Noen måneder er gått siden nei-resultatet i folkeavstemningen om EU-grunnlov i Frankrike var hovedoppslag i mediene. Nå når champagnen har tørket i glassene, er det relevant å se tilbake på rammene rundt avstemningen og samtidig forsøke å forutsi konsekvensene for grunnlovens framtid.
Valgkampen foran avstemningen i Frankrike vil bli husket som urettferdig. Også denne gangen ble vi minnet på at borgelige demokratiske regler er satt til side, når det gjelder å sikre kapitalens interesser. Ja-siden hadde ikke bare mye penger. I de tre første månedene var 71 prosent av intervjuobjektene i France Télévision (fire kanaler) fra ja-siden, 29 prosent fra nei-siden. I et opprop krevde journalister slutt på den Brussel-vennlige sensuren (NRK P2 11.05.05).
Selve EU-apparatet har uhemmet støtta ja-siden. Det ble brukt oppsiktsvekkende tolkninger av historien: "Aldri mer krig, det er det viktigste!" Joschka Fischer, tysk utenriksminister, 10. mai. (Dermed er det er ikke nazismen som er årsaken til annen verdenskrig, men nasjonalstatene som splitter europeere.)
Le Monde refererte fra toppmøtet i Brussel 22. og 23. mars med overskriften "Chirac ber europeere om hjelp til å snu nei-forspranget". For mange som husker historietimene fra barneskolen, gikk tråden rett tilbake til juli 1792 da det franske aristokratiet ba om hjelp hos europeiske likemenn mot det franske folk!
Men det ble 54,87 prosent nei ...
P2s Dagsnytt atten hadde invitert fire gjester dagen etter avstemningen: Åslaug Haga alene mot to tidligere ledere av Europabevegelsen, Inge Lønning og Reiulf Steen og en forsker fra Europaprogrammet. Program 1 (NRK 1 kl 20.30) hadde invitert den samme forskeren, EUs ambassadør i Norge og ... tidligere leder i Europabevegelsen Reiulf Steen.
Reiulf Steen var gjest fordi han er talerør for dem som mener at resultat av avstemningen vil tvinge EU i en mindre markedsliberalistisk retning. Vent og se! Nå skal EU reformeres, sier de. Denne tanken slår langt inn i venstresiden. Til og med redaktøren i Klassekampen er ikke fremmed for tanken om å reformere EU: "Det eneste naturlige resultatet av det franske nei er derfor en reforhandling av EU-traktaten." (KK 31. mai.)
Vi må regne med å se Reiulf Steen oftere i mediene i tiden fremover. Påstanden om at EU kan reformeres, er ja-sidens siste mulighet til å snu en opinion som i bunn og grunn ikke gløder for EU-medlemskap.
Vi bør vise ærbødighet for motstanderne av EU-grunnloven i Frankrike. De utfordret sterke krefter og ble utsatt for et voldsomt press av et servilt mediekorps. Et halvt år før avstemningen ville 65 prosent stemme ja! Men det ble gjort en enorm innsats: Studiesirkler, folkemøter, stand på gatehjørnet, løpesedler, utdeling av aviser i postkasser, osv. Stikkord: opplysning, opplysning, opplysning. Et godt opplyst folk trakk konklusjonen selv. Det ble nei mot alle som appellerte om å stemme ja: euro-LO, ledelsen i den mest aktive fagforeningen CGT, medlemmene og ledelsen i Parti Socialiste, dansk SV og flere.
I jubelrus er det lett å se ting større enn de er. Klassekampens journalist i Paris ser ut til å gå god for kommentarer fra jublende demonstranter som snakker om "vendepunkt" mot den nyliberale bølgen, med referanse til revolusjon i 1789 og storminga av Bastillen, ikke mindre!
Men en revolusjon er det ikke. Markedsliberalismen blir ikke giljotinert av en folkeavstemning. Å påstå at det franske neiet vil tvinge EU til noe annet enn et markedsliberalt system, slik bl.a. Reiulf Steen gjør, er å skape en villedende illusjon som kan koste arbeiderklassen dyrt. Liberalismen ble vedtatt for lenge siden - uten debatt og uten folkeavstemninger - som det grunnleggende prinsippet for unionen. "Fellesskapets virksomhet går ut på å opprette et indre marked ved å fjerne hindringer for det frie varebytte og den frie bevegelighet for personer, tjenester og kapital mellom medlemsstatene." (Romatraktaten av 25. mars 1957.)
Å styrke EU på bekostning av nasjonalstatene, med grunnloven som redskap, er på sikt en forutsetning for å sikre monopolkapitalens interesser. Derfor er ikke EU-grunnloven død. Flere sentrale EU-politikere har allerede uttalt at en bør vurdere nye folkeavstemninger i de landa som stemte nei. Men nye avstemninger er kanskje ikke nødvendig for å ratifisere grunnloven. På EU-toppmøtet i Roma 29. oktober i fjor ble det vedtatt følgende: "Konferensen noterar att om fyra femtedelar av medlemsstaterna har ratificerat fördraget om upprättande av en konstitution för Europa inom en period på två år efter undertecknandet av fördraget och en eller flera medlemsstater har stött på problem (sic!) med ratificeringen, skall Europeiska rådet ta upp frågan." (Protokoll nummer 30.)
Det er derfor all grunn til å ta på alvor overskriften i Le Figaro 30. juni: "Brussel må gå over til plan B for å redde grunnloven."