10. august inngikk den norske regjeringa en avtale med Karzai-regjeringa i Kabul om at afghanske asylsøkere i Norge kan returneres til Afghanistan, med tvang eller "frivillig". De vil komme i livsfare.
Demonstrasjon utenfor Stortinget. Ressurs- og integrasjonssenter for afghanske flyktninger i Norge (RISAF).
Ut av megafonen kommer ropet: - Deportation?!
Det kontante svaret kommer kraftig fra flere hundre røster: - Never! Never! (Aldri! Aldri!)
De afghanske flyktningene vil ikke deporteres. De kjemper for sine liv.
Hvor vanlig er det at ei regjering som asylsøkere kommer til, gjør en avtale med regjeringa som flyktningene har flyktet fra - om å sende dem tilbake? Hele poenget med FNs flyktningkonvensjon, er jo å anerkjenne menneskers rett til å være flyktninger fra landet sitt, og deres rett til å få vern (asyl) et annet sted. Flyktninger har dessuten krav på å få sine søknader behandla individuelt.
Internasjonale avtaler og regler for behandling av asylsaker er mindre viktig for den norske regjeringa enn å vise sin lojalitet til USA.
Norge deltar i USAs okkupasjon av Afghanistan. Et enstemmig storting sender soldater til ISAF-styrkene, som formelt er ledet av Nato, men som reelt inngår i USAs planer. Ingen partier på Stortinget går mot norsk krigsdeltakelse i Afghanistan. SV forsøker å framstå både som krigsmotstander og som ansvarlig regjeringsdeltaker, og er for norsk deltakelse i Natos ISAF, men ikke i USAs Enduring Freedom. Norge bidrar både med F-16-fly og spesialstyrker. "De norske soldatene står under amerikansk kommando," sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold i Stortingets spørretime 8. mai 2002. Afghanske flyktninger demonstrerer utenfor Stortinget 20. august