USAs okkupasjonspolitikk graver seg stadig djupere ned i et uføre. Ikke bare i Irak, men på flere og flere frontavsnitt. Den skaper voksende motstand og blir stadig mer kostbar for USA. Men USA valser fortsatt fram på samme kursen. Det kan bli et vendepunkt om USA møter veggen.
USA har nå snart fylt opp hele tomrommet etter Sovjets fall, fra Østersjøen gjennom Sentral-Asia til Kinas grense; den "eurasiatiske korridoren" er i ferd med å bli deres. Det mangler et regimeskifte i Hviterussland og i Iran og å få slutt på den væpna frigjøringskampen i Afghanistan. Deretter er planen å få til en politisk stabilisering og komme i gang med å høste de økonomiske gevinstene av erobringene.
Det som kan forpurre USAs planer er først og fremst motstandskampen i Irak. Til nå har de andre erobringene og baseetableringene gått relativt greit, sjøl om de har skapt grunnlag for trøbbel på mange fronter der ekspansjonstoktet har stanset opp før det er fullført. Kosovo gikk greit økonomisk, og Nato har tatt over sikkerhetsvakta der, mens USA har fått sin strategiske militærbase. Men sosialt og politisk er landet en udetonert kruttønne.
Nato-modellen forsøkes også i Afghanistan. Viktige EU-land som Tyskland er trukket inn, sammen med blant annet Norge. Men okkupasjonen er fortsatt en økonomisk og militær byrde for USA. USA har rundt 15.000 soldater i sitt Enduring Freedom-prosjekt, omtrent det dobbelte av Natos ISAF-styrke
Men det er Irak som er det virkelige problemet for USA nå. Til nå har ikke USA lykkes med å irakifisere sikkerhetsoppgavene, som er grunnlaget for å få stabla på beina et quislingstyre med en viss legitimitet innad i Irak og internasjonalt. USA har nå flere soldater i Irak enn de hadde rett etter invasjonen.
John Pike, direktør i GlobalSecurity, et forskningssenter i Washington, tegner et bilde hvor USA ikke kan minske styrkene sine betydelig før tidligst i 2007.
- Å gjøre Irak militært sjølsikra vil ta minst et tiår, hevder han, og ser for seg Irak som et amerikansk protektorat langt inn i neste tiår. Han peker også på at det som er blitt gjort til nå, har vært en fiasko. De styrkene som er trent opp, deserterer for et godt ord. Han bruker eksempler fra sist høst da en enhet på 2.000 soldater skrumpa inn til 50 etter kampene rundt Fallujah.
Derfor ser det nå ut som om USA endrer taktikk og satser på paramilitære bander som er direkte knytta til den amerikanske kommandostrukturen. Disse kommandosoldatene er tenkt rekruttert fra tre grupperinger; kurdiske peshmergas, det sjia-muslimske Badr-miljøet (som har nære forbindelser til Iran) og fra deler av det gamle Baath-miljøet til Saddam. Slik sett tjener dette til å forsterke trekket med å splitte opp landet og framprovosere interne konflikter etter en splitt-og-hersk-formel. Men det vil også binde opp USA militært på ubestemt tid.
Den andre delen av irakifiseringa, skape et legitimt politisk styre, får sin skjebnetime kommende høst. Da prøver USA for tredje gang å stable opp en regjering, bygd på en grunnlov som irakerne sjøl skal komme fram til. USA har imidlertid sagt klart ifra at denne grunnloven vil bygge på de dekretene som ble gitt den første sommeren etter okkupasjonen
Både de menneskelige og økonomiske tapene for USA er store. Per 24. mai var rundt 1.650 soldater offisielt meldt døde. Tallet er høyere dersom vi tar med de som har dødd etter hjemkomst til USA. Antall alvorlig sårede er 10-12.000, og til sammen er 30-40.000 satt ut av spill av ulike grunner. Antallet som deserterer vokser sterkt. De offisielle Pentagon-tallene i mai viser at 5133 er "fraværende uten grunn".
Mens USA fikk Japan, Tyskland og Saudi-Arabia til å betale Golfkrigen i 1991, nærmer USAs utgifter til okkupasjonspolitikken seg astronomiske beløp. 10. mai bevilga Senatet nye 82 milliarder dollar til krigen. Totalt snakker vi om 200 milliarder.
Problemene til tross, vi må ikke tro at USA har tenkt å gi opp sitt løp frivillig. Geofascismen de nå står for, får vi håpe amerikanerne til slutt tar et oppgjør med. Det som kan utløse et slikt oppgjør er at irakerne klarer å sabotere USAs kolonisering av landet deres, med de ringvirkningene det vil få.
Utfordringen nå er å støtte opp om frigjøringskampen. Meld deg inn i Komiteen for et fritt Irak, boks 211 Sentrum, 0103 Oslo, frittirak krøllalfa gmail.com. Send 100 kroner (50 for arbeidsløs/elev) til konto 0539.34.41781.
Kilde: Perry-Castañeda Library Map Collection, University of Texas at Austin - kart