPs søsterparti i Tsjekkoslovakia gikk ærend for den sovjetiske okkupanten. Omtrent det samme gjentok seg i Afghanistan i 1979, da Sovjet inntok landet. Sovjet var også militært aktiv i flere land i Afrika. Sovjet bygde en militær helikopterbase på Svalbard. Samtidig dreiv USA militærøvelser med flytting av amerikanske tropper til Norge. Norge dreiv Nato-øvelser som gikk ut på å internere fagforeningsfolk og revolusjonære. Rivaliseringa mellom Sovjet og USA var virkelig, og vi sa det var fare for verdenskrig. I 1976 skreiv Friheten at Klassekampen dreiv krigshissing og burde forbys.
AKP sa at Sovjet var et fascistisk diktatur og farlig for Norge. Jeg tror mange NKPere oppfatta oss som det verste på jorda, for å si det svakt. Noen NKPere samarbeida med Ap-folk om å holde AKPere unna jobber i industrien. Eller de holdt AKPere unna å være med i det lokale styret i Folkebevegelsen mot EEC (den tidas Nei til EU). Vi oppfatta mange av dem som villige til å støtte Sovjet samme hva Sovjet gjorde. Jeg tenkte i hvert fall at om Sovjet angriper Norge, så ville det ikke forundre meg om det blant NKPere var noen som vil fortelle Sovjet hvor de kunne finne oss. Så tilspissa var det.
Jeg tror det er sånn som Tor Obrestad skriver i Klassekampen 27. august: Alle fulgte med på alle lokalt. Hvor var AKPerne og hva mente de, hvor var AP-folka og hva mente de, hvor var NKPerne og SV-folka osv. Å vite at det ikke var noen vits i å søke jobb der eller der, fordi du ville bli holdt ute av NKP- og Ap-folka, det var nyttig. Men dette har ikke noe med "storstilt overvåking" å gjøre. Jeg tror derfor historia til Sjøli har et dun av sannhet, men den er ikke ei høne. Det er ikke noe "NKP-arkiv" hos AKP.
Storstilt overvåking og registrering var det andre som dreiv med. Det var Arbeiderpartiet, Politiets overvåkingtjeneste - POT (nå PST), militæret, Mossad og CIA. Lundkommisjonen dokumenterte dette i en svær rapport i 1996. Disse hadde makt til å bruke opplysninger om folk, for å plage dem. Det var også meninga. Det var mange som ikke fikk jobber de søkte, enkelte arbeidsplasser var umulig å komme inn på for en revolusjonær. De fikk sparka folk fra jobben. De invaderte folks privatliv. (Se min fortelling om dette: "Hos Big brother i 30 år".)
Var det slikt AKP dreiv med? Sjølsagt ikke. AKP fotograferte sivilkledt politi som fotograferte folk i tog første mai, i tog som støtta frigjøringsbevegelser og i tog mot nedskjæringer i kommunene. Noen ganger ble bildene trykt i Klassekampen. Dette bør gjøres igjen. Politiet, i vanlige klær, fotograferer antikrigsdemonstrasjoner i Oslo nå.
AKP fulgte nøye med på hva nazistene gjorde. Det var helt riktig og nødvendig. Nazister er farlige fordi vold og dreping er en del av deres praksis. De leita forgjeves etter ledende AKPere for å plassere bomber hos dem. De sprengte en bokhandel som solgte revolusjonær litteratur og kasta bombe inn i et førstemaitog. Å kjenne igjen nazister var helt nødvendig av hensyn til folks sikkerhet. Den samme trusselen gjelder i dag.
Det burde rettes søkelys mot dem som aldri har fått flomkasteren på seg: informantene til politiet, militæret og Arbeiderpartiet. Over hele landet, i hver krik og krok, i NRK, kommuner, skoler, avisredaksjoner, fabrikker, militæret, overalt - der var de. Hvor mange? 30-40 tusen folk? Som ikke sier noe? Det er bare Ronald Bye som har fortalt noe om hva Ap-ledelsen dreiv med. Hva med de andre? Staten slenger noen tusen kroner til enkelte av dem som er blitt invadert privat, som har mista jobber og anseelse, slik at spionene og sjefene deres ikke skal bli huska på. Men at de finnes, er ikke glemt.
Helge Øgrim har sagt i Dagbladet at han for 30 år sia, da han var AKP-medlem, en gang fotograferte inni leiligheten og i papirene til daværende AKP-medlem Kjell Bygstad. Vi har ikke funnet noe belegg for at dette var et oppdrag fra noe organ i partiet. Men vi tar for gitt at det er riktig fortalt, og vi tar avstand fra handlinga. Vi forstår at Helge Øgrim har gitt Bygstad en unnskyldning. Det samme vil også AKP gjøre.
Som nevnt var det en periode med skarpe konfrontasjoner. Også fra AKPs side ble det helt sikkert brukt karakteristikker som gikk for langt og som ble opplevd som helt urimelige, særlig av NKPere som verken støtta Sovjets innmarsj i Tsjekko eller Afghanistan eller krigsforberedelsene på Svalbard. Vi beklager dette for vår del.