Vi skal glemme ord som skoleklasse, klassekamerat, klassestyrer og klassefest. 27. juni 2003 forsvant skoleklassene - med SVs velsignelse fra opplæringsloven.
Grunnskolen er i stedet delt i "trinn". Vi har førstetrinnselever, andretrinnselever osv. Nå ses for eksempel alle de 75 elevene som før var i tre klasser, som én klasse, unnskyld! - som ett trinn. I videregående skal det nå hete videregående trinn 1, 2 og 3. Trinn kan lett gi assosiasjoner til trapp, ei trapp du skal klatre oppover. Men i grunnskolen kan også trinn fort bli borte, hvis aldersblanding, som myndighetene har oppfordra sterkt til i Oslo, får videre gjennomslag. Lovteksten for grunnskolen sier ikke annet enn at skolens elever kan deles i grupper ut fra deres behov. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan dette skal gjøres, og noen kommuner delegerer videre til den enkelte skole å bestemme.
Alle vet at det er av stor betydning at læreren er der når du trenger hjelp eller veiledning. Foreldre og lærere har i alle år kjempa for å få ned klassestørrelsen. Samtidig er myndighetenes strategi færre lærere, for det er her mest penger å spare. Allerede i NOU 1991: 28 Mot bedre vitende anslo Victor Norman at det kunne spares 30 milliarder og 6.300 lærerårsverk. Han mente at antall elever per lærer i grunnskolen måtte opp.
Det er mye tallmagi ute og går når man diskuterer antall elever per lærer. Utdanningsminister Clemet snakker om et gjennomsnitt på 12,1 elever per lærer. Men hvem går vel i en gjennomsnittsklasse? Det finnes skoler i Norge med 12 elever, de har ikke bare én lærer. Og noen elever trenger så mye ekstra hjelp at de har en lærer for seg sjøl flere timer i uka.
Det er ikke sånn at opplæringa foregår i basisgrupper. Det hjelper ikke å ha basisgrupper på 15 på papiret, når elevene får undervisning med 29 andre i klasserommet, eller har forelesning i storgruppe på nærmere 60. Utdanningsforbundet har påvist at gruppestørrelsen i vanlig undervisning har økt siden 1999 (Temanotat 2005/2: Lærertetthet i grunnskolen).
Den eneste fornuftige måten å telle lærertimer på, er i forhold til de gruppene elevene får opplæring i, det som vi før kalte en klasse. Nå som det ikke lenger gjøres, opplever vi at det blir færre lærere og flere elever og nesten umulig å dokumentere.
Fleksibel skolestart betyr at foreldrene kan la barnet starte på skolen når det fyller seks år. Eksempel: Barnet ditt fyller seks i februar. Det er vanlig at hun begynner på skolen kommende høst. Men "fleksibel skolestart" betyr at hun nå kan begynne dagen etter at hun ble seks, og i den klassen (unnskyld, trinnet) som starta i august året før. Dermed blir det slutt på felles skolestart om høsten i første klasse. Oslo har drevet forsøk med dette i flere år, men det har gått tregt. Det er vanskelig å finne pedagogisk begrunnelse for fleksibel skolestart, og verken lærere eller skoleledere har helt skjønt vitsen med tiltaket. Nå har kommunen pålagt alle skoler å gi tilbud om fleksibel skolestart fra 2007. Hvorfor det?
Svaret finner vi kanskje på nettsida til utdanningsetaten i Oslo (www.ude.oslo.kommune.no) Der kan vi lese: Fleksibel skolestart er en mulighet for skolene til å skreddersy opplæringen ved å organisere aldersblandede klasser på småskoletrinnet.
Det ser altså ut som fleksibel skolestart skal være med på fremme aldersblanding i skolen. Når barna begynner til forskjellig tidspunkt, kan de jo ikke få samme undervisning. De kan plasseres i grupper ut fra kunnskapsnivå. Ser vi for oss Preben og Cecilie, 7 år, snart plassert i beste lesegruppe sammen med to-tre år eldre barn, snart klare for nasjonal prøve for 9-10-åringene på 4. trinn?
Det virker ganske opplagt at aldersblanda grupper er ei forutsetning for at noen skal kunne gå raskere gjennom skoleløpet. I Oslo bygges nå nye skoler med planløsninger som tvinger fram aldersblanding. Aldersblanda grupper er også et økonomisk virkemiddel for å fylle opp klasser/trinn til det maksimalt mulige.
Misforstå ikke: Aldersblanda grupper er vanlig i skolen, også i store byskoler, - når det er pedagogisk bra. De har også fungert lenge og godt i fådelte skoler i distriktene. En kan derfor undres over at disse aldersblanda skolene legges ned på grunn av dårlig kommuneøkonomi, samtidig som alderblanding presses fram i store byskoler, der det helt sikkert er mange barn som trenger trygge, stabile rammer for å lære. Fellesnevner: Spare penger.