Stortingsflertallet har vedtatt hvordan folk skal få lavere pensjoner. Blant annet er besteårsregelen bytta ut med en alleårsregel. Heismontør og RV-medlem Terje Skog har sett nærmere på hvordan dette betyr lavere pensjoner.
Terje: Besteårsregelen er best for de aller fleste vanlige lønnsarbeidere. Med den blir din pensjon bestemt av de 20 åra du hadde høyest lønn. Du får full pensjon dersom du har jobba fulltid eller deltid i 40 år. Med alleårsregelen blir din pensjon bestemt ut fra hva din samla inntekt blir i løpet av 43 år. Da vil også dine verste år telle, altså en versteårsregel.
akp.no: Har du regna på det?
Terje: Ja. De tabellene som har versert i avisene, er misvisende av mange grunner. Når det gjelder besteårsregel, er de helt på trynet, fordi de alle bygger på den utrolige forutsetninga at du tjener like mye hvert år i 43 år! Det er det ingen som gjør. I løpet av et langt liv er det tider da det går dårlig på inntektssida og tider da det klaffer fint. For å dekke over at besteårsregelen er best, har man altså lagd tabeller der man tjener likt i 43 år.
akp.no: Nå er reformen vedtatt. Hva skal vi gjøre da?
Terje: Vi tar omkamp! Det vil si at vi skal mobilisere i folket for å få tilbake besteårsregelen og folkepensjonen slik den har vært fram til i dag. Det er Stortinget som avgjør hva slags folkepensjon vi skal ha. Men det er presset og kampen som føres utafor Stortinget, som avgjør om de tør å vedta ødelegginga av folkepensjonen videre.
Ved stortingsvalget er RV det eneste partiet som konsekvent har kjempa for å forsvare folkepensjonen. SVs representant i kommisjonen gikk med på nedskjæringene. Og nå vil SV gå i regjering med Arbeiderpartiet, til tross for at dette vil måtte bety at de skal være med på å slakte folketrygda. RV-representanter på Stortinget vil være konsekvente forsvarere av folketrygda!
I dag får du pensjon på grunnlag av de tjue beste inntektsåra dine. La oss si at du i alle disse har en helt normal inntekt med overtid og det hele på 4,5 ganger grunnbeløpet i folketrygda, det såkalte G. Da tjener du akkurat nå 264.501 kroner i året. Med en av modellene får du da 145.182 kr i pensjon.
Nå skal de innføre alleårsregelen. Gjennomsnittet av alle års inntekt er per definisjon lavere enn gjennomsnittet av de tjue beste åra. La oss anta at du - i tillegg til de tjue beste - har tjue år med bare 70 prosent av den gode lønna. Da blir snittet av førti år 224.826 kroner, og pensjonen etter den samme modellen blir 135.425 kroner. Altså nesten 10.000 kroner mindre.
I tillegg har stortingsflertallet bestemt at dersom det årskullet du tilhører, lever lenger (i snitt) enn det som er tilfellet i dag, så skal den årlige pensjonen reduseres tilsvarende (for total pensjonssum skal være den samme). En som er tjue år i dag, forventes å ha fire år høyere levealder enn de som går av nå. Det betyr at pensjonen går ned 18.000 kroner til, til 117.142.
Og når du endelig får denne lavere pensjonen, så vil den altså ikke bli oppjustert med lønnsutviklinga, men bare med halvparten av reallønnsveksten.